Leserbrev

Båtmagasinet og fartsbåter

Jeg leser Båtmagasinet med stor båtinteresse. Jeg er ikke like godt fornøyd med alt jeg ser og leser der.
Det har vært mye fokusert på fart ved båtulykker. Unge båtførere som mister kontrollen over båten som treffer land eller andre båter i en vanvittig fart. Men leser du Båtmagasinet så skal båtene ha fart. Så stor fart at det for meg synes umulig å trives ombord i slik galskap.
Jeg kikket tilbake i noen Båtmagasiner her om dagen. Hver båt som testes skal vises i fart. Og det synes å være et kriterium for god båt.

De fleste kommuner langs kysten i Sør Norge iallfall, har redusert fart til 5-6 knop. Dette synes ikke å bety så mye. Båtene skal ha fart, om du leser disse båtbladene. Har dere testet hvordan kjerringa og ungene trives ombord i en båt hvor mindre enn halvparten av båten er i vannet, resten flyr i lufta?
Kan denne unyanserte fartstilbedelsen ha noe med at enkelte tror at båten må kjøres i full fart, uansett? Kanskje ikke, men den tause påvirkningen har sin effekt. Jeg har ferdes langs Sørlandskysten de siste 25 år. Mye har skjedd. Båtlivet har vært i endring. Fart er blitt et mer nødvendig symbol.
Rundt bålet om kveldene har det kommet mange interessante synspunkter. Gubben skryter av alle sine svarte bokser og hvor deilig det kjennes når turboen slår inn. Kjerringa derimot deler ikke alltid det synet. "I fjor bestemte jeg meg for å slutte med dette tullet, men han overtalte meg på nytt i år", har jeg hørt ei kjerring påsto. Kona og jeg driver rundt langs kysten 6-8 knops fart. Det er båtlivet for oss, å være underveis i 6-8 knops fart. Kjerringa mi har lært seg å håndtere båten like godt som meg. Jeg får ha kommandoen underveis, men hun overtar når vi skal inn til land og fortøye. Jeg ordner med vinsjen, gjør fenderne klare, sjekker baugstigen og gjør klar fortøyningstauene. Det går helt topp, men her om dagen fikk jeg beskjed fra kameratbåten at "nå får du slutte med dette tullet eller så blir vi andre også tvunget til å gjøre sånt".

Men det var det med fart. Båtmagasinet er i hver utgave med på å normalisere fart, full fart. Spesielt blir jeg lei meg når jeg ser at båtene raser i full fart i nærheten av land hvor det helt sikkert er redusert fart.
Jeg er en gammel mann som elsker båtlivet og nyter det hver sommer sammen med min kone i vår selvbygde Risør 30 AC. Nå synes jeg at unger i gummijoller har fått sterkere påhengsmotorer. For første gang i sommer så jeg en 8 fots gummijolle med 15hk motor. Den likte jeg dårlig. Men guttungen var ganske flink til å traktere jolla, men en uheldig fartsutvikling hvis dette er en trend? Den skal jo krøkes tidlig ....
Dere har et stort publikum og et stort ansvar.

Med vennlig hilsen
Hans-Johan Lauritzen

Hei Hans-Johan
Nå er det jo slik at noen liker fart mens andre liker det rolige livet i 5-6 knop. Ingen kan vel påberope seg fasiten for det riktige båtlivet siden interessene er så forskjellige. Båtmagasinet har i sin snart 25-årige historie testet og prøvekjørt båter av alle typer, både saktegående og hurtiggående, og uten unntak har vi fortalt om egenskapene til båtene. Noen er konstruert for lave hastigheter, såkalte deplasementsbåter, mens andre er planende båter bygget for forskjellige fartsområder. Produsenter har gjennom alle tider oppgitt båtenes fartspotensiale, også toppfarten med forskjellige motoralternativer. Som et seriøst båtblad har vi sett det som vår oppgave i størst mulig grad å ettergå produsentenes påstander og gjøre våre egne uavhengige vurderinger av båtene som frembys for salg. I bakhodet har vi selvsagt vår oppdragsgiver, nemlig deg og alle de andre leserne. Fart har jo ikke bare med toppfarten man kan tyne ut av en båt, men også med drivstofføkonomi og sjøegenskaper, som jo er nyttige forbrukeropplysninger. Det ville jo være meningsløst å skrive om en båt som kan leveres med to-tre forskjellige motoralternativer uten å fortelle hva det betyr, nemlig hvilket fartspotensiale de forskjellige motorene representerer. Dessuten også om det største motoralternativet faktisk passer til den båten som frembys for salg. Kanskje gir den båten en fart som er høyere enn det som er forsvarlig for skrogkonstruksjonen? Det er jo også vår oppgave å fortelle om - i forbrukernes tjeneste.

Å nevne toppfart for en båt betyr jo ikke at vi går god for at det er denne fart som skal benyttes til en hver tid. Siden du har studert Båtmagasinet nøye over mange utgaver, håper jeg også du har lagt merke til våre artikler om godt sjømannskap og hvordan oppføre seg i skjærgården - med avslappet og hensynsfull kjøring. Der er vi helt på linje med deg og dine synspunkter.

Vennlig hilsen
Hans Due
Sjefredaktør
Båtmagasinet

Kjenner du denne båten?

Thor Norling i Porsgrunn skulle gjerne vite hvor hans skøyte er bygd. Skøyta ble levert fra Norge til Bengt Winberg i Sundsvall i 1967. Den er 34 fot og bygd som lystbåt. Mulig bare skroget ble levert fra Norge og at ferdiggjøringen ble foretatt i Sverige.

Er det noen som kan hjelpe så ta kontakt med ham; Thor Norling
918 85 185

Fendere ute, huff!

Har nettopp hatt ett par hyggelige timer med siste nr av Båtmagasinet, og nå er det en ting jeg lurer på.
Journalisten som har skrevet/utført testen av Polar 20, er han helt ny i bladet eller har han bare aldri hatt båt før? ALLE som har hatt båt i noen år skjemmes enormt over å se folk farter rundt i skjærgården med fenderne ute. Det er et gammelt tegn på at man ikke er noe god båtmann. Det er det styggeste jeg ser. Samtidig er det jo et godt tegn på "latskap". Jeg ser det ofte, på alle typer båter i alle fartsområder. Jeg skjønner selvsagt at det fendres før en går til havn, men det skal vel ikke skje midtfjords? Forventer vel at bladets journalister kan dette.

Ole

Kjære Ole
I fenderspørmålet er vi helt på bølgelengde: Å gå med fenderne ute er dårlig sjømannaskap, med mindre andre, spesielle forhold taler for det. De gamle skagerakkfiskerne hadde alltid hampfenderne hengende ute på tresjektene sine. Slik var disse båtene rigget, av praktiske årsaker. Siden vi låner andres båter til våre bruktbåttester, er vi prisgitt eiernes smak og behag når vi setter en bruktbåt under lupen. På Polaren – som du refererer til – hadde eieren valgt å la fenderne henge ute permanent, slik en del gjør selv på plastsjektene, i tråd med den gamle tradisjonen. Det er mange måter å lese den uskrevne, maritime kodeks på.

Atle Knutsen

Fiskebruk og fritidsbåter (Månedens innlegg)

Fiskerne har opp gjennom årene hatt hevd på å kunne sette sine fiskebruk der de finner det mest hensiktsmessig. Med den oppblomstring det har vært de senere årene både av fiskebruk og av båtbrukere er dette et fenomen med betydelige utfordringer der fiskerne kan gjøre som de vil mens andre brukergrupper må vike tilbake. Båtbrukerne er i utgangspunktet tilbudt leder der man kan ferdes trygt. Dette er primært mellom røde og grønne staker innen kardinalsystemet, det er på anvist side av jernstenger med anvisere - og ikke minst i hvite fyrsektorer.

Men tryggheten for båtferdsel i disse områdene er helt illusorisk da sannsynligheten for å vikle seg inn i et fiskebruk mange steder er overhengende. Undertegnede var en ivrig tilhenger av nattseilas. Det er spennende, fascinerende, lærerikt og berikende på alle mulige måter. Men det å ta en nattseilas fra Koster opp til Engelsviken nå i hummersesongen vil kun være en allmenn bekreftelse på dårlig skipperskjønn da en slik seilas med tilnærmet 100 % sannsynlighet vil ende i ett eller annet fiskebruk på strekningen. Jeg har selv opplevd å seile nærmere en halvtime langs et flytegarn med fiskebåter hengende i hver sin ende kaukende på sine VHF´er om at vi må seile lengre hit eller dit for å komme rundt. Et rent apesirkus!

Vi som båteiere blir pålagt stadig nye restriksjoner. Var det ikke snart på tide at også den håndfulle mengden av yrkesfiskere (pluss hobbyfiskerne) også ble pålagt restriksjoner som gjenspeiler den tiden vi i dag lever i dag? Er det - f.eks. for mye forlangt at man skal kunne ferdes trygt i oppmerkede trafikkleder? Jeg er av den oppfatning at dette er et spørsmål som må opp på agendaen snarest mulig slik at vi alle kan ferdes trygt på havet til alle tider. Slik det er i dag er fritidsbåteierne og fiskerne på sikker kollisjonskurs der vi begge blir skadelidende. Kystverket er den instans som forvalter havne- og farvannsloven. Og i disse lovverkene er det ingen ting som hindrer ikke-konsesjonsberettiget fiske hvor enn det måtte være. Ergo er det ingen hjelp å få fra det holdet. Har ikke sjekket med Fiskeridirektoratet, men tviler det er særlig mye å hente der heller. Fritidsbåteierne MÅ stille krav om sikre leder. Hansken er herved kastet - noen som tør ta den opp?? Båtliv, Båtmagasinet, Seilas, KNBF, Redningsselskapet eller andre??

Clyde