Leserbrev

Leserbrev

Riktig svar i januarutgaven var Bud og vinnere er:

Linn Maria Sletvik,
6633 Jemnes

Kjetil Karlsnes
0283 Oslo

Per Magnus Roeggen
6530 Averøy

I både januar og- marsutgaven skrev vi så kjekt at Båtmagasinet fortsetter den populære propellkonkurransen som skal gå igjen i hvert nummer til og med novemberutgaven. Vi oppfordret leserne til å ta brillene på og finlese både de redaksjonelle sidene og annonsene. Oppgaven var å finne en propell på størrelse med et kronestykke. Og hva skjedde? Hvis du har lett og lett og ikke funnet noen propell, kan vi trøste deg med at det gjorde ikke vi heller. For propellen har et eller annet sted i produksjonen forsvunnet og den er ikke kommet med. Vi beklager en slik glipp. Samtidig har vi nå gjort alt for å sørge for at den er med denne gangen.
Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Finner du propellen og sender oss en fax, (21 30 12 59) en mail (turid.kristensen@afj.no) eller et kort om hvilken side den står på, er du med i trekningen av en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Alle som har deltatt i jakten er med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret. Lykke til!

Jeg viser til et innlegg i januarutgaven under tittelen "Hjertesukk fra en snekkeeier".
Det er forunderlig hvor mye skittkasting det går an å få inn på så lite spalteplass. Innledningen fra denne yrkessjåføren tyder på at han nettopp er blitt eier av en båt, resten av innlegget tyder på at han er konge både på land og sjø. I sine hjertesukk over oss medmennesker åpner han med å mene at privatbilistene burde tilbringe en sommer og vinter i et vogntog for å få føle hvordan det er å være han og å måtte dele veinettet med andre.
Så drar karen til sjøs, men med den forskjellen at nå er det han som befinner seg i et "lite" fremkomstmiddel. Det første han da gjør er å skyte vilt rundt seg med en injurierende mølje av menneskefiendlig mindreverdighet. Han starter rett og slett en "nabokrangel" i beste norske tradisjon. Han vil tøffe utover fjorden i solskinn og småkruset sjø og hva opplever han? Jo, heller ikke der er han alene. På en av Norges mest "trafikkerte" sjøveier.
Da kommer "de". Alltid bare noen meter unna. Alltid er det feite cabincruisere på 30-40 fot, i 30-40 knop, alltid med hjernedøde skippere, med hjernedøde/langhårete/storpuppede/blonde koner eller forloveder og begge har alltid et fårete smil. De har selvfølgelig alltid kun en tanke i hode; Å gid, hvordan går det an å være i en så liten og treg båt? Han inviterer også her det norske folk til å bytte båt slik at de kan få føle hvordan det
er å være han og å måtte dele sjøens veinett med andre. Det faller ham ikke inn at det kan være slik at de fleste eiere av store båter har hatt bl.a. en par-tre snekker og diverse andre "småbåter" i sitt sjøliv.
Etter min oppfatning ligner mannens reaksjonsmønster mistenkelig på paranoia, manisk depresjon og reinspikka misunnelse. Han vet det meste klart bedre enn alle oss andre. Jeg har derfor en bønn til deg.
Gjør oss andre den tjenesten at du mønstrer av igjen. Bli på land hvor du har du mange privatbilister som du kan la din frustrasjon gå ut over. Da kan vi andre kan tøffe utover Oslofjorden i solskinn og småkrusete sjø i våre snekker, seilbåter, skøyter og cabincruisere. Uten skjellsord, knyttede never og hatefulle blikk. De aller fleste av oss klarer det, skjønner du.

M/S "Tomboy"
LK 7484
PS. 46 fot, 38 knop og blond.

Båtmagasinet har etterlyst et godt norsk navn for den populære båttypen "walk-around". Jeg synes at det er naturlig å kalle en slik farkost for RUNDGANGER. Altså ikke gjenganger eller rundbrenner, men rundganger. Er det noen som støtter meg her, eller?
Medlem av Skiftesvik Båtforening
SVAR: Den var ikke dum. Etter å ha tygget litt på forslaget, sitter det ganske bra. Er det andre som har synspunkter på dette eller andre ideer, skriv til redaksjonen eller send oss en mail: anne.marit.klokk@afj.no
RED.

Vi som bor langs rogalandkysten har et problem om sommeren. Vi vil gjerne østover til Sørlandet og synes det er et veldig bra tiltak med Redningsselskapets eskortetjeneste. Men problemet er at man må være fire båter for at skøyta følger oss. Jeg synes det er for dårlig. Den burde gå selv om bare en båt møter opp for å få følge. Vi betaler medlemsskapet hvert år og så hender det at vi får nei. Jæren er et problem for mange nybakte båteiere og nå prøver vi å organisere oss slik at vi får følge, men det er ikke alltid like lett å få til. Et av argumentene til Redningsselskapet er at hvis det skjer noe og skøyta må dra et annet sted, blir eventuelt den ene eller de to, tre fritidsbåtene forlatt alene.
Dette er et tema jeg synes dere i Båtmagasinet bør ta opp med selskapet.
Rogalending

Her kommer en koselig historie fra en dag i begynnelsen på februar. Vi i Rogaland Lystbåtservice var på jobb ved vårt verksted som ligger på Hundvåg utenfor Stavanger. Da oppdaget vi at delfinen Flipper streifet rundt utenfor vårt område og vi ble stående og se på at den boltret seg i sjøen. En Sabb motor i en gammel livbåt ble startet opp, dette gjorde Flipper nysgjerrig og delfinen kom like bort til kaikanten.
Flipper hadde store arr etter ulykken med brannbåten "Nøkk" i Stavanger i fjor, men var ellers i storform. Vi klappet delfinen på ryggen og da snudde den seg rundt med loffene i været for å få "kos" på magen. For oss en helt utrolig opplevelse og et veldig koselig besøk. Etter en stund takket Flipper for seg og forsvant…
Rogaland Lystbåtservice

Før hver sesong diskuteres temaene barn i båt, kjerringråd mot groe og vask av vanntanken i båtmiljøer landet rundt. På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen har det vært en del runder om disse temaene i det siste, og vi tar noen innlegg vi synes hadde svært mye for seg:

Hvorfor skal unger aktiviseres hele tiden? Våre unger har stort sett engasjert seg selv. De satte igang rebusløp, sporfinnersti, svømmekonkuranse etc. som de fikk oss voksne til å være med på, så fikk vi også rørt oss. Ellers drev de med det unger gjør, badet, lekte etc. Vi passet selvfølgelig på å dra til steder det var egnet for barn, med sandstrand og andre barn. Ettersom de ble eldre kom selvfølgelig gummijolla med motor, men det var totalforbud mot å kjøre i nærheten av båtene bortsett fra til og fra. De var alltid utenfor støyområdet fra oss og andre, men alltid innen synsvidde. Også et spørsmål om å velge riktig havn.
Underveis ble de engasjert noe, for da er det kjedelig mange ganger. Imidlertid, med en skipper som "ser dårlig", god unnskyldning, er det veldig fint å få hjelp av unge friske øyne til å lese sjøkart og finne staker. Dette lærte de mye av også. Styre litt mens skipperen sjekket motor, propelleraksel etc., eller ganske enkelt lot som han tok seg en lur, var også populært.
Problemet oppstår den dagen du skal ta en tur uten unger, da lurer de veldig på hvordan du skal greie deg uten dem. Imidlertid, unger har aldri vært noe problem i båt. Våre egne unger er nå 22 og 27 år, og de vil fortsatt være med på ferie i båten, og jobber faktisk for å få det til å passe. Ellers har vi en niese på 12 år som de siste 6 årene har kjempet en kamp for å få være med på sjøen i ferien, og det er ikke nok med en uke, hele ferien vil hun med. Hun koser seg og kan etterhvert masse om fendring og fortøyning, navigering og sjøveisregler og er etterhvert til stor hjelp ombord.
Hilsen pp

Et eksempel på blide barn som koser seg om bord er dette hyggelige bildet som Torgeir Hopen har lagt inn på Båtmagasinets Internettsider på Lesernes bilder. Han forteller at familien om bord i Kragerøsnekka "Frida" tilbragte hele sommerferien i fjor langs Trøndelag- og Helgelandskysten.

Det var en gang en godt voksen herremann med en lettere grad av fargeblindhet som skulle fylle diesel på sin stolte skute, i forberedelse for returseilasen fra Mandal til hans hjemsted sør på Vestlandet. Han fylte begge tankene til topps, la skuta til kai, satte seg i bilen og reiste hjem. Helgen etter var han tilbake ombord, og la i vei nordover. Turen gikk så det ulte i 30 knop oppover Rogalands kyst til den ene maskinen ga fra seg to fortvilte host og stoppet utenfor Tananger. Motorkyndig som kapteinen var, begynte han straks feilsøkingen og fant raskt ut at 140 liter diesel på mystisk vis var forsvunnet fra babord drivstoff tank. "Her har det vært tyver på ferde!" utbrøt han, før han la kursen mot land og fikk toppet opp tankene slik at han kunne komme seg hjem.
Vel hjemme kontaktet kapteinen sin kamerat, marinaeieren på Sørlandet, og fortalte ham at det hadde vært dieseltyver ombord.
Marinaeieren syntes dette var svært trist, og lovet å sjekke opp saken. 14 dager senere var den stolte kaptein på sjøen igjen, denne gang i Ryfylke sammen med sin frue. Pliktoppfyllende og snill som hun var tok hun på seg oppgaven med å vaske opp etter lørdagsmiddagen. I det hun tappet varmtvann i vasken utbrøt hun "kaptein, jeg synes det lukter litt rart fra vannet?." Kapteinen kom til, luktet og sa "det er sikkert bare vannet som har stått litt lenge i tanken. Bare la det renne du mor, så blir det nok bedre."
For å gjøre en lang historie kort, tok det ikke lang tid for kapteinen å finne ut hvor hans 140 liter diesel hadde blitt av... I etterkant av hendelsen lærte kapteinen følgende:
En nivå indikator med velgebryter for to drivstofftanker er en for enkel løsning. (Kapteinens kommentar: "Hersens engelskmenn som ikke kan bygge båter!")
Ett rødt påfyllings lokk for diesel plassert ved siden av ett identisk blått lokk for vann er ingen god kombinasjon for fargeblinde i stressede situasjoner (kapteinens kommentar: "Hersens engelskmenn som ikke kan bygge båter!")
- Det lar seg gjøre å fjerne diesellukt og- smak fra vannet. Det tar bare veldig lang tid og krever store mengder kaustisk soda og vanntank rensemiddel, så vel som innvendig skrubbing av vanntanken. Kapteinen var heldig i og med at han hadde en vanntank av aluminium som var lett tilgjengelig, samt vannrør som ikke var av mykplast typen. Vann systemet ble flushet med hundrevis av liter med vann og lukten forsvant i løpet av ett par sesonger.

Kjetil

Fikk nylig stoffet båten en godværshelg. Som vanlig ble det tid til litt hyggelig småprat med andre båtvenner. Et av temaene var naturlig nok stoffing/groing. Jeg har aldri vært plaget av groe på skroget, men hylsa og flyndra har en tendens til å "gro ned" uansett hva jeg har smurt på. Dette ble det litt snakk om i havna, og i den forbindelse fikk jeg følgende "kjerringråd": Bland litt "roundup" (vet ikke om det ble riktig stavet) i bunnstoffet som smøres på hylsa-flyndra (og gjerne propellen). Det skal visstnok være effektivt. Nå er det jo slik at man må være "matprodusent" for å få kjøpt dette stoffet i konsentrert form i Norge, men det har kommet et nytt stoff som skal være like effektivt og det heter Rambo. Fåes kjøpt i vanlig hage/blomsterbutikker. Jeg skal teste rådet og lover å komme tilbake med en rapport til høsten.
bb