Leserbrev

Hvor er dette?

Riktig svar i marsutgaven var Stranda og vinnere er:

Lars Jørgen Vik, 6100 Volda

Kåre R. Synnes, 6040 Vigra

Kjell Koppang, 6200 Stranda

Propelljakten intensiveres

I marsutgaven startet Båtmagasinet en ny konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med november. Svarene raser inn via fax, mail (turid.kristensen@afj.no) og post, og det er tydelig at mange har satt på seg brillene og finlest bladet. Oppgaven er å finne en propell bortgjemt på en eller annen side.
Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Denne gangen er premien et flott sportsur fra Rastad med mange morsomme effekter og neste gang en kjempefin automatisk oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. I desember er alle som har deltatt i jakten på propellen med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret.
Fristen denne gangen er 20. mai og navnet på vinneren blir presentert i juniutgaven. I aprilnummeret sto propellen, som er på størrelse med et kronestykke, på side 132. Den heldige vinneren av uret er Terje A. Murberg, 4760 Birkeland . Vi gratulerer!

Redaksjonen

Han vant på Sjølyst

Under Sjøen for alle hadde vi på Båtmagasinet og Seilmagasinets fellesstand en konkurranse. Oppgaven var å fylle ut et skjema med spørsmål om hva slags båtaktiviteter publikum bedriver. Overnattingsturer eller dagsturer? Motorbåt eller seilbåt? RIB eller robåt? Og så var det noen spørsmål om hva slags båtlitteratur man koser seg mest med. Mange fylte ut skjemaene som vi har gått gjennom og fått mye nyttig informasjon fra.
Premien, en oppblåsbar vest fra Seatronic, er trukket ut og den gikk til Stian Wesøy i Lillesand.
Båtmagasinet og Seilmagasinet gratulerer!

Stort sett isfritt

Dere har en gjenganger i bladet som irriterer mange, nemlig at dere forutsetter at båtfolket tar båten på land om høsten. Viser bl.a til artikkel om bunnstoff side 62 i nr 3/mars 2001. Dere vet vel at dette er et Indre Oslofjord-fenomen (pga is)? Ellers i landet har vi båten ute (og bruker den) hele året.
Vet at dette har vært tatt opp før mange ganger, men vi ser ikke at det hjelper. Gjør noe med det for at vi som er utpå kan kjenne oss igjen. Synd at forholdet er slik for dere lager gode artikler også, og fokuserer på båtliv på Vestlandet og Nordnorge.

Tore Movinkel

Om CE – merking, kategorier og flyteprøver

På lederplass skrives det i Båtmagasinet nr. 4 om manglende logikk ved valg av kategori for fritidsbåter. Det er ikke lett å konkludere, hvilket også redaktøren avstår fra. Det er båtprodusenten som velger konstruksjonskategori og et Teknisk kontrollorgan skal som minimum kontrollere og attestere at krav i ISO standard for stabilitet er oppfylt. (for motorbåter over 6 m ISO 12217-1, for seilbåter -2, for båter under 6 m -3). Legger båtprodusenten vekt på for eksempel lave terskelhøyder og brukervennlighet i finstasen kan det hende at krav kategori B stiller ikke kan oppfylles. Kategori er i utgangspunktet uavhengig av båtstørrelse enten båten er 7 eller 15 m, men generelt vil en mindre båt (spesielt åpen båt) være lite egnet til å oppfylle krav kategori B krever.

Modul Aa angir at produsenten selV skal etablere produksjonskontroll (A) og at Teknisk kontrollorgan godkjenner stabilitet og flyteevne (a).

Utforming avhenger av konstruksjonskategori ved:
·Stabilitet
·Cocpit
·Luker og vinduer
·Konstruksjon
·Lensing
·Beskyttelse mot fall over bord

Utforming er uavhengig av konstruksjonskategori ved:
·Brannbeskyttelse
·Motoreffekt
·Maskinrom
·Gassinstallasjon
·Sikt fra førerplass

Oppslaget om test av flyteevne setter fingeren på et viktig punkt som nå er obligatorisk. Tidligere var det frivillig å bygge båten etter Nordisk Båt Standard. Blå skilt var en betryggelse siden et teknisk kontrollorgan kontrollerte båt og bedrift. Men de fleste båtbyggere hadde ikke sluttet med det når de fant ut at denne kostnad kunne spares. Jeg er enig i at Nordisk Båt Standard har fordeler fremfor ISO 12217-3 på noen områder, på andre områder ikke. På ett område tåles imidlertid ikke sammenligning, ISO standarden er altfor komplisert til at den tolkes rett når båtprodusenter selv skal teste stabilitet. Det kan de gjøre når standarden er harmonisert som europeisk norm. Uten å gå i detalj mener jeg at oppslaget er for negativt. Følges intensjonene i direktiv 94/25/EC vil det sikre at alle båter oppfyller minimumskrav, ikke at seriøse båtprodusenter har noen sikre båter og at det er så som så med resten.

Olaf Hjelmeland
Trondheim

SVAR: Tema konstruksjonskategorier har Båtmagasinet terpet på gjentagne ganger og leserne burde være informert. Når det gjelder flytetesten, taler jo bildene for seg selv.
Red

SOMMERENS

TEGNEKONKURRANSE

Det blir tegnekonkurranse i sommer også. Det er bare å spisse blyanter og fargestifter for alle båtbarn under ti år som har lyst til å være med.
Nå har du sjansen til å vinne din egen jolle. Førstepremien i tegnekonkurransen vår er nemlig en flott Pioner 235. Vi deler også ut ti trøstepremier til dem som er like ved å vinne. Du tegner sikkert ganske mye i løpet av sommerferien. Når du tar fram tegnesakene dine en dag det kanskje er dårlig vær, da skal du huske på at vi i Båtmagasinet venter spent på å få en tegning fra deg. Det kan godt være av den båten dere har og stedet dere ligger akkurat den dagen du lager tegningen. Bruk fantasien og de fargene du har i skrinet.
Lykke til med tegningen. Kanskje det blir din tur til å vinne denne gangen!

KONKURRANSEREGLER:

* Du må være under ti år.

* Send bare en tegning og skriv navn, alder og adresse på baksiden.

* Tegningen skal være fra båtlivet.

* Send tegningen til Båtmagasinet, postboks 253 1379 Nesbru innen 20. august.

*

Merk konvolutten "Tegnekonkurransen".

FJORÅRETS VINNERE: I fjor var det brødrene Espen og Torbjørn Gundersen fra Lillesand som fikk førstepremien, en rød Pioner 235 som de deler broderlig.

Æres den som æres bør

Etter mer enn 20 somre langs norskekysten, bestemte vi oss i fjor for å gå til Danmark og kanskje litt lenger. Så skjedde det – motorhavari. Spørsmålene og tankene blir mange når en ellers flott båtferie fra Risør til Flensburg plutselig bråstopper litt over halvveis, nemlig i Middelfart på Fyn. Motoren er 15 år og av et meget kjent merke!
Lokale motorfirma konstaterte at det som måtte skiftes, ikke kunne skaffes i Danmark til ønsket tid. Delene vi trengte fantes heller ikke i Norge. Etter noen timer fikk vi beskjed om at varene skulle sendes direkte fra England til Danmark med ekspress post.
Vi trengte folk til å utføre reparasjonen. Dette var i juni og ferierush i Danmark og vi ble forespeilet fire ukers venting. En eldre gjenganger i Middelfart visste råd etter først å ha påstått følgende: ”I Danmark har vi et ordtak som sier at nordmenn skal simpelthen bare hjelpes”. Han ringte et anerkjent motorfirma i byen og ga beskjed om at en norsk båt har motorproblemer. Kan dere hjelpe?
Svaret var ja. To mann foretok overghalingen raskt, effektivt og førsteklasses. Timepris? Les nøye: 285,00 kr pluss moms!!! Fire ukers venting ble redusert til ti dager takket være Jorus HMT i Stavanger og JD BAAD OG MOTORSENTER i Middelfart.
Hurra for god service!
Til sommeren vil vi sannsynligvis forsøke oss på de tyske kanaler.
Garvet båtpar

SVAR: Det er hyggelig med solskinnshistorier. Ellers har vi i dette nummer av Båtmagasinet en gjennomgang av en 15 år gammel dieselmotor som absolutt trengte det.
Red.

Test av påhengsmotorer

Jeg leser med interesse motortestene i Båtmagasinet. Jeg synes testbeskrivelsene stort sett er bra, bortsett fra på ett punkt: I tabell-oversikter er resultatene (forbruk og støy etc) alltid presentert ved toppturtall, ved -500, -1000 omdr osv. Dette er greit som informasjon om den enkelte motor, men helt ubrukelig for sammenlikning mellom flere motorer. Da må dere vise resultater for hver motor ved samme fart!
Eksempel fra nr 4/2001, Test av 115-hestere: Dere skriver i artikkelen at Evinrude har nesten samme forbruk som Honda ved 30 knops fart. Men dette er ikke mulig å lese ut av tabellene, der må en først se på fart ved de forskjellige turtall og så forbruk ved turtall, og interpolere. Tilsvarende ved støy. For meg som leser er det interessant å se både forbruk pr sjømil og støy ved de forskjellige hastigheter. Da er det uvesentlig om den ene motoren har et litt høyere eller lavere turtall.

Robert Rafn

Svar: Vi er enige i dine synspunkter og skal forholde oss til dem ved senere tester. Red.

Her er hentet noe fra diskusjonene på ”Båtplassen” på våre Internettsider www.batmagasinet.no:

Moms på båtplasser

Moms på båtplasser er en provokasjon mot båtfolket!
I Stortingets spørretime i går, slo finansminister Erik Schjøtt Pedersen fast at båtforeninger ikke ivaretar allmenne samfunnsinteresser på tvers av særinteresser! Han uttalte: ?..båtforeninger som kun har til formål å skaffe båtplasser til medlemmene, ikke anses som ideelle, og således ikke omfattes av dette unntaket (unntak for moms for ideelle foreninger og organisasjoner). Dette er en grov provokasjon mot båtfolket i Norge og et hån mot det dugnadsarbeid som nedlegges i anlegg og drift av båtforeninger!
Merverdiavgift på båtplasser generelt, og i båtforeninger spesielt, er basert på en grotesk uforstand fra Finansdepartementets side når det gjelder kunnskap og forståelse for båtforeningers formål og virksomhet, og ikke minst for båtlivets betydning for ferie, fritid og rekreasjon for nesten halvparten av befolkningen i dette landet!
Det er direkte skandaløst at Finansdepartementet ikke forstår at det ikke er merverdiavgift på utgifter! Driften av en båtforening er basert på at kostnadene til anlegget av havnen fordeles i form av at medlemmene betaler et innskudd for båtplassen, mens utgiftene til driften utlignes på medlemmene i form av en leie. Dette er fordeling av utgifter og kan selvfølgelig ikke anses som inntekter i næring! I praksis innebærer forslaget at hver enkelt båtforening må søke fylkesskattesjefen om fritak for merverdiavgift, og må i så fall dokumentere at foreningen ikke driver utleie av båtplasser som næringsvirksomhet.
I tillegg til alle andre urimeligheter i forbindelse med moms på båtplasser, kan det også innebære en urettferdig forskjellsbehandling av båtforeninger. Seilforeninger er nemlig medlemmer i Norges Seilforbund, som igjen er en del av Norges Idrettsforbund, og så sådan å anse som ideelle foreninger som er unntatt fra merverdiavgift!
Når vi ser dette med moms på båtplasser i sammenheng med det meget upopulære båtregisteret, som også en Arbeiderpartiregjering sto bak, må vi konstatere at Arbeiderpartiet nå er i ferd med å profilere seg som et båtfiendtlig parti! Merverdiavgift på båtplasser vil berøre ca. 300.000 båteiere. Ca. 2 millioner nordmenn har et forhold til båt- og sjøliv. Vi håper derfor at Arbeiderpartiregjeringen vil besinne seg i denne saken! Det er tross alt valg til høsten...
Inntil så skjer, kan vi forsikre både Arbeiderpartiet og finansministeren om at dette vil være en KAMPSAK for Båtforbundet KNBF!!! Vi kommer tilbake med mer informasjon etter hvert som denne saken utvikler seg!

Jan H. Syvertsen

En eller annen politiker (jeg så ikke hvem det var) uttalte noe sånt som: "Disse utgiftene må dekkes inn et sted. En mulighet kan jo være at vi øker momsen til 25%"
Hallo! momsen er akkurat økt fra 23% til 24%! I tillegg blir momsgrunnlaget KRAFTIG utvidet fra 1. juli. En rekke tjenester (og ikke bare båtplassen din) blir 24% dyrere over natten. Det kommer nok til å merkes!
At matmomsen blir nedsatt til 12%, utgjør nok ikke så mye når alt kommer til stykket.
Jeg synes det er litt rart at så få har engasjert seg mot dette.
Dette er alt for viktig til at Jan H.Syvertsen skal være nødt til å kjempe alene mot avgiftshysteriet.

iha

Finansministeren er ikke den eneste som har kommet litt skjevt ut! Minner om Jaglands "uheldige" formuleringer i forhold til trebåtfestivalen i Risør. Så vidt jeg vet skal mannen nå tilbake og rette opp fadesen - på en ordentlig og positiv måte.
At embedsverket i FiD mener at båtforeninger ikke er ideelle, hva kan det nå komme av?

Viser til div. innlegg her vedrørernde moms på båtplasser.
Det antydes at det finnes 3-400 000 båter her til lands. Hvis vi hadde samlet oss, hadde vi vært en viktig part i diverse saker som har med lysbåter å gjøre. Men så lenge flesteparten velger å stå utenfor et forbund, blir det bare noe skrik og skrål som det omtrent ikke taes hensyn til.
Så mitt råd er: Meld dere snarest inn i et forbund f.eks. Båtforbundet KNBF og dermed bli en maktfaktor i spørsmål som omhandler oss. Hvis ikke er jeg redd vi kommer til å bruke mye tid her på Båtplassen på å "krangle" oss innbyrdes.

Vestlending