Obligatorisk båtførerbevis: ”Umulig å håndheve”

TEKST: AMUND RICH. LØKEN
FOTO: ATLE KNUTSEN

Handels og næringsdepartementet med bistand fra justisdepartementet er i full gang med å klekke ut sanksjonsformer mot båtfolket etter at obligatorisk båtførerbevis er innført fra mai neste år. Ingen vet foreløpig hva riset bak speilet blir, men mye tyder på at vi her vil se alt fra forelegg, kjøreforbud, inndragning av beviset og prikkbelastning etter mønster fra veitrafikken.
Politiets Fellesforbundet understreker at politiet fra før har svært knappe ressurser og i liten grad har mulighet for den tilstedeværelse på sjøen som publikum foreventer.

”Skrivebordsforskrift”
Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier i en kommentar til Båtmagasinet at han frykter også forskriften om obligatorisk båtførerbevis kan bli en skrivebordsforskrift.
- Jeg har liten tro på at politiet blir tilført nok ressurser til å håndheve de nye bestemmelsene.
- Vi kan oppleve at dette blir enda en skrivebordsforskrift. Politikerne må ta ansvaret for det. De er flinke til å lage bestemmelser og forskrifter, men konsekvensanalysene uteblir. Johannessen frykter at folk mister respekt for lover og bestemmelser som ikke kan håndheves.
- Vi er ikke i tvil om at ved å sette politiet i stand til å drive effektiv overvåking og kontroll og vise synlig tilstedeværelse, vil ha stor effekt i økt sikkerhet, sier Johannessen.

Kunnskap viktigst
Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet vil ikke fokusere på ressursbruk som det viktigste i denne fasen av innføringen. Hovedpoenget er, presiserer han, å få innført ordningen, slik at viktig kunnskap ligger i bunnen for båtførere.
- Det er ingen tanke å øke politiets kontroller. Det skal tas stikkprøver for å se at folk har sitt bevis.
Det er ikke slik at førerkort for bil er innført for at politiet skal ha flest mulig kontroller. Det er bilførerens kunnskap som er avgjørende for trygg ferdsel. Slik vil vi også ha det på sjøen, sier han. Politiet er tilført større ressurser, blant annet til sivile stillinger. Det kan bety at politidistriktene kan frigjøre ressurser til andre oppgaver, som for eksempel sjøtjenesten. Det er opp til politidistriktene, sier statssekretæren.
Uvettig båtbruk, høy fart, alkohol og ulykker er argumenter som ligger til grunn for innføring av obligatorisk båtførerbevis. Nærings- og handelsministeren har gjentatte ganger karakterisert innføringen som en milepæl i arbeidet med sikkerhet til sjøs.

Klar tale
Men står det egentlig så dårlig til med adferden på sjøen? De ferskeste tallene fra Sjøfartsdirektoratet viser ikke det. Hver eneste dødsulykke på sjøen en tragedie – og en ulykke for mye. I 2008 omkom 30 menn i 25 båtulykker, men av disse kan ”bare” halvparten relateres til fritidsbåt, de øvrige fordeler seg på robot og kajakk. Båtførerbeviset blir bare pliktig for folk født senere enn 1980, altså under 30 år i 2010, som fører båt over åtte meter eller har mer enn 25 hk. Den ferske ulykkesstatistikken viser at seks omkomne var mellom 26 og 40 år (over eller under 30 år ukjent), mens hovedtyngden, 23 personer, er eldre, altså aldersgrupper som det ikke stilles opplæringskrav til. Tallene viser at yngre båtførere ikke er mer ulykkesutsatt enn eldre.

Båtkulturen synes å være på bedringens vei når det gjelder bruk av flytevest. Åtte har druknet med vest, 11 uten. I kun fire av ulykkene er det påvis alkohol. Tallet på ”fall over bord” er lavere enn på lenge, seks personer omkom på denne måten. Det lave tallet sees i sammenheng med at få av de døde i 2008 var alkoholpåvirket. 14 av dødsulykkene inntraff ved kantring. Det er antatt det store tallet på kantringer henger sammen med ulykker knyttet til kajakk og dårlig vær.

Halvparten av dødsulykkene på sjøen i 2008 skjedde i Nordland og de to trøndelagsfylkene. Det kan ha en klar sammenheng det store innslag av utenlandske fisketurister. Ni av ulykkene skjedde i innsjøer og elver.
Tross elendigheten er statistikken altså litt oppløftende lesning. Det store spørsmålet er om obligatorisk båtførerbevis ville ha gjort utslag i det hele tatt? Ingenting tyder på det, selv om Sylvia Brustad er sikker på at dette er et viktig bidrag i sikkerhetsarbeidet til sjøs. 

- To prikker til Brustad

 Innføring av obligatorisk båtførerbevis viser nok en gang at den politiske viljen er større enn evnen. Det er den enkleste sak i verden å lage en bestemmelse, eller en forskrift. Ikke en sjøfarende vil være uenig i at det er behov for orden og kunnskap i skjærgården, slik at alle kan dyrke sin fritidsinteresse i trygge former. Konsekvensene av en forskrift er derimot ikke spesielt ivaretatt. Hvilken hensikt har en bestemmelse som ikke kan håndheves? Hvilken allmenn preventiv virkning har en bestemmelse som ligger i en skrivebordsskuff? Hvilken respekt for lov og orden oppnås når det ikke har noen konsekvenser å bryte den?

Et politi som i dag glimrer med sitt fravær skal om ett år plutselig være allestedsværende. Er det realistisk? Neppe. Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, er med rette oppgitt over alle forskrifter og bestemmelser som kommer påløpende bånd, uten omtanke for hvordan alt sammen skal forvaltes. Dette er i ferd med å utvikle seg til et stort problem, sier han.

Det er lett å hevde at det ligger en skjult agenda hos fellesforbundets profilerte leder som driver konstant jakt på ressurser, men i denne saken synes virkeligheten nokså åpenbar. Sjøtjenesten er ikke noen prioritert oppgave noe sted i landet. Antall tjenestemenn på sjøen står på ingen måte i forhold til antall fritidsbåter. Det kjempeløft som må til for å håndheve den nye loven, som blant annet innebærer at båtførerbevis kan inndras, er langt, langt unna. Storberget får si hva han vil, men enda en pålagt politioppgave er i ferd med å bli tilrettelagt for skrivebordet, og intet annet.
De siste tilgjengelige tjenestemennene ser ut til å vokte horekundene, men de befinner seg neppe mellom holmen og skjær.

Amund Rich.Løken
reportasjeleder