På Kaikanten

Bandene trekker vestover
Båtfolk vest i landet; vær obs! Motorbandene trekker vestover, skal vi tro Gjensidige forsikring. Mens tallet på tyverier av båtmotorer i Norge har gått betydelig ned, er utviklingen dessverre motsatt på Vestlandet. I fjor ble det stjålet 600 båtmotorer til en verdi av 30 millioner kroner. Både Hordaland og Møre og Romsdal nådde fjorårets tall tidligere i år, mens Sogn og Fjordane har hatt en dobling fra i fjor.
- Trist utvikling, sier informasjonsansvarlig Arne Voll (bildet) i Gjensidige. Han mener økt fokus på fenomenet øst og sør har fått organiserte kriminelle til å kaste seg over ubevoktede småhavner vest i landet. Politiet har tatt noen bander, og alt tyder på at båtmotorer var tiltenkt det illegale markedet i Øst Europa.
- Gjør det maksimalt vanskelig for tyven. Montér GPS-sporere på dyre motorer, securmark og lås med skikkelig kjetting, sier Voll.
Den triste tyveristatistikken fra Vestlandet legger en liten demper på dem ellers så hyggelige tallene fra Gjensidige. Riktignok har det vært nesten like mange skader på båt i år som i fjor, men erstatningene er redusert med 7%.
- Positive tall, tatt i betraktning det dårlige været, til og med storm, som fant sted sør og øst i landet. Det var grunn til å frykte store utbetalinger, men det skjedde heldigvis ikke, sier produktsjef Robert Skar i Gjensidige.

(Bilde av mann ved utenbordsmotor)

10 Volvo-havarier i år
Ser at noen ivrige lesere på debattsiden (www.batmagasinet.no) kjefter på bladet for ikke å følge motorhavariene til Volvo Penta. Det er litt urettferdig, for bladet holder seg jevnlig ajour med blant annet produsenten i Göteborg. Kommunikasjonsdirektøren hos Volvo Penta, Mats Edenborg, har gitt oss den siste statusen. Han er litt fornøyd med at det i år er rapportert færre tilfeller av injektorproblemer. Første året var tallet ca 30, i fjor en halvering, og i år ti havarier. Men Mats har ikke noen god forklaring på hvorfor trenden er nedadgående, for sannheten er at Volvo Penta ikke har gjort noen store gjennombrudd i jakten på årsaken.
- Vi jobber videre med tekniske undersøkelser. Vi vet akkurat hva som skjer med motorene når uhellet først inntreffer, men den store konsentrasjonen av tilfeller i Norge er en uløst gåte, sier han. Undersøkelser av dieselen, som fortsatt pågår i samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt, har ikke gitt nye svar.

(Bilde Volvo-havari)

Mye lavere forbruk
Kommer Volvo Pentas IPS noen gang med versjoner egnet til mindre båter? Det vet vi ikke, men sikkert er det at IPS utvikles for stadig større båter, helt opp til 100 fot. Drivkraften for videreutviklingen ligger ikke bare på enklere manøvrering, også på forbruk. Besparelsene er faktisk formidable, mellom og 30 og 50 % sammenlignet med strak aksel. Volvo Penta har derfor ikke bare kastet sitt lys på fritidsbåter, men også kommersiell sjøfart, patruljebåter, passasjerbåter og losfartøyer. Der budsjettene kanskje teller mest.

(Bilde IPS)

Med årer som våpen
Først litt moral; du skal ro med årene, ikke slå! Ei stakkars dame måtte til sykehus etter å ha fått seg et skikkelig åreslag i Tennesundet mellom Sør-Herøy og Tenna forleden dag. Det hele skjedde da kvinnen sammen med en mann skulle ut på fjorden i sin 15 foter for å dra garnet. En kjenning av paret ville være med, men han ble avvist fordi han var i en tilstand ikke egnet for båtliv. Det fant han seg ikke i, og la beruset av gårde etter i sin egen 15 foter. Han satte kursen mot parets båt og traff midtskips. De to mennene begynte å slå etter hverandre med årene, og det var da kvinnen fikk et slag av det ene årebladet. Heldigvis ble det ingen drukningsulykke, men det ble sykehustur på kvinnen, og en tur til lensmannskontoret i Herøy for den innpåslitne gjesten, melder Helgeland Arbeiderblad.

En skikkelig laaang, en
Hvor lang kan en Scand Baltic egentlig bli? I utgangspunktet er den 29 ærlige føtter, men forleden dag kom vi over denne 33-foteren. Den er bygget på både oppover og akterover. Ikke et vondt ord om håndverket, det skal i følge nåværende eier være plettfritt. Heller ikke et vondt ord om sjøegenskapene, den oppfører seg eksemplarisk i fjorden, fortsatt i følge eieren. Men den har unektelig endret en del karakter, den klassiske Baltic´en.
Saken er vel et bevis på at noen ildsjeler og entusiaster gjør mer ut av båtene sine enn andre. Mens de fleste nok hadde investert i en noe større båt, valgte altså denne et selvbyggerprosjekt utenom det vanlige. Den skal selges, så den som ønsker seg en ekstra laaang Baltic har nå muligheten.

(bilde forlenget Scand Baltic)

Byssegutten ble rormann
Kokkebølla Hellstrøm har satt mange kokker på båten i sin tid som diktatorisk TV-kjendis. Forleden tok han båten selv i bruk. I innslaget om Café Neptun i Son steg han i gradene fra byssegutt til rormann i en Marex 350 CC, i et forsøk på å overbevise de driftige caféjentene om å satse på båtfolket som en viktig målgruppe.
Vi hadde en flue på veggen, for ikke å si en mann godt skjult for kameraer og mikrofoner på badeplattformen. Han forteller med begeistring at superkokken også utforsket byssa om bord – og hadde mye godt å si om både armsleng og praktiske løsninger.

(Bilde Hellstrøm til rors)

Når bilbåt blir båtbil
Her er løsningen for deg som fortsatt slikker sår etter finanskrisa - og ikke har råd til både en bra bil og en bra båt. Kjøp begge deler. Det vil si, kjøp en bil som også er en båt eller om du vil; en båt som også er en bil.
Selvsagt heter den WaterCar og selvsagt er den amerikansk. En jetmotor sørger for god fremdrift på sjøen. Ved vannkjenning heises hjulene inn, og omvendt ved landkjenning. Den er flat som en pannekake under, derfor trolig lite egnet i høy sjø, men sikkert utmerket for en liten fisketur på morgenkvisten. Hold imidlertid orden på alle papirene; båtførerbeviset, førerkoret, vognkortet - og fiskekortet. Og et lite tips til deg som vil unngå parkeringsvaktene; legg båten i sjøen og kast fortøyningstrossa rundt p-automaten oppe på brygga.

(Bilde av båtbil)

Har du hørt eller sett noe, eller kanskje har du en liten historie eller et morsomt bilde du vil dele med andre?. Send det som e-post til; amund.r.loken@batmagasinet.no. Vi venter her på kaikanten.