Plast på tre - holder det?

19901998

PLAST PÅ TRE

HOLDER DET?

JA

Åtte år er gått siden Båtmagasinet skrev om plastarmering, en lite prøvet, men mye omtalt restaureringsmetode. Den første trebåten i Norge ble den gangen "epoksyfisert" i sin helhet. I disse dager sjøsettes båten "Fjordbris" på Nesøya og er fin form.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK

Vinteren 1990 kjøpte byggmester Svein Lund i Sarpsborg en 28 fots Furuholmentegnet mahognibåt fra 1950 som var i en ganske bedrøvelig forfatning. Skroget hadde sprekker, ødelagte bord og en god del råte. Lund hadde eid flere båter og drømmen var også for ham å eie en skinnende blank teak-og mahognibåt akkurat i den stilen. Han hadde hørt og lest om epoksybehandling av eldre trebåter i USA og mente at plastarmering var tingen hvis han bare fikk treverket tørt nok.
Han bestemte seg for å "hermetisere" skroget med epoksy både utvendig og innvendig og legge duk under vannlinjen, og Øivind Johansen i Borg Innredning påtok seg noe nølende jobben. Ved hjelp av byggtørkere var fukten i skroget nede i 6-7%, men Johansen var likevel skeptisk til å tette skroget helt.
Båtmagasinet presenterte prosjektet som det første i sitt slag i Norge. Hempel var tidlig inne i bildet med en oppskrift på hvordan jobben måtte gjøres og hadde produktserien for prosessen. Alt arbeid ble utført grundig og nøyaktig og da Båtmagasinet siste gang så båten, var skroget ferdig utvendig og innvendig. Noe innredning og motor manglet og båten skulle sjøsettes sommeren 1991.

Sprekker i dekket

Vi kontaktet Svein Lund etter fem år for å spørre om tilstanden. Han var ikke særlig optimistisk. Var nok gått litt lei. Dekket var nemlig sprukket litt opp på grunn av de gamle natene som burde vært skiftet før epoksybehandlingen. Båten var blitt nedprioritert i familien og var kanskje blitt Sveins dårlige samvittighet. Derfor solgte han den for to år siden til en som kastet seg over denne vakre båten med stor iver og ny giv.
Knut Johannson i Asker reagerte på Svein Lunds salgsannonse og tente på alle pluggene da han så "Fjordbris". Det som Lund trodde var en amerikansktegnet båt, viste seg å være en Furuholmen-konstruksjon, bygget hos Julius Roland i Kristiandsand i 1950. Knut Johannson bor i strandkanten på nesøya og spiller golf på Ostøya. Båten var perfekt som transportmiddel i nærmiljøet og han tok utfordringen med å fullføre restaureringsprosjektet og videreutvikle båtens potensiale på strak arm. Han rullet også opp båtens historie og fant ut hvem de tidligere eierne var.

Raskere skrog

Oslo Trebåtbyggeri laget ferdig innredningen etter gamle tegninger. Dørkene kom på plass og de monterte motoren, en noe brukt GM V-åtter bensinmotor på 270 hk. Skroget ble dessuten forsterket med to seks meter langsgående bjelker. Knut Johannson hadde båten hjemme i garasjen i fjor vinter og monterte alle instrumenter og la opp det elektriske anlegget på fritiden.
Da "Fjordbris" ble sjøsatt på våren i fjor, var den et praktfullt syn og båteieren var ikke så lite stolt. Han var imidlertid ikke fornøyd med fartsegenskapene. Båten gjorde 22 knop på maksfart og fortere var den ikke konstruert for å gå, - uansett motorkraft. Konstruksjonen tålte ikke høyere fart. Derfor ble skroget forandret på høsten i fjor.
Etter diverse beregninger og testkjøringer gjorde Holmen Yachtverft om undervannsskroget ved å plusse på litt og rette ut bunnens krumme linjer i akterpartiet. Ved å fylle ut og spisse hjørnene akterut, samt å legge på en skarp langsgående list på hver side som starter omtrent på nivå med midten av aktre vindu i vindskjermen, gjorde båten, etter en del turer opp og ned av vannet, ti knop mer.
-Når jeg nå i år setter på en ny litt større propell på 18 tommer, vil båtens gange bli enda mer harmonisk og jeg vil oppnå en bedre marsjfart, sier Knut Johannson.

"Fjordbris" historie

"Fjordbris" som man trodde var amerikanskkonstruert, er en Furuholmen. Den store norske båtkonstruktøren hadde vært i USA og på en del av hans tegninger var det engelske mål. Julius Roland bygget denne båten på bestilling fra skipsreder Tørres Bendixen i Kristiansand som eide den til 1967. Etter det har den hatt to forskjellige eiere i Fredrikstad før Svein Lund overtok i 1990. Opprinnelig har båten vært utstyrt med en Grey motor på 50 - 70 hk.
Knut Johansson gjorde et valg da han kjøpte "Fjordbris". Han innså at finishen i dekket ikke var 100 prosent, men at svært mye var intakt i sin originale form, og han ønsket å beholde båten slik. Det var gjort meget grundig pussearbeid før båten i sin tid ble epoksybehandlet nøye utvendig og innvendig og han mener at båten i dag er "vedlikeholdsfri" på nivå med en glassfiberbåt. De steder båten ikke var lakkert innvendig, har han lakket nå. Rattet er originalt, men insrumentene er nye - kjøpt i USA. Nye hvite puter er laget hos Seasit i Kristiansand og kalesjene er nye

"Hermetiseringen"

Hvordan har trebåten "Fjordbris" skiftet ham og fått en annen substans? Hva skal til av materialer, arbeid, kroner og tålmodighet for andre båteiere som tenker på å gjøre noe tilsvarende? Vi skal gå gjennom prosessen som Hempel i sin tid anbefalte for "Fjordbris", en jobb som ble påbegynt i 1990 og som nå er fullført. Båten får sin andre sesong på vannet i sommer og det ser ut til at den omtalte "hermetisering" har vært vellykket.
1. Først ble alt treverket slipt helt ned med håndsliper. Det dreier seg om mahogniskrog, tekadekk og eikespanter.
2. Noen bord ble skiftet.
3. innredningen var fjernet og innvendig brukte man 15 liter malingfjerner av den typen som ikke misfarger treverk.
4. To byggtørkere tørket ut treverket til fukten var nede i 6-7%.
5. Skrog og dekk ble tørket med glassfiberavfetter.
6. Sprekker mellom bordgangene ble påført Sealer 599 som etter minimum 4 og maksimum 8 timer under vannlinjen sparkles med en blanding av 1:1 Hempadur Epoxy Filler og Hempadur spesiallim tynnet med ca 25% Tynner 888. På dekk og fribord ble det sparklet med en blanding av trespon og Hempadur spesiallim. Sparkelmassen ble slipt ned og jevnet etter at den var tørr og sprekkene var tettet.
7. Sealer 599 ble påført overalt i et jevnt og tynt strøk.
8. Etter 2-3 timer påføres et strøk Hempadur spesiallim tynnet 25% med 888 tynner.
9. To strøk til påføres når det første er litt klebrig (ca. en time) og under vannlinjen rullet man Versatex duk ned i limet. Partier med umettet duk påføres ekstra strøk lim og rulles ut. På fribord og dekk påførtes to strøk Hempadur lim tynnet med 25%. Slipes når det er tørt. Så flere strøk med Poly Klarlakk 505 med puss mellom. Minimum tre lakkstrøk.
Under vannlinjen ble det etter at duken var lagt i og limet var tørt, sparklet med en blanding av lim og epoksy Filler i forholdet 1:1. Overflaten ble slipt jevn og primet med to strøk Light Primer og to strøk bunnstoff (Mille Dynamic).
Skrogsidene og bunnen innvendig ble behandlet som ovenfor etter punktene 5 - 9. Innvendig var det mye vanskeligere å komme til overalt på grunn av alle krokene, men det ble i sin tid tettet overalt med epoksy, og stedene som Borg Innredning i sin tid ikke kom til med lakkosten innvendig, har Knut Johansson lakket nå.

Eksperter i dag

Det var i sin tid Cato Annweiler hos Hempel som laget oppskriften på plastarmeringen av "Fjordbris". Hans kommentar i dag, åtte år senere, er at Hempel har trukket seg ut av dette markedet og overlatt "epoksyfiseringen" til spesialfirmaer som West System og Asdal Trading. Man er i dag kommet lenger både med utvikling av duk, lim, natemasse og spesialprodukter for denne type restaureringsjobber.