Praktisk: Landstrømkabel

Navlestrengen

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
Landstrømkabelen er blitt like selvfølgelig som fortøyningstau og fendere om bord i båten. Man har ikke før klappet til kai, før jakten på et strømuttak begynner. Dette har selvfølgelig sammenheng med at vi har begynt å fylle båtene våre opp med ting og tang som krever mye strøm; TV, video, datamaskiner, belysning, varme og varmtvann. Forbruket av strøm er nesten som hjemme. Landstrømkabelen er nærmest blitt båtens navlestreng. Men i motsetning til navlestrengen er det ikke så lurt å klippe den.
Kontaktvansker
En godkjent landstrømkabel er en skikkelig gummikabel, hvor det i den ene enden sitter en ”hunnplugg”

som skal inn i båtens strøminntak, som igjen er koblet til sikringer som fordeler seg til batterilader, varmtvannsbeholder og strømuttak (stikkontakter) i båten. I andre enden av landstrømkabelen er det som regel en 3-pinns rundstøpsel. Dessverre er det ikke sikkert denne passer i stikkontakten som står på kaien. Den kan like gjerne være en vanlig stikkontakt med 2 pinner og jording. Noen steder kan det også være 3-fase-stikkontaker. Dette er ikke så vanlig i gjestehavner, men kan forekomme på mer kommersielle kaianlegg.
La oss rydde litt opp i begrepene: På trefase-kontaktene er det fire plugger. Tre av dem er til vanlige strømførende ledere, mens den fjerde er til jording. 3-pinns rund-støpsel og -skjøteuttak er til enfase, som altså er to vanlige ledere og en jordledning. Vanlige støpsler, slik vi har hjemme, har to pinner til strømførende ledninger, mens jordingen er festet til en ”bøyle” i kontakten. Støpsler uten jording skal aldri brukes utendørs. For ordens skyld – tofase finnes ikke. Det kan også være greit å minne om at stikkontakten er den del som sitter fastmontert i skap eller på vegg. Støpsel er ”hannpluggen” som stikkes inn i stikkontakten. Skjøteuttak er en ”hunnkontakt” som sitter på kabelen.
Overganger
For å være sikker på at du skal kunne koble deg til strømuttaket på kaien, kan det være greit å ha et utvalg overganger. De kan enten kjøpes ferdiglaget, eller du kan lage dem selv. Før var det slik at man overhodet ikke hadde lov å gjøre noe som helst av elektrisk arbeid selv. I dag er reglene enkelt sagt slik at du har lov til å ”mekke” på elektriske ting som ikke er fastmontert. Det vil altså si at du ikke har lov til å legge kabler og montere stikkontakter hjemme, men du har lov til å montere støpsler, lage skjøteledninger og så videre. Men selv om du har lov til å gjøre dette, skal det utføres fagmessig.
Den enkleste overgangen er et ferdigstøpt adapter med plugg for å gå inn i en vanlig stikkontakt og uttak for rund, 3-pinns kontakt i andre enden

. Ulempen med denne er at det i praksis er lett å glemme den igjen. Man kan ellers kjøpe, eller lage en tilsvarende overgang med et stykke ledning mellom de to pluggene

– mellom vanlig støpsel og 3-pinns rundt skjøteuttak. Det kan også være greit å ha en overgang fra trefase til enfaset rund skjøtekontakt

, eventuelt også fra trefase til vanlig 2-pinns skjøtekontakt. Når du åpner trefase-kontakten vil du se at det er fire pinner. En av dem er jord (skiller seg ut fra de andre og merket med jordingstegn). Her skrur du fast den gul/grønne ledningen. Det er likegyldig hvilke av de tre ledige du velger til de to andre ledningene. Det vil altså være en ledig kontakt igjen

. Med disse overgangene vil du oppnå kontakt de fleste steder. Har du i tillegg et forgreiningsadapter vil du kunne ”snike deg til” strøm selv om alle kontaktene på kaien er opptatte.
Skjøteledninger
Selv om landstrømkabelen normalt er ganske lang, gjerne 25 meter, vil man likevel av og til oppleve at den ikke strekker til. Det må skjøteledninger til. Greiest er det da å ha en skjøteledning i samme kvalitet og dimensjon (3 x 2,5 kvadrat) med rundkontakter i begge endene. I praksis bruker mange vanlige skjøteledninger, med 2-pinns kontakter. Du må da ha overganger fra rundt støpsel på landstrømkabelen til 2-pinns kontakten på skjøteledningen

. Kanskje må du også ha en overgang for å få den ”vanlige” skjøteledningen til å passe i stikkontakten på kaien

. Uansett hvilke skjøteledning du bruker skal den altså ha samme dimensjon som landstrømkabelen, og den skal være av gummi eller tilsvarende materiale. De billige plastledningene egner seg kun for bruk innendørs. Salt, sol, kulde og olje vil ødelegge plastledningene. Det skal også være støpsler og skjøtekontakter for utendørsbruk

. Både kabler og kontakter for utendørsbruk er merket med IP44. Ha litt god lengde på skjøteledningene, og unngå mange korte ledninger. Bruker du en kabeltrommel

skal du merke deg at dersom den belastes en del (om du for eksempel har varme om bord), så skal den rulles helt ut. Om du ikke gjør det, kan det oppstå varmgang, og kabelen i trommelen vil nærmest fungere som en spole. Bruker du vanlige kontakter kan du bruke en tett boks rundt kontaktene. Disse beskytter kontaktene mot slag og fukt, og du får kjøpt dem for en billig penge. De fungerer dessuten slik at du ikke trekker kontaktene fra hverandre om det blir strekk på kablene, eller om du snubler i den på kaien

. Om du ikke har en slik kan det være greit å slå en båtmannsknopp på kabelen ved skjøten

. Rundpluggene er laget slik at de holder sammen med ”mottakere” mellom lokk på skjøtekontakt og støpsel

.
Elementær elektrikerlære
Det er ingen heksekunst å lage overganger og skjøteledninger selv. Men det er altså viktig at det gjøres skikkelig. Når du tar av den ytterste isolasjonen av kabelen skjærer du forsiktig med en skarp kniv. Pass på at du ikke skader ledningene inni. Lederne inni kan avisoleres med en kniv eller en avisoleringstang. Pass på at du ikke kutter kordelene (kobbertrådene). Klipper du for mange av kordelene vil de kunne oppstå varmgang i kontakten. Kobbertrådene tvinnes

, og gjør du deg ekstra flid kan de også loddes. La alltid ledningene være litt for lange, slik at de ikke ligger i strekk. Det aller viktigste er at jordingen, som alltid er gul/grønn ledning kobles mot jord i støpselet/skjøtekontakten. Jord er alltid merket med et tegn som ser ut som et lite juletre, og jordingskontakten skiller seg fra de andre. Faktisk kan det være ganske farlig om du kobler denne feil. De andre lederne i kabelen kan være i forskjellig farge. Det betyr ingen ting hvilke av disse du kobler til kontaktene. I motsetning til likestrøm (som på batteriet) kan ikke vekselstrøm kobles mot feil pol. I støpslene/skjøtekontaktene er det alltid en strekkavlaster. Det er viktig at denne skrues godt til rundt den ytre kappen på kabelen

. I motsatt fall risikerer du at kabelen slites ut av støpselet eller skjøtekontakten

.
Vedlikehold
Er du usikker på om jordingen er i orden på landstrømkabel og skjøteledninger kan du enkelt kontrollere dette med et voltmeter/multimeter eller en enkel spenningstester med lysdioder. Mellom fasene vil det være mellom 220 og 240 volt. Om du da måler mellom en av lederne og jord vil det, dersom det er 220 volt, være 127 volt. Ved 240 volt vil spenningen mellom leder og jord være cirka 138 volt*

. Denne enkle testen viser om jordingen er i orden, men sier ellers intet om landkablenes tilstand. De fleste av oss har vel opplevd å miste landkabelen på sjøen (heldigvis vanligvis den enden den ikke står spenning på). Dette kan naturlig nok føre til at det irrer i kontaktene. Med jevne mellomrom kan det være greit å åpne alle kontakter. Kontroller at alle skruer er skrudd godt til, at det er gode kontakter, og at det ellers ikke er noen skader. Er du usikker kan du skru kontaktene fra hverandre og rengjøre med 5.56 eller tilsvarende

– også kalt elektriker på boks. Klipp av en bit av kabelen, ta av isolasjon og sett det hele sammen igjen. Du kan også jevnlig gå over og inspisere kablene for skader. Småskader på den ytre isolasjon kan repareres med elektrotape.

Overganger for alle behov

* Regnestykket er at det mellom leder og jord skal være spenningen del på roten av 3, altså 220 volt ÷ √3 = 220 ÷ 1,732 = 127 volt.