Praktisk talt: Sjelden dame restaureres

Sjelden dame restaureres

Hallo Taco

Jeg har en 24 fots Gideon Forslund racebåt. Med hardchine, mahogniskrog, mahogni og oregonpine dekk, original Chris-Craft småblokk 220 hesters motor. Båten er med i matrikkel til svenskenes MYS. Det er kun bygget tre slike båter. Båten kom til Norge for tre år siden i meget dårlig stand. Den hadde plast vindskjerm som jeg vil bygge tilbake til den originale trevindskjermen. Har du noen råd til meg om restaureringen av en slik sjeldenhet?

Jan Marcussen
Tvedestrand
SVAR:
Dette er en stor jobb tydeligvis og jeg kan gi deg noen kjappe råd ut fra det lille du har skrevet om båten. Du bør legge nytt dekk i kryssfiner, pluss tynne staver i original fasong. Skroget må først og fremst strammes via klinkene i ribber, du må gå over alle messingskruene i spantene. Huden skal ligge tett til spant og ribber. Så bør det luses (sages spor i naten og lime inn en list, en lus) med samme mahognitype som båten er bygget av. Hvis du kan unngå det, ikke kaldbak ny hud på den gamle. Jeg er skeptisk mot å lime lus i overgangen eikekjøl og mahogni kjølbord og i forstevnen. Der skal skruene ettergås og naten drives på nytt. Tiodikt (tykk to- komponent gummi masse) på topp av drivgarn. Skroget kan gjernne få f.eks Epifanes en-komponent system invendig og utvendig. Epoksy pluss to komponent på dekk.

TACO RISON

Vi har en snekke som er angrepet av blåmann på svært skjemmende og synlige steder. Vi har prøvd å fjerne flekkene med puss og diverse blandinger og det er blitt litt bedre, men jeg vil gjerne bli helt kvitt det hvis det er mulig. Har noen råd om dette.
Snekkeeier
Bærum

SVAR: Det finnes diverse oppskrifter på hvordan man bleker trevirke som furu og eik. I boken "Overflatebehandling av treverk", utgitt av Universitetsforlaget, skrevet av Thor Gram-Johansen og Arne Vien er problemet tatt opp seriøst. Oppskriftene ble samlet og undersøkt nøyere av Norsk Treteknisk Institutt.
Dette er en fin bok med mye nyttig og praktisk informasjon. Vi gjengir her fra boken:
De fleste blekemidler for tre virker slik at de oksiderer de fargede bestanddelene i veden og bryter dem ned til mer eller mindre fargeløse forbindelser. Den aktive komponenten i disse blekemidlene er oftest hydrogenperoksid, som er å få som en 35% oppløsning. Hydrogenperoksid er ganske stabilt i nærvær av visse syrer, men kommer det i kontakt med alkali, blir det spaltet til oksygen og vann. I spaltings-øyeblikket opptrer oksygenet i en spesielt aktivt form (atomært oksygen), og det virker da kraftig blekende. Disse forhold benytter vi oss av ved bleking. Vi lar peroksid og alkali reagere med hverandre i selve veden. Den kraftigste virkningen får vi ved å bruke kaustisk soda, for eksempel etter denne oppskriften:
1. 15% kaustisk soda i vann
2. 35% hydrogenperoksid
3. 15%eddiksyre i vann
Middel nr.1 smøres på (ved kraftige flekker av for eksempel blåved stryker vi to ganger med 10-15 minutters mellomrom) og får tørke helt, gjerne natten over. Nå påfører vi middel nr. 2 og lar det tørke helt inn. Påføringen gjentas til ønsket virkning er oppnådd. Vi vasker godt med vann, og etter tørk nøytraliserer vi med middel 3. Til slutt vasker vi grundig med vann. Dette blekemidlet er svært kraftig, og selv ganske sterke blåvedflekker blir borte. Eventuelt må prosessen gjentas.

Et enklere om ikke fullt så kraftig bleikemiddel er:
1. 35% hydrogenperoksid
2. Konsentrert ammoniakk, ca. 25%
Vi påfører peroksid og lar det trekke inn i veden. Deretter påfører vi ammoniakken, og det hele får tørke inn. Behandlingen kan gjentas etter et par timer hvis ønskelig. Etter tørking, oftest nok over natten, er blekingen ferdig. Vask eller nøytralisering trengs ikke, og treet kan overflatebehandles.
Gir dette midlet for kraftig bleking, kan vi tynne løsningen ut med vann. Vi kan også blande peroksid, vann og ammoniakk (for eksempel i foholdet 20, 20, og 2 deler), men blandingen må da brukes straks, ellers taper den seg.
Noen bleker med peroksid uten å etterbehandle med ammoniakk og mener at bare de lar treet tørke ca. 48 timer etterpå, får det ingen ulemper. Dette er ikke rigtig, for særlig ved overflatebehandlinger etterpå er det stor fare for at vi får blærer i lakken. Ettervasking med ammoniakk er derfor viktig.
På grunn av de kraftige, alkaliske løsningene er de nevnte blekemidlene litt vanskeligere å bruke på eik og andre treslag med mye garvesyre. Til slike treslag anbefales:
1. 35% hydrogenperoksid
2. 625 g vannglass
55 g 25% ammoniakk
290 g vann
Først påfører vi hydrogenperoksid og lar den trekke inn i veden. Deretter påfører vi middel nr. 2. Det legger seg en hinne av vannglass over veden, og den hindrer til en viss grad det avspaltete oksygenet i å forsvinne, slik at blekevirkningen blir sterkere. Etter fullstendig tørking, skraper vi vannglasshinnen av, og pusser bort restene med sandpapir.
Natriumhypokloritt er også et sterkt oksiderende blekemiddel, som blant annet blir brukt i husholdningen til å bleke tøy (Klorin). Husholdnings blekemidler er ofte svært sterke, og må fortynnes med vann før bruk, også til bleking av trevirke. Blekevirkningen blir sterkere hvis vi setter til litt soda. Etter blekingen nøytraliserer vi med svak eddiksyreoppløsning. Hypokloritt egner seg godt til å fjerne blåvedflekker, men den virker langsomt, og blir derfor ofte brukt sammen med fortykningsmidler (for eksempel tapetklister).
Til fjerning av metallmisfarging på eik og andre garvesyreholdige treslag kan man bruke oksalsyre, fosforsyre eller sitronsyre.
Bleking av flekker er vanskelig å foreta slik at man unngår skjolder. Er det kraftige flekker som for eksempel blåved, kan vi bleke dem først, og når de er helt borte, bleker vi hele flaten. Bleker vi finerte flater eller sammenlimte deler, må vi forvisse oss om at limet er tilstrekkelig vannfast.
Disse blekemidlene kan også brukes på f.eks teak. Blir fargen for grå, kan teaken få en gulbrun fargetone ved at vi beiser med en svak løsning av kaliumdikromat i vann, 0,5 - 3%, alt etter hvor sterk fargetone man ønsker. Tre som er blekt etter disse metodene, kan uten problemer beises og lakkeres, såfremt blekingen er ordentlig utført.
Ved blekingen av furu kan vi oppnå en svært lys og pen farge, men ved påvirkning av lys og luft vil treet forholdsvis snart blir gult igjen. Gulningen kan i noen grad motvirkes ved at vi lakkerer med en lysbeskyttende lakk.
Både hydrogenperoksid, kaustisk soda, eddiksyre og amoniakk virker etsende på metaller. De må derfor oppbevares i kar eller flasker av glass eller plast. Til påføringen må du ikke bruke pensler o.l. som har deler av metall. Bruker vi koster til påføring, må de har bust som tåler løsningen.

Forsiktighetsregler
Disse blekemidlene angriper huden sterkt, og man bør absolutt bruke gummihansker og vernebriller under arbeidet. Har man fått sprut på hendene, vaskes det av med vann. Følgende nøytraliseringsmidler kan også brukes:
Mot kaustisk soda og sterk ammoniakk: Løsning av borsyre i vann eller sitronsaft eller en meget svak eddikløsning.
Mot sterk eddiksyre: Såpe og vann, natronløsning, svak ammoniakkløsning.
Mot peroksid: En løsning av natriumbisulfitt i vann. Har du fått peroksid eller lut i øynene, må du skylle dem med rikelig vann og helst søke lege.