Røsten fra Ruffen - Velkommen i havn???

Mange trives best med å ligge i uthavner, men når været blir dårlig og når både batteriene og mannskapet trenger lading, er det godt å komme inn i en gjestehavn. Men føler vi oss velkommen når det eneste som møter oss er en plakat hvor det står at havneavgiften betales i automaten utenfor havnekontoret og hvor en mer eller mindre brysk havneVAKT passer på at havneavgiften betales i tide?

Når vi kommer til en gjestehavn i Sverige, har vi følelsen av å bli ønsket velkommen med åpne armer av et lokalsamfunn som har oppmerksomheten vendt mot havnen og mot båtturistene. Vi kan til og med ringe gjestehavnen på forhånd og reservere plass! På kaikanten blir vi møtt med alskens tilbud, både når det gjelder varer og servering. Kort sagt; vi føler oss velkommen når vi kommer til en svensk gjestehavn.

Vi får dessverre ikke den samme følelsen når vi kommer til en norsk gjestehavn. Det finnes heldigvis hederlige unntak. Farsund er blitt kåret som beste norske gjestehavn i en årrekke fordi både kommunen og næringslivet har forstått at en gjestfri havn, hvor det ikke en gang betales havneavgift, fører til at båtfolket trives, ligger lenger i havn og bruker mer penger i forretninger og på andre tilbud. Det betyr trolig større inntekter for kommunen enn det en havneavgift ville innbringe.

Det positive er at stadig flere kommuner har innsett at båtturisme kan være en interessant tilleggsnæring for kommunen og kan bidra til å skape flere arbeidsplasser og økte inntekter til en slunken kommunekasse, men fremdeles er det mye som kan gjøres, selv med enkle midler og små kostnader. Det mest kostnadseffektive vil trolig være å etablere et samarbeid mellom kommunen og de frivillige båtforeningene om utvidelse av havnekapasiteten og oppgradering av servicetilbudet i klubbhusene mot å stille gjesteplasser til disposisjon i sommersesongen. I noen kommuner er det også båt- eller seilforeninger som står for driften av den kommunale gjestehavnen.

Horten er en av de kommunene som virkelig satser på båtlivet i hele sin bredde, både når det gjelder tilbud til båtturister og ikke minst på å bedre tilbudet på båtplasser også til kommunens egne innbyggere. Det planlegges nå en ny havn med 500 båtplasser og et stort serviceanlegg for større eller mindre reparasjoner og vinteropplag. Meget bra!

Utenlandske båtturister er imidlertid ikke velkommen til Norge. Det har vakt meget negativ internasjonal oppsikt at utenlandske båtturister må søke om seilingstillatelse for å anløpe norske havner.

I følge Utlendingsforskriften fra UDI må utenlandske båtturister, både visumpliktige og ikke visumpliktige, søke om seilingstillatelse for å kunne anløpe norske havner. Visumpliktige har dessuten pålegg om å melde anløp i alle havner de ønsker å besøke under seilasen langs vår langstrakte kyst.

Som om ikke det er nok, har Tollvesenet rigide bestemmelser om at det ikke er tillatt å forlate en utenlandsk båt i mer enn 6 uker. Deretter anses båten som importert til Norge og det kreves både moms og avgifter. Båten kan imidlertid deponeres på et tollager, men det er ikke så lett å få en båt inn på et tollager. Det kan også betales et depositum som utgjør ca. 25 % av båtens verdi som kan utgjøre noen hundre tusen kroner. Hvis den utenlandske båtturisten ikke er oppmerksom på dette regelverket, som er ukjent i våre naboland og i resten av Europa, kan det føre til at båten anses som importert til Norge og det må betales både moms og hk-avgift. Jeg kjenner til tre slike saker hvor tollvesenet har fremsatt slike krav mot. En svenske har for eksempel gått rettens vei og kostnadene hans nærmer seg nå kr. 300.000! Jeg vet at det ligger et antall utenlandske fritidsbåter i vinteropplag rundt om i landet. Jeg tør ikke tenke på hva som kommer til å skje hvis tollvesenet finner ut at her er det mye penger å hente!

Dette rigide regelverket innebærer at det i praksis er umulig å vinterlagre båten i Norge. Vi har en unik kystlinje som tilsvarer en avstand på 1 ½ gang rundt Ekvator. Utenlandske båtturister lovpriser den vakre kystnaturen og opplevelsen ved å seile i et farvann som det neppe finnes maken til i hele verden. På grunn av de lange avstandene, er det umulig for de fleste utlendinger å seile langs hele kysten uten å måtte legge båten i vinteropplag og fortsette seilasen neste sommer og kanskje også den påfølgende sommer.

Båtturister er innstilt på å bruke penger når de kommer i havn og derved bidra til gode ekstrainntekter i næringsfattige kystkommuner. Vinteropplag og vedlikehold av båtene kunne fått betydelig økonomisk betydning for marinaer og småbedrifter langs kysten. Problemene kunne vært løst enkelt og greit ved å godkjenne marinaer og kommunale havner for vinteropplag og tilsyn med opplaget, plombere ror og adgang til cabinen og eventuelt kreve inn et rimelig gebyr for bistand fra tollvesenet til plombering og frigivelse av båten.

I våre naboland, og innen EU, er det normalt at båten kan etterlates i inntil 18 måneder. Det rigide norske regelverket har derfor fått stor negativ oppmerksomhet, både i våre naboland og i Europa. Saken har vært på dagsorden både i Nordisk Båtråd og i European Boating Association. Det anerkjente internasjonale båtmagasinet “Cruising Magazine” har gått ut og advart mot seilas til Norge. Redaktøren i “Cruising Magazine” har også sendt brev om dette til finansministeren, som hittil ikke har verdiget redaktøren et svar.

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) har sendt skriftlig spørsmål til både finansminister Sigbjørn Johnsen og til fungerende justisminister Grete Faremo hvor hun har pekt på de problemer som regelverket påfører utenlandske båtturister og konsekvensene for kystkommunene og turistnæringen langs kysten. Finansministeren stilte seg først avvisende, men svarte senere at han ville be Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere regelverket. Fungerende justisminister Grete Faremo var mer positiv i sitt svar hvor hun skrev at hun var enig med Ingjerd Schou om at regelverket ikke må innebære unødige hindringer for utlendinger som ønsker å feriere i norske farvann. Faremo skrev også at departementet allerede var i gang med å vurdere endringer i Utlendingsforskriften.

Hittil har det ikke skjedd noe mer enn at gjeldende regelverk skal vurderes. Hvis vi skal kunne ønske utenlandske båtturister velkommen til Norge, og legge forholdene til rette for et hyggelig opphold i havner langs kysten, må vurderingene føre til umiddelbar handling! Sjøfarts- og turistnasjonen Norge kan ikke være bekjent av at norske båtfolk foretrekker å legge seilasen til våre naboland og at utenlandske båtturister advares mot å legge seilasen til Norge!

Jan H. Syvertsen