Selcoens siste reis

Selcoens siste reis

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Skjebnen til denne 14 fots Selcoen kunne vært langt verre. Den kunne ha endt sine dager som et vrak bak en låvevegg, på et jorde eller blitt dumpet i havet. Trolig ender nærmere 5000 båter sitt ”liv” i Norge hvert år. 4000 av dem havnet ett eller annet sted ute i naturen. Vår båt er blant de bare 1000 som er levert inn til en kommunal miljøstasjon.
Hvor mange fritidsbåter som finnes i landet, er uklart. Tallene spriker fra én million til 500.000. Uansett er det et stort antall. Det sier seg selv at tallet på utrangerte båter vil øke i de nærmeste årene. Og de skal håndteres på en bedre måte enn å forsøple naturen. I en prognose som konsulentselskapet Mepex har utarbeidet for Statens Forurensningstilsyn går det frem at det vil bli kassert rundt 15000 fritidsbåter i 2017, og motorbåter utgjør den største gruppen.
Som husholdningsavfall
Hittil har det ikke vært noen kultur for å kjøre den utslitte båten på dynga, for det koster litt innsats – og noen kroner. Selv om mange kommuner tar i mot båter på sine miljøstasjoner, er det fortsatt mange som ikke gjør det. I følge norsk lov har kommunene rett og plikt til å samle husholdningsavfall. Statens forurensningstilsyn er av den oppfatning at plastbåter er husholdningsavfall, men ikke alle kommunene er enige i det.
Peter Sundt i konsulentselskapet Mepex av den mening at utrangerte plastbåter ikke utgjør noen betydelig miljøtrussel i dag, men mengden vil øke, og det vi gi en stor utfordring. Mepex har laget en rapport til SFT om situasjonen i landet.
Bransjen må ta tak
-Uansett må det være riktig å få kontroll på utrangerte båter. De som leveres på miljøstasjonene blir pulverisert og tilintetgjort. Det er bedre enn at de forsøpler naturen. Men vi venter på gode løsninger for gjenvinning, sier Peter Sundt. I sin rapport til SFT sier Mepex at bransjeorganisasjonen også må ta tak i denne problemstillingen, og da med tanke på utvikling av et bransjestyrt retursystem.
Båtmagasinets 14-foter var enkel å levere. Det må etableres helt andre løsninger for utrangerte gamle cabincruisere som i vekt og størrelse ikke enkelt lar seg transportere til en miljøstasjon, og som heller ikke har utstyr for håndtering av store plastbåter.

Forsker på gjenvinning
Samtidig som antall skrotede fritidsbåter blir kartlagt, er det også forskningsprosjekter i samarbeid mellom Veolia Miljø og SINTEF i Trondheim på hvordan materialet i gamle fritidsbåter kan gjenvinnes og bli til nye båter eller benyttes i andre produkter. Forskningsrådet har spyttet inn nærmere 4 millioner kroner i dette prosjektet, hvor man blant annet skal forsøke å knuse kompositt til pulver og bruke det som tilsettingsstoff for å øke styrken i nytt komposittmateriale.
En av hovedutfordringene fremover blir å skape intensiver som gjør at båteieren vil ta jobben med å levere båten inn. En pantordning er skissert som en løsning.
Foreløping er det båteieren selv som må betale. Vi betalte 210 kroner på Lofterød gjenvinningsstasjon. I og for seg en grei pris for å rense samvittigheten.
Båten ble brakt videre fra miljøstasjonen på Nøtterøy til destruksjonsanlegget på Taraldrud for knusing. Kanskje den en dag vil gjenoppstå i glisende, lekker 40-foter? Neppe. Den ble nok grav ned.
Men en dag vil gamle utrangerte båter komme til heder og verdighet. Jo før, jo bedre.