Skogsryper i matrosdress

Skogsryper i matrosdress

Etter å ha etterlatt seg avskjedsbrev til ektemenn og barn, iførte fem elverumsjenter seg matrosdresser fra den Kongelige Norske Marine, dro i vesterled til England og la kanalene under sine føtter - med pint's i buken og Gammel Dansk til frokost. De ville vært alle vikingers "drømmebabes".

TEKST: ATLE KNUTSEN

Det er muligens et kraftfullt tegn på norsk kvinnefrigjøring, men ikke desto mindre et tvilsomt diplomatisk trekk, at fem norske kvinner i sommer invaderte England iført marineuniformer - skaffet til veie via private underhåndskontakter i depoet på Madlamoen. I klartekst: moden sjarmoffensiv overfor en gast med glatte kinn.
De fleste av oss har hatt mødre som under månedlige møter hevdet å bedrive edle sysler som korssting og hardangersøm. Sannheten er at de lot nål og tråd legge et tilforlatelig slør over skjulte agendaer - de skvaldret og sludret ut i de små timer uten at så meget som et sting ble lagt i kors. Slik er det ikke med Tierklubben i Elverum, bestående av Inger-Mari Sørholte, Ida Bjøntegaard, Jorunn Stømner, Eli Andersen og Tove Unneberg. De er en utbrytergruppe fra Ladie Siricle, dameorganisasjonen til Round Table, og møtes én gang i måneden for å nyte hverandres selskap, mat og drikke. Dertil har de utlodning, og lopper jevnlig seg selv for 90 kroner som går til finansiering av en opplevelse. I år forlystet damene fra skogene seg på engelske vannveier. Vi har fått eksklusiv rett til å gjengi detaljer fra loggboken deres.

Ankomsten

"Vi lander på Heathrow og drar videre til The Wyvern Shipping Ltd. i Leighton Buzzard. Der ligger vår lille "Cherry" klar, pyntet med norsk flagg. Det provianteres og vi får instruksjoner om diverse tekniske og praktiske anordninger.
Så starter den spennende ferden. Instruktøren er med til første slusen og lar oss prøve oss ved roret etter tur. Neste øvelse er slusene: Legge inntil, i land med sveiver, sveive opp, skyve portene, vente på vannstanden, inn med båt, lukke, tømme, åpne, dytte osv. Ingenting for fem kjekke, norske matrosjenter!
Etter ca. én nautisk mil legger vi inntil puben "The Globe Inn" hvor instruktøren forlater oss, tilsynelatende fornøyd. Champagnen nytes på fordekket. Sultne, og fremdeles tørste, går vi til "The Globe Inn" som er en meget idyllisk pub og restaurant. Det er fullt denne lørdagskvelden, men vi får tre kvartér og en rask matbit. Der gikk den første tusenlappen fra felleskassa! Men maten var god og vinen bekom oss vel."

På egenhånd

"Etter fem morgenstell og planlegging av dagen, beslutter vi å drøye avgangen på grunn av værforholdene. Vi går tur til Leighton sentrum hvor vi selvfølgelig finner en brun, trivelig fotballpub med tilsvarende mannfolk, som vi tar med storm. De synes det er riktig festlig med fem jenter alene på kanalbåttur, og ikke minst at de der hjemme ikke visste noe på forhånd.
Deretter provianterer vi og ringer hjem til våre landsmenn. Vi får kontakt med noen, som synes vårt hemmelige reisemål var originalt.
Nå begynner virkelig den store spenningen. Vi skal ut på egenhånd! På med matrosluene, vi foretar oljesjekk, skruing av oljepumpe, og lenser vann. Og så kommer slusene The Three Locks - den store ildprøven! Tre damer sendes på land med sveiver. Her er det stor trafikk og mange tilskuere utenfor puben. Velvillige engelskmenn bistår Inger-Mari med første sluseåpning. Det går som smurt mens Tove holder båten og Ida styrer perfekt inn i første sluse. Her fortjenes gin/tonic!"

Villryper

Turen går nordover gjennom nydelig landskap. Etter fem miles fortøyer vi i Woughton on the Green og spaserer til "Ye Olde Swan Pub" - et fantastisk sted med god mat og godt drikke. Dagen ender i Great Lindford .
Den påfølgende dagen kommer vi til Galleon Bridge og en pub med samme navn. Vi spiser og drikker godt, før vi spaserer til Stratford. Det begynner å regne, og dovne av mat og øl bestemmer vi oss for å ta taxi tilbake til båten. Vi strener inn på enda en pub der de skaffer oss drosje. Som takk for hjelpen vil vi kjøpe en liten snaps og Inger-Mari spør "What can you give us in 10 minutes?". Barkeeperen skriker ut: "What can we give them in 10 minutes?", hvorpå mannfolkene i puben reiser seg og hoier. Omtrent like festlig som at dassen i båten enten er tett eller tanken er full. Krise! Bøttearrangement må ordnes."

Ukjent sted

"Vi våkner til strålende blå himmel. Søster Eli påtar seg jobben som dotømmer siden hun ifølge seg selv har lang erfaring med bekkentømming.
Også i dag settes sjømannskapet på prøve: båten skal snus for første gang. Med Ida til rors går det perfekt. Vi finner nærmeste dotømmested.
Her som overalt ellers møter vi hyggelige engelskmenn som legger inntil for en prat. Vi byr på et glass vin. Deretter sluser og "viner" vi oss to og en halv miles før vi fortøyer ved "The Bridge Inn" i ukjent by, muligens Fenny Stratford...
Den nest siste dagen er vi tilbake ved utgangspunktet i Layton Buzzard. Det er stor ståhei på kaien når vi ankommer i full uniform. Alle vil vite hvordan vi har hatt det. I kveldingen går vi til "The Globe Inn" hvor vi har bestilt bord. Besetningen på fire andre norske båter kommer også, og vi er selvfølgelig med når talene holdes og applausen runger. "Alle" har et "syskjenbonn i Elverum", og alle er imponert over at fem jenter har dratt alene på kanaltur."