Vannscooterforbud skaper hodebry

Lov uten fornuft

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Loven, som riktignok ikke er mer enn seks år gammel, er laget i en tid da virkeligheten rundt teknologien var en helt annen. En begrepsforvirring ligger tydelig til grunn for en lov som rammer meningsløst og urettferdig.

Lovmakerne ville jetskien til livs, dette leketøyet som irriterte hyttefolk og fastboende langs land og mellom badebøyer og som kun kan holdes flytende med fart. Dette var vannscooteren som fikk stortingspolitikerne i Energi- og miljøkomiteen til å vedta et generelt forbud.

Ingen likhet for loven
Kilder i politiet sier til Båtmagasinet at forbudet mot vannscootere og vannscooterlignende farkoster har gitt mye hodebry og mye ekstra arbeid gjennom de senere årene. En rundspørring båtmagasinet har foretatt til en del av landets politidistrikt viser også med all tydelighet at det ikke er likhet for loven i Norge. Forbudet tolkes og praktiseres vidt forskjellig fra politidistrikt til politidistrikt. Noen distrikter, som for eksempel Sør Trøndelag og Hordaland praktiserer nulltoleranse mot farkoster som ”er annet enn båt”.
Vestfold anmelder absolutt alle som kjører vannscooter i skjærgården, men ikke de med påhengsmotorer. Arendal utferdiger anmeldelser dersom en vannscooter har gasspaken på styret.
Oslo politidistrikt er så ”heldige” å ha en definert vannsportsone i Lysakerfjorden. Det er mange som forsøker å stikke ut av lekegrinda, men politiet jager dem tilbake, stort sett uten å utferdige forelegg eller anmeldelser. Blir de tatt på utsiden og bryter fartsgrensene, vaker det riktignok fartsbot, men sjelden anmeldelse for bruk av vannscooter. Kjører du rundt med en vannscooter med påhengsmotor, går du klar i Oslo. Trøsten for lovens lange arm er at det til syvende og sist er Sjøfartsdirektoratet som foretar definisjonen – i tvilstilfellene.

Forvirrende tolkning
- Vi har fått hundrevis av henvendelser fra polititjenestemenn om tolkningen av denne loven, medgir direktør John Aicher i Sjøfartsdirektoratet. Pågangen var så stor etter at loven trådte i kraft at Aicher måtte gi seg i kast med en definisjon av hva som er en vannscooter og vannscooterlignende fartøy til politidirektoratet.

”Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering bør følgende kriterier legges til grunn når en skal avgjøre om andre farkoster enn rene vannscootere også skal omfattes av samme forbudet:
1) Hvorvidt farkosten har en form og støynivå på linje med vannscootere,
2) Hvorvidt manøvreringsegenskapene er tilsvarende som vannscootere (dette gjelder f. eks. dersom farkosten har styre og ikke ratt, slik vannscootere har),
3) Hvorvidt farkosten har fotgass eller vrigass montert på styret (noe vannscootere som regel har). Rene fritidsbåter som manøvreres med fjernkontroll kjennetegnes gjerne ved å ha en motorkontrollboks med en spak som gjør at man må slippe rattet med hånden for å operere.

I en kommentar til definisjonen skriver Aicher at en av grunnene til at loven ble laget er det ubehagelige og pulserende støynivået og også bølger som oppstår under ekstrem kjøring med hopp, dykk og stup som rene vannscootere/jetski er konstruert for.

Etterligninger med utenbordsmotordrift kan ikke under noen omstendighet nærme seg denne type manøvrering, spesielt dersom gasspådrag og girskift er tatt bort fra styret og erstattet med ratt og motorkontrollboks som normalt leveres med utenbordsmotor, sier han.

Det at en må slippe rattet med en hånd for å ”throttle” gjør nødvendigvis at kjøringen blir langt mer avdempet. Slike farkoster kan ikke defineres som vannscooterlignende, da bl.a. dykk og stup blir en umulighet.

- Sier du med dette, Aicher, at en vannscooter med gass og gir i egen boks kan aksepteres?
- Vi nærmer oss i hvert fall et tvilstilfelle, men den må også ha ratt. Bakgrunnen for denne grenseoppgangen er å ikke ramme for eksempel en 8 fots jolle med utenbordsmotor som har montert sadelsete, sier han medgir at grenseoppgangene kan være komplisert og basert på skjønn.

Jan Tore Sanner vil ha lovendring
Da Energi- og miljøkomiteen på Stortinget behandlet dette spørsmålet i 1999 slo flertallet fast, alle med unntak av Fremskrittspartiet, et den økte bruken av vannscootere mange steder er et miljøproblem. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Venstre, støttet forslaget om å innføre et generelt forbud. Bruken har ingen nyttefunksjon, men er begrenset til lystkjøring og sport. Frp. og Høyre poengterte at støy og trafikkproblemer kan være vel så store ved bruk av hurtiggående båter og ville derfor ikke støtte forslaget om et generelt forbud.
- Jeg ville helst sett lovet snudd helt rundt, sier Høyres Jan Tore Sanner til Båtmagasinet. I dag er det forbud mot vannscootere, men kommunene kan gjøre unntak. Det mest logiske og hensiktsmessige hadde vært om vannscooterkjøring på generelt grunnlag er lovlig, men at kommunene ved forskrift kan forby kjøring i områder som er en åpenbar trussel mot miljøet og naturkvalitene, sier Sanner.

- Loven og definisjonen av den virker veldig forvirrende. Det er vanskelig å forholde seg til en lov når det gis grunn for regelfortolkninger. Etter min mening er det helt feil å ha en lov på dette området basert på teknologien og ikke på bruken i forhold til f. eks. fart og støy, sier han. Sanner vil følge saken nøye fremover og er ikke fremmed for å foreslå en lovendring.

- Det hadde vært fornuftig om Norge hadde ryddet opp på egen kjøl i dette, men nå som vannscootersaken på svensk initiativ er havnet i EU-domstolen vil jeg også avvente resultater herfra med spenning. Dersom EU-domstolen vil hevde at Sverige ikke kan forby vannscooterkjøring og fri omsetning av vannscootere som en handelsvare, vil det helt klart også få konsekvenser for den norske loven, sier Sanner.
Miljøargumenter plukkes i biter
Professor i maritim rett ved Universitetet i Stockholm, Hugo Tiberg, har i sommer brakt det svenske forbudet for vannscooterkjøring inn for EU-domstolen. Han plukket argumentene om at en vannscooter er en miljøsynder fra hverandre i småbiter:
- Det bor mange mennesker langs kysten og ved vann i Sverige som har daglig behov for transport sjøveien. Alle henvises til motorbåt som forbruker mye mer drivstoff og derav forurenser atskillig mer. Det blir på samme måten som å kjøre en bil fremfor en moped eller scooter på veien. Utslipp fra en vannscooter må sammenlignes med utslipp fra motorbåt. Forholdsstallet 1/3 (vannscooter) og 1/6 (motorbåt) er realistisk. Ved å erstatte båter med vannscootere vil utslippene minske drastisk, sier Tiberg.

Støyargumentet holder heller ikke, sier Tiberg. Det er gjort grundige tester som viser at 4-takts vannscooter var mer støysvak enn alle motorbåter. Dette er også resultatet av en støymåling Båtmagasinet har foretatt i sommer.
- Vannscootere lager også lite bølger, sier Tiberg som mener misbruk av vannscootere rammes av sjøveisreglene og svensk lov.

Vannscooteren den mest støysvake

Båtmagasinet har gjennomført en støytest av tre farkoster, en Yamaha 1200 kubikk vannscooter, en Sun Ride vannscooter med 25 hk påhengsmotor og en Grand RIB med 50 hk utenbordsmotor. Ikke i noen av målingene støyer vannscooteren mer enn farkostene med påhengsmotor. Vannscooteren med påhengsmotor, som skal være en lovlig farkost, støyet desidert mest.
Vår prøvekjøring viser at vannscooteren (ulovlig) er en trygg og sikker farkost hvor føreren alltid har full kontroll. Vannscooteren med påhengsmotoren, av eldre dato, (lovlig) var en forferdelig innretning, vanskelig å manøvrere og svært lite stabil i sjøen.

Yamaha 1200 kubikk vannscooter (full gass, ½ gass, 5 knop)

Sun Ride vannscooter m/25 hk påhengsmotor

5 meter fra land:82.5 dbi77.8 dbi67.1 dbi

Grand RIB m/ 50 hk påhengsmotor

50
50meter fra land:65.2 dbi61.3 dbi56.7 dbi