utgave nr 15 2008
Volvo-gåten uløst
Volvo-gåten uløst
Slipper ikke dieselsporet
Norsk Petroleumsinstitutt:
Smører mer enn godt nok
Volvo Penta sliter fortsatt med sin særnorske utfordring. Omtrent samme antall motorer har enten havarert eller hatt symptomer på alvorlige feil også i år
TEKST: AMUND RICH. LØKEN
FOTO: AMUND RICH. LØKEN OG TROND J. HANSEN
Status etter årets båtsesong i Norge viser at Volvo Penta fortsatt sliter med injektorfeil og havarier, omtrent i samme omfang som tidligere. Det var lenge et håp om en kur med D-vitaminet fra Statoil var det som skulle til, men det viser seg at både D3,D4 og D6-motorer som har fått dette tilsettingsstoffet også har havarert, og det underbygger uttalelser Båtmagasinet har fått fra Norsk Petroleumsinstitutt om at norsk marinediesel, selv om den skiller seg ut fra EU-standarden, har de nødvendige smøreegenskapene.
Jakter fortsatt på årsak
Volvo Penta ønsker ingen polemikk med norsk oljebransje. Kommunikasjonsdirektør Mats Edenborg sier at samarbeidet er det beste, men etter så mange og grundige analyser kan Volvo Penta likevel ikke forstå at problemet kan relateres til annet enn området drivstoff/injektor, selv om de ikke vil låse seg til noen bestemt teori.
Volvos testlaboratorium som ble etablert for å finne årsaker, er avviklet, men i følge Edenborg betyr ikke det at Volvo Penta har slakket av i jakten på å finne årsakene.
- Vi fikk til å fremprovosere havariene i dette miljøet, således har vi fått svar på hva som skjer. Mye utredning kan vi derfor legge bak oss. Nå konsentrerer vi oss om kjernespørsmålet hvorfor skjer det? Vi skal finne løsningen.
- Hvorfor må det være brennstoffet? Mange svenske fritidsbåter i Strømstadområdet bunkrer norsk marinediesel på Herføl uten at det har utløst spesielle problemer?
- Ja, om vi kunne svare. Det er riktig som du sier, vi konstaterer også det som et faktum
- Når Volvo Penta ikke får gjort noe med norsk marinediesel, hvorfor da ikke gjøre noe med det man kan påvirke, for eksempel injektorene fra Bosch?
- Vi skal selvsagt ha motorer som takler norsk marinediesel, og de fleste gjør det, med for tiden med noen unntak. Det pågår en kontinuerlig produktutvikling også på injektorsiden. Den norske problemstillingen er vel kjent også hos Bosch, sier Mats Edenborg. Han legger ikke skjul på at Volvo Penta fortsatt bruker ordet ”mysterium” om havariene i Norge, selv om han ikke vil hevde at det er det største mysteriet Volvo Penta noen gang har opplevd. Men at det er en gåte blant de største, det legger han ikke skjul på.
”Additivet skader ikke”
- Dere gikk hardt ut og anbefalte Statoils ”Forbrenningsforbedrer Marine” i våres. Betyr kjensgjerningen etter årets sesong at dere ikke lenger anbefaler tilsettingsstoffet?
- Når det gjelder additivet så har vi helt klart hatt problemer med å få det ut i markedet i det omfang som det burde. Etterspørselen har vært stor og mange av våre kunder har dessverre ikke lykkes i å få tak i det overhode. Vi kan også konstatere at det har forekommet injektorproblemer på motorer som har brukt tilsetningsstoffet, men hvorvidt disse motorene har hatt et potensielt problem før tilsetningsstoffet ble tatt i bruk, det gjenstår å analysere. Utredningen fortsetter, men vi tror fortsatt at problemet er drivstoffrelatert, og vi kommer også fremover til å søke bistand hos norsk drivstoffekspertise.
- Men dere vet ikke om dette smøremiddel har noen effekt?
- Det er ingen grunn til ikke å anbefale det, ekstra smøring er ikke skadelig.
- Hva skjer videre?
- Vi samarbeider med de miljøer vi mener kan bidra til å finne svar, og vi gir oss ikke før gåten er løst, selv om vi må erkjenne at dette dessverre har hatt atskillig mer tid enn hva vi håpet på. Edenborg er fornøyd med måten Volvo Penta har agert på i år. Han mener kundene som har slitt med slike problemer har fått raskere hjelp og at serviceapparatet har hatt potensielle injektorproblemer i fokus.
Samarbeid med oljebransjen
Volvo Penta rettet i vinter en henvendelse til norsk oljebransje for å utelukke eller få bekreftet om drivstoffet kunne være en årsak, eller en medvirkende årsak til injektoreksplosjonene. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) ble med i et samarbeid for å finne mulige årsaker til motorhavariene.
Instituttet testet både i senvinter og i våres smøreevnen i diesel i båter med havarerte motorer. Etter å ha gjennomført en god del tester, ble resultatet presentert for Volvo Pentas tekniske ledelse i Göteborg, hvor også representanter for injektorleverandøren Bosch var med. Her ble verdiene og kvaliteten dokumentert.
- Ingen av disse prøvene avdekker noen feil eller mangler på smøreevnen, snarere tvert i mot, sier fagsjef Kjartan Berland i NP og sammenligner med EUs standard, den såkalte EN590 autodiesel. Tusenvis av Volvo-motorer går på denne EU-kvaliteten ute i Europa, uten å havarere, selv om smøreevnen beviselig er på samme nivå som norsk marinegassolje. I EU-dieselen er det faktoren for måling av smøreevne på maks 460 mikrometer. Jo mer svovelinnhold, jo mer smøring. Norsk marinediesel har et svovelinnhold fra 500 til 1000 ppm. Er svovelinnholdet over 350 ppm, vil smøreegenskapene være dekket.
Allerede to måneder før dette møtet i Göteborg gikk Volvo Penta ut til eiere av D3, D4 og D6-motorer i Norge med sterk anbefaling om å bruke Statoils additiv ”Forbrenningsforbedrer Marine”, en liter på 2000 liter marinediesel. Dermed mer enn antydet Volvo Penta at norsk marinediesel ikke smurte common-railmotorene godt nok. I dag bekrefter PM til Båtmagasinet at de absolutt ikke har hatt noen tro på at additivet ville ha noen effekt. Det er liten grunn til å tilsette enda mer smøring til diesel som fra før er godt innenfor kravene til smøreevne sammenlignet med kravene som er i EN590.
Stille fra Volvo Penta
- Vi har hatt en god dialog med Volvo, og på meg virket det som de tok vår dokumentasjon inn over seg på dette møtet i juni, sier Berland. Men tester og undersøkelser skulle også fortsette etter juni, og NP skulle varsels av Volvo Penta omgående om nye havarier, for å få drivstoffet analysert. Det ble skissert et løp for hvordan dette skulle gjøres, og det ble laget en beredskapsgruppe i regi av NP for å være forberedt på å ta i mot diesel til analyse. Etter dette junimøtet har imidlertid NP hatt lite kontakt med Volvo Penta.
- Det er Båtmagasinet som her og nå informerer meg om at det også i sommer har vært flere tilfeller med motorhavarier, sier Berland.
- Hva skjer videre?
- Det er opp til hva Volvo Penta ønsker. Sakens kjerne er jo at vi som norsk bransjeorganisasjon synes det er beklagelig at båteierne skal oppleve disse problemene, og føle seg som kasteball fra den ene teorien til den andre. Det er også av stor interesse for oss at årsaken finnes, så lenge det fortsatt hevdes at dieselkvalitet er inne i bildet, sier Berland og legger til:
- Om årsaken ligger i dieselen, så mener vi det bestemt må dreie seg om andre ting enn smøringen.
- Hvorfor ikke innføre den europeiske standarden for autodiesel (EN590) også i norsk marinediesel?
- Det er et omfattende spørsmål. Selv EN590-standarden varierer i hvert enkeltes land, i forhold til lokale myndighetskrav, deriblant miljøkrav. Eksempelvis så er den svenske autodiesel ikke den samme som du får i Norge. Begge dieselkvalitetene oppfyller standardkravene i EN590, men har likevel forskjellige egenskaper i seg. Spørsmålet dreier seg også om avgifter, raffinering og logistikk. Jeg mener det er en logisk brist å kreve autodiesel i henhold til standarden EN590 for å løse denne saken. Tester og analyser viser at den norske marinedieselen har minst like gode smøreevner som EN590. Da må det heller rettes fokus på om det er andre forhold som er årsaken til motorhavarier.