Volvo Penta 100 år

Premissleverandøren

TEKST: AMUND RICH. LØKEN
En kraftig irritasjon over et motorhavari tente gnisten hos de to ingeniørene Fritz Egnell og Edvard Hubendick til å utvikle sin egen driftsikre motor. Penta betyr fem. Fem mann var til stede på den lille fabrikken i Sverige i 1907. Derfor ble Penta navnet på den første motoren. Det ble starten på et hittil 100 år gammelt svensk industrieventyr.

U2
Det første store gjennombruddet kom med påhengsmotoren U2 i 1922, en tosylindret totakter på tre hester som ble en stor salgssuksess verden over. Med basis i sitt grunnkonsept ble den faktisk laget helt frem til 1960-årene. Volvo Penta mottar fortsatt får bestillinger på deler til U2. Vi kan trekke på smilebåndet, men det sier sitt.
Da Volvo jaktet på motor til sin første bil, falt valget på en Penta. Samarbeidet var så fruktbart at bilprodusenten i 1935 kjøpte hele fabrikken. Dermed var grunnlaget for Volvo Penta på plass.
Volvos gründer Assar Gabrielsson gjorde et klokt trekk da han i 1949 ansatte den legendariske bil- og motormannen Harald Wiklund som ny sjef på Penta. Sterk fokus på innovasjon og nyutvikling kom med den nye legendariske lederen. Det tok ikke mange årene før Volvo Penta lanserte verdens første serieproduserte dieselmotor (1954). Motorlanseringer har senere kommet på løpende bånd, med dieselkjempen D6 Common rail som den hittil siste.

Aquamatic
Historien om Aquamaticdrevet er historien om å smelte sammen to teknologier; en innenbords bensinmotor og ”underlivet” fra et tårn av en 70 hk påhengsmotor. Den amerikanske testføreren Jim Wynnes ville ha en bedre løsning enn ”høyhus” hengende på hekken, samtidig som han ville ha større fart og effekt enn hva en tradisjonell aksling kunne gi. Han bestemte seg for å teste ut en firesylindret bensinmotor på 70 hk som Volvo Penta hadde introdusert på det amerikanske markedet i 1950-årene. BB70 var bygget på den gamle B16-blokken. På et stålstativ sveiset han sammen en kassert 90 graders vinkelaksel og koblet det sammen med en rigg og girhus fra en utenbordsmotor. Prøvekjøring viste at hans idé også fungerte i praksis. Men det gjorde ikke inntrykk på noen som helst i den amerikanske båtbransjen. Han måtte til Sverige for å få respons. Og det fikk han til de grader hos Volvo Pentas Harald Wiklund. Han så straks store muligheter og var ikke sen om å tegne kontrakt med ”villmannen” fra Statene. Det britiske båtmagasinet Motor Boat & Yachting har plassert Jim Wynne på første plass over båtverdens 100 mens betydningsfulle personer.
Aquamaticdrevet fikk sitt gjennombrudd på båtutstillingen i New York i 1959 og er en av de aller viktigste, om ikke den viktigst, innovative oppfinnelsen for fritidsbåter i det forrige århundre. Konkurrentene ble tatt skikkelig på senga. Volvo Penta fikk et solid forsprang og opparbeidet en markedsledelse på drev som de senere har beholdt.
S-drevet
Vi skal frem til 1970-årene for å finne Volvo Pentas neste store gjennombrudd, denne gang til glede for alle seilere. Det enkle, driftsikre og fremfor alt stillegående drevet er i dag nærmest standard i seilbåter med motorinstallasjon.
Også på dette området har det vært produktutvikling. I 1996 kom foldepropellen, den som lukker seg som en blomst for å gi minst mulig friksjon under seilaset. Foldepropellen har like stor effekt som en fast propell og den har forbedret seilbåtenes egenskaper under bakking dramatisk.

Duoprop
Volvo Pentas oppfinnelser og patenterte løsninger har alltid vært gjenstand for videreutvikling. Produsenten slo seg for eksempel ikke til ro med 60-tallets Aquamaticdrev, først og fremst fordi innenbordsmotorene ble kraftigere og kraftigere. Dieselmotorene var også på full fart inn, med høyt dreiemoment og lavt turtall. Det bød på store utfordringer for den single propellen. Gamle ideer fra krigens dager med doble propeller for å holde torpedoene rett på kurs, ble hentet frem igjen. Ingeniørene ville ha enda større kraft og nytte av Aquamatic-konstruksjonen og smilte fornøyd da Duoprop så dagens lys i 1982, doble motroterende propeller på samme aksel. Løsningen viste seg å gi et langt bedre grep i vannet og bidro til stor retningsstabilitet i båtene. I dag er dette den vanligste løsningen for planende fritidsbåter mellom 25 og 40 fot.

IPS
Mange mener Volvo Pentas introduksjon av IPS for to år siden er starten på en ny stor epoke. Inboard Performance System er egentlig en gammel tysk idé, tenkt brukt på skip. Til det ble det for spinkelt, mens derimot cruisere fra 35 til 50 fot har skrog og vekt som er velegnet for det litt merkelige fremdriftssystemet. De to drevene er plassert under båten med propeller trekkende foran, ikke skyvende bak slik vi kjenner fra vanlige drev.
Den norske tannhjuleksperten Oddbjørn Hallenstvedt (67) har vært sentral i Volvo Pentas forskingsteam. Han mener IPS er noe av det største han har vært med på, ikke bare fordi løsningen gir langt bedre sjøegenskaper, det gir også mindre vibrasjon og langt mindre støy. Miljøgevinsten er i følge Volvo Penta stor, fordi eksosutslippet er redusert nesten til null. Med en tilhørende joystick kan føreren av en båt med IPS finmanøvrere store fritidsbåter lekende lett. Stadig flere produsenter av store fritidsbåter velger IPS-løsningen. Kanskje vi en dag også ser tilsvarende løsninger i mindre fritidsbåter?

Man hviler ikke på laurbær, sier Volvo Penta. Innovasjon og kamp i frontlinjen er det som skal til for å vinne. Kanskje blir den svenske industrikjempen båtfolkets premissleverandør også de neste 100 år?