Volvo Pentas mareritt på Grønland

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

Det er kaldt i vannet på Grønland, men i prinsippet skiller ikke forholdene seg vesentlig ut fra de klimatiske forutsetninger vi finner i det nordlige USA, Canada, Finland og det nordligste Sverige eller Norge. Likevel forklarer Volvo Penta det som et ”lokalt problem” at grønlendingene til stadighet får ødelagt sine DPH-drev, oftest i kombinasjon med D6 350 og 370-motorene.
Forklaringene på hva som kan være årsaken til de mekaniske havariene er sprikende, men fra lokalt Volvo Penta-hold er det konkludert med at kaldt farvann kan være litt av hovedårsaken. Da er det ikke lett å forstå at mangel på kjøling visstnok skal føre til overoppheting av drevoljen. En følgeskade av det er at plastikkshimsen, to skiver rett på innsiden av det øvre gearhuset som opprettholder toleranseavstand mellom tannhjulene, smelter. Tannhjulene barker i hop med et smell, og i noen tilfeller er tenner slått ut.

Kamp mot Volvo Penta

-Vi har hatt litt av en kamp mot Volvo Penta, sier John Sivertsen i Nuuk på Grønland. Han er eier av en tre år gammel Nord Star 31 Patrol med en Volvo Penta D6-350. Drevet sa takk for seg etter 248 timer, og til tross for at det var eksternt vannavkjølt, i tillegg til drevets egen avkjøling.
- Vi var på tur til en nedlagt amerikansk flybase et stykke sør for Nuuk da episoden skjedde. Vi hørte to kraftige smell i løpet av et sekund da marsjfarten lå rundt 30 knop. Så kom en etterfølgende stygg kvernende lyd fra drevet. Det er høyst sannsynlig at et par tenner på tannhjulet knakk og forårsaket smellene. For å komme oss hjem, seilte vi i 8 knop i seks timer, sier John Sivertsen, selv utdannet maskinmann og flymekaniker.
- Toppen av drevet har hatt eksternt kjøling helt siden båten var ny, nettopp for å eliminere at gearoljen skulle bli overopphetet. Jeg ville ha det slik, for allerede før vi kjøpe vår NordStar 31 var det kjent at DPH-drev hadde havarert og tatt skade som følge av varmegang, sier han.

”Ikke garantisak”

At skadene skulle dekkes av garantien var ingen selvfølge. Hans krav ble avslått, blant annet med en udokumentert beskyldning om chiptuning. Beskyldningen kom fra en person hos en tidligere Volvo Penta-forhandler som aldri har vært i nærheten av hverken båt etter drev etter havariet.
- Det er tatt ut av løse luften og gjør meg sint, spesielt når Volvo Penta vet at det er et generelt problem med DPH-drevene på D6 350 og D6 370, og jeg er slett ikke den eneste som er offer for drevhavari, sier han.

Havari på havari

Båtmagasinet har eksempler på en lang rekke havarier på Grønland. Blant annet har øyas Targaforhandler heist på land båter med mekaniske drevhavarier minst 35 ganger i løpet av de siste fem årene. Charterselskapet Blue Ice Explorer kalkulerer med utskiftning av drev hvert år, de har alltid fire på lager. Sist var det undervannshuset som eksploderte etter bare 100 timers drift. En annen charterbåt av typen Targa 37 har skiftet seks DPH-drev på tre år og seiler nå med nummer åtte og ni. Flere av disse båtene har også ekstern drevkjøling. Problemer omfatter ikke bare charterbåter. Johns Sivertsens Nord Star er en familiebåt. Også flere andre mindre båter, blant annet Aquador, har opplevd det samme.
Antall havarier på Grønland har vært uforholdsmessig mange, så mange at Volvo Penta har laget en egen servicebulletin om saken. Her anbefales det at plastikkshims erstattes med rustfrie stålshims mellom primæraksel og øvre gearhus. I bulletinen fastslår Volvo Penta samtidig at denne operasjonen kun er en klimatilpasning på Grønland, ikke at Volvo Penta tar på seg et reklamasjonsansvar, altså kun en anbefaling til båteierne.

”Lokalt fenomen”

-Problemet på Grønland er ekstremt lokalt. Vi ser ikke det samme i varmere vann, har Volvo Penta hevdet.
De mange båteierne på Grønland har lenge kjempet en kamp mot Volvo Penta. De har ikke slått seg til ro med at drev på motorer med i underkant av 250 timers drift skal havarere, og de har ikke ville akseptere at Volvo Penta ikke har tatt ansvar for skadene. John Sivertsen har gått i spissen på vegne av de mange havaristene på 64 grader Nord.

Volvo Penta tar tak

Etter hvert som saken har utviklet seg, har det sakte men sikkert sivet inn over drevprodusenten at noe måtte gjøres. De har sendt egne folk til Nuuk for å rettlede lokale Volvo Penta-verksteder i hvordan plastikkshimens erstattes med stålskims.
Etter en lang og uønsket fight ser det ut til at saken løser seg. I skrivende stund har Sivertsen ennå ikke fått noe skriftlig, men Volvo Penta har sagt at de vil gå tilbake 36 måneder og ta hånd om alle havariene som har skjedd innenfor denne tidsperioden, samtidig som de vil sjekke samtlige DPH-drev for spor etter overoppheting - og uansett montere stålshims på primærakselen som erstatning for plastikken.
I en kommentar bekrefter Volvo Pentas kommunikasjonsdirektør Mats Edenborg at en del av kundene på Grønland har hatt drevproblemer.
- Vi har, etter den informasjonen jeg besitter, tatt hånd om disse kundene, inklusiv kunden som har kommunisert med Båtmagasinet.
- Sjøtemperaturen er på tider av året ikke ulikt i Norge og Grønland. Har dere fått innrapportert mange skader på DPH-drev fra Norge?
- Den aktuelle problemstillingen, som er relatert til en kombinasjon av kaldt vann og kjøreadferd, har i begrenset omfang forekommet i Norge.
Selv om omfanget ikke er kartlagt, er det klart at det har skjedd en god del tilsvarende tilfeller i Norge, viser informasjon Båtmagasinet har innhentet. Trolig ikke så konsentrert og i et slikt omfattende omfang som på Grønland.
- Volvo Penta har tatt ansvar for de kunder som er rammet. Vi kommer til å fortsette å ta ansvar om denne hendelsen skulle ramme flere båteiere, sier Mats Edenborg, som samtidig presiserer at Volvo Penta innførte stålshims i produksjonen i fjor.
- Men det blir for enkelt å si at dette vil løse alt. Spørsmålet er kompleks og mange ulike omstendigheter kan ha betydning når denne type problemer oppstår, sier Edenborg.