Risør Trebåtfestival: Nytt og gammelt side om side

Risør Trebåtfestival

Nytt og gammelt side om side

Risør Trebåtfestival er stedet hvor verdener møtes. Hvor kaldbakt og tjærebredd ligger side om side, hvor fremtid og fortid går hånd i hånd. I år for 15. gang. Ny publikumsrekord og økonomisk overskudd, men en festival på det jevne.

Tekst og foto: Atle Knutsen

Årets festival skulle stå i fornyelsens tegn, med 22 nybygg som fremtredende trekkplaster. Vel var her mye nytt, men et antall nybygde sjekter gjorde krav på sin andel av de bebudede nyhetene. Dermed sto man tilbake med en liten håndfull innovasjoner som trakk berettiget oppmerksomhet. En av dem en 25 fots motorbåt bygget i en løe i Sogn! Forøvrig var oppbudet av båter noe glissent i forhold til i fjor. Vind og høy sjø får ta skylden, pluss at enkelte båtbyggere ikke hadde maktet å ferdigstille sine båter til årets festival.
Blant utstillerne på land var det kanskje mindre bredde enn tidligere år, og lim- og lakk-produsentene hadde i noens øyne vel mange ambassadører. Skjønt her var også rekvedkunstnere, seil- og kistemakere. Et element av levende håndverksmesse var ivaretatt av skipssmeder og repslagere, men “live” båtbygging var savnet i år. Det nærmeste vi kom høvelspon og klinkestøtte sto Arcus (tidligere Vinmonopolet) for. De stilte med Norges fire eneste eikebøkkere, som til daglig vedlikeholder et anseelig akevittlager.
Musikken under festivalen ble besørget av både norske og utenlandske krefter. Den skotsk-irske gruppen Gilly & Jill kom med blandet rock og mer tradisjonelle viser, mens verdens eneste kvinnelige shantykor, Gallionsfigurene, gjorde mannhaftige Risør Shantykor rangen stridig som festivalens mest ramsalte underholdningsinnslag. Øsekarene var en for året ny konstellasjon, utgjort av herrene Ivar Bøksle, Tore Onsaker og Jarle Bjørklund. Lune karer som bød på solfylte viser. Lillebjørn Nilsen sang midnattskonsert under en full måne. Det var det ikke så mange andre som var. Selv med ny publikumsrekord, 27.000 besøkende, var det merkbart mindre fyll.

West-bygd prisvinner

Selv om mange båtbyggere fortsatt sverger til tradisjonelle metoder, er de kaldbakte båtene bygget etter West-metoden,i klart flertall under festivalen, et faktum understreket ved at West-systemets “far”, Meade Gougeon fra USA innledet Trebåtfestivalen med et seminar torsdag kveld.
Gougeon var også med i årets åttemanns jury sammen med båtjournalist Rutger ten Broek fra Holland, Torgeir Mjør Grimsrud, styreformann i Norsk Designråd, økonomiprofessor ved NHH Victor Normann, Jan Ivar Johansen fra Furuholmenklubben, Arve Eriksen fra Klassisk Treseilerklubb, Atle Knutsen fra Båtmagasinet og Henrich Nissen-Lie, redaktør i Seilas. Juryen skulle kåre vinnerne av prisene for årets båter og stand. Årets båt ble kåret uten dissens, nemlig en ny dansk entype seilbåt - Classic One Design på 31 fot - bygd av Sletten Båtværft. Med klassiske linjer over vann og et moderne undervannsskrog fremstår båten som en rask regattabåt, men er også velegnet til turbruk.
Prisen for Best profesjonelt restaurerte båt tilfalt Norges eldste motorbåt Maud, som også var langt fremme i juryens vurdering i fjor. Båten er bygget i Boston i 1885 og importert til landet av trelasthandler Croft som holdt til ved Brevik. Eieren Jan Ulstrup Jansen har med båtbygger Dag Aasterøds hjelp fått en unik båt som trolig er enda flottere nå enn da den var ny.
Utmerkelsen for Beste stand gikk til de danske repslagerne som utøvde sitt håndverk på en høyst levende måte. Prisen for Beste eierrestaurerte motorbåt gikk også til en danske, nemlig Jens Jensen hvis Wedel W. Borg-konstruerte 10,85 meter lange motorbåt Kajø var pinlig velrestaurert. -Så bra at de profesjonelle båtbyggerne skal være glade for at de ikke konkurrerte med den, uttalte juryen. Tilsvarende pris for best restaurerte seilbåt gikk til 9 meteren Nanna, en Jac. M. Iversen konstruksjon fra 1939 eid av Guttorm Guttormsen.
I tillegg til de årlige prisene, ble det for første gang utdelt en minnegave innstiftet av festivalgeneral Leif Nilsen og seilmaker Fredrik Brodersen for å hylle en kreativ og allsidig båtbygger. Minnegaven springer ut av et ønske om å ære og minnes båtbygger Ingar Sørensen som døde i 1995, bare 38 år gammel. Sørensen arbeidet ved Risør Trebåtbyggeri og var en kunstner og en ualminnelig begavet båtbygger. Sjørøverskuta til Kaptein Sabeltann som krysser Grashavet i Dyreparken i Kristiansand var Ingar Sørensens idé og konstruksjon. Minnegaven skal være en høythengende pris som bare unntaksvis blir delt ut. Det var derfor en overveldet innehaver av Eikeli Trebåtbyggeri, Odd Bjørn Jørgensen fra Fevik som mottok prisen på kr. 10.000,- lørdag ettermiddag. Eikeli har stilt opp på Trebåtfestivalen hvert år og har vært tidlig ute med nye løsninger og materialer. I år stilte han blant annet med den nybygd sjekta Mamma eid av kleskongen Ola Mæle samt en del “jollebord” og modeller laget av sønnen Sam Atle.

Lending 25

-Nå har jeg lært meg byggja, så no gjenstår berre utvikling, sier unge Øystein Lending fra Sogn.
Som selvlært båtbygger har han utviklet og bygget en særegen daycruiser på 25 fot. I brorens løe hjemme har Øystein Lending kaldbakt sin Lending 25. 2500 arbeidstimer har gått med, og sparepengene er investert i innovasjonen. Nå må han selge den for å komme videre med konseptet. -Jeg er ganske kresen, sier en ytterst beskjeden Lending, som lot seg inspirere av Dolvik Båtbyggeris kaldbakte båter. Etter intensive studier av norske og utenlandske båtblader, utviklet han sin egen drømmebåt. -Da jeg begynte å bygge båten for to år siden, hadde jeg aldri eid en båt før. Nå fikk jeg anledning til å realisere de løsningene jeg mener gir et optimalt konsept.
Den 2 tonn tunge båten har utmerkete sjøegenskaper, noe vi selv fikk erfare på en prøvetur i Stangholmgapet. En 220 hk Mercruiser diesel besørger toppfart på 40 knop, som forutsatt og beregnet av Lending selv. Med 20° V-bunn går den mykt og stabilt selv, med 30 knop i tung sjø. Nedunder dekk har Øystein Lending innredet med kokeapparat, toalett og vask.