Test: Drivankere - Billig er bra

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Det kan føles unødvendig å bruke flere hundre kroner på noe man forhåpentligvis aldri får bruk for, men når motoren først har stoppet, og det er håpløst å få gjort noe praktisk om bord på grunn av sjøgang, er det ikke kronene man først tenker på. Når man skal gå til anskaffelse av et drivanker, er det tre forhold som er vesentlige:

1. Båtens størrelse
2. Båtens vekt
3. Under hvilke forhold skal ankeret brukes?

Det finnes drivankere i prisklasser fra 4-500 kroner og oppover til flerfoldige tusen. De dyreste ankrene er beregnet for fiskeri og annen profesjonell bruk, eller oversjøisk seilas der betydelig vind og bølgehøyde kan gjøre seg gjeldende. For vanlig fritidsbåtliv i kystnære farvann der båtbruken foregår under moderate forhold (inn til 12-15 sekundmeter), vil man være godt hjulpet av et forholdsvis enkelt og rimelig drivanker.

I en motorbåt er drivankerets vesentlige funksjoner:

1. Å fungere som nødanker for å redusere avdrift over grunn i områder hvor det er for dypt å ankre.
2. Å få baugen opp mot vinden, redusere slingring og dermed bedre arbeidsforholdene om bord.

Hvordan ankrer du?

Selve poenget med drivankeret er at det fylles med vann og dermed bremser båtens fart gjennom vannet. Tre av de testede ankrene har en paraplyfasong, med åpning i begge ender. Traktformen bremser vannets gjennomstrømming, og dermed båtens fart, slik at den retter seg opp mot vinden når det settes over baugen.

Et klargjort drivanker bør ha en svivel som slepelinen gjøres fast i, en slepeline, en hanefot over baugen og returline. Slepelinen bør være minimum tre ganger båtens lengde, men kan med fordel være enda lenger i dårlig vær for å redusere rykkene.

Enkle nødankere

De fleste båtutstyrskjedene har drivankere i sitt sortiment, og prisen ligger på rundt 500 kroner. Med mindre spesielle forhold taler for det, for eksempel at man ofte er ute i svært dårlig vær, vil et drivanker i denne prisklassen være godt nok for en familiebåt. Vær imidlertid oppmerksom på at de fleste ankrene kommer i forskjellige størrelser. Velg et som er tilpasset din båt. Vi har testet tre lavpris-drivankere, to av dem i gummilignende PVC (Marinvent og Kristiansand Flaggfabrikk), ett i en kraftig polyester-tekstil (Lalizas) og ett i tynnere polyesterduk (Seabrake). De to fra Marinvent og Kristiansand Flaggfabrikk er nær identiske, men Marinvent-ankeret har ikke festepunkt for returline. Begge disse ankrene er utstyrt med svivel. Ankeret fra Laizas har ikke svivel, men derimot kraftige bånd som er sydd langs ankret og som ender i et skikkelig festepunkt for returline. Kun ankeret fra Seabrake ble testet med kjetting, de tre øvrige ble satt med slepeline.

Avansert drivanker

Drivankeret fra Seabrake er i den andre enden av prisskalaen. Dette er et svært solid og avansert anker som koster fra 1.695 kroner. Dette ankeret settes opp med svivel, minimum 2,4 meter 10 mm kjetting for det minste ankeret, returline og slepeline minimum tre ganger båtens lengde. Alt i alt en kostbar pakke. Seabrake-ankeret har en annerledes utforming enn de tre øvrige i testen. De tre rimelige ankrene har paraplyfasong, mens Seabrake-ankeret innsydd en stålring som holder ankeret åpent slik at det lettere fylles med vann. I forhold til et mer tradisjonelt paraplyformet anker, er Seabrake konstruert slik at det får en større gjennomstrømning av vann og dermed raskere legger seg i posisjon. Ulempen er at det bremser mindre enn et paraplyformet anker. Seabrake-ankeret er designet for flere typer bruk, blant annet som nødstyring og bremseanker for å redusere farten når man seiler unna været, og har dermed mindre bremseeffekt enn de øvrige ankrene i testen.

Viktig med returline

Et drivanker som er fylt med vann, er svært tungt å trekke inn igjen dersom man ikke har en returline som er festet lengst bak på ankeret. Poenget med returlinen er at man trekker ankeret inn igjen med den bakre delen først slik at man snur ankeret og tømmer det for vann. I en nødsituasjon er returlinen mindre viktig, og man kan nøye seg med en kortere returline som man fester en blåse eller en fender til.

Rimelige og solide testvinnere

Drivankeret fra Lalizas er det klart mest letthåndterte, og har dessuten en solid konstruksjon. Sammen med ankeret fra Kristiansand Flaggfabrikk reduserte ankeret avdriften gjennom vannet ned mot null knop, og rettet båten svært raskt opp mot vinden. De er dessuten veldig lette å trekke inn igjen ved hjelp av returlinen. Ankeret fra Marinvent lykkes ikke å rette båten skikkelig, og hadde heller ikke festepunkt for returline. Dette blir derfor testens taper. Ankeret fra Seabrake er svært solid og er et skikkelig proffanker. Dette er definitivt ankeret vi ville ha hatt med oss under i særlig sterk vind og høy sjø, men under moderate forhold viste det seg mindre effektivt enn de to enklere konkurrentene.

Testresultat

Et drivanker reduserer kun avdriften som følge av vind og sjø, ikke strøm, siden ankeret bremser gjennom vannet og ikke sitter fast i bunnen. I testen har vi fokusert på ankerets evne til å rette forskipet opp mot været, samt hvor mye det reduserer avdrift over grunn. Testens beste ankere (fra Lalizas og Kristiansand Flaggfabrikk) reduserte den relative avdriften (over grunn) med fra 0,5 til 0,7 knop mens de dårligste i praksis ikke hadde noen effekt.

Under testen hadde vi en avdrift på 1,0 - 1,5 knop som følge av strøm, mens vinden økte denne avdriften med 0,5 – 0,6 knop. De to mest effektive ankrene reduserte dermed avdriften som følge av vind ned mot null.