utgave nr 9 1998
Båten min - "Izzabella"
Båten min - "Izzabella"
Moldes første dame
Hun glir effektivt ut og inn Moldefjorden, omgitt av vakre snekledde fjell. Moldes første dame er stadig på farten. Patinert, men velholdt, staselig og elegant. "Izzabella" er en 46 fots Furuholmen-konstruksjon fra 1938 og en av Moldes mange kjendiser.
AV ANNE MARIT KLOKK
"Izzabella "har vært i moldenser Knut Inge Thos eie siden 1972. Hun kom til Molde i 1982 da Tho-familien flyttet hjem etter noen år på Østlandet. Med sin representative status har hun siden vært en naturlig del av bybildet og hatt med mange celebre gjester på tur, som jazzartister i verdenstoppen under den årlige festivalen i juli.
Konstruert av Richard G. Furuholmen og bygget hos Br. Johansens Båtbyggeri på Killingen i Oslofjorden til godseierfamilien Aaby på Jeløya ved Moss, fikk hun navnet "Grete" da båten ble levert i 1939. Ved krigsutbruddet ble hun rekvirert av general von Falkenhurst, sjefen for de tyske styrkene i Norge på samme måte som Terboven tok "Stjernen" fra Kong Haakon.
Spennende historie
-Tyskerne fikk ikke beholde henne lenge. Hun ble senket på grunt vann i Drøbaksundet av nordmenn og lå der til krigen var over. Da ble hun hevet og bygget opp på ny. Det tidligere flushede dekket, som fortsatt finnes på "Stjernen", ble bygget om for mer plass og komfort under dekk, sier den nåværende eier Knut Inge Tho.
Vi sitter ombord i et interiør som så å si er helt originalt. Mahogni overalt i en bruksform som ikke har super møbelfinish og speileffekt, men gir varme og en hyggelig atmosfære. Salongputene er ulltrukket i skotske ruter og her er plass til mange på hver side av bordet. Regnet trommer mot kalesjen i et riktig ufyselig moldevær.
-Aaby hadde båten til han døde i 1952 og broren overtok. Etter det har det vært flere eiere, bl.a. båtentusiasten Jack Krefting, sjefen for Alna Malingvarefabrikk som vi traff hver sommer mange år etter at vi hadde overtatt båten, som han da hadde døpt om til "Bellizza". Krefting fulgte ivrig med og sjekket at hun hadde det bra. Jeg kjøpte "Izzabella" av restauratør Røstgård på Nedre Bekkelaget i 1972. Båten lå i Paddehavet og da den ble annonsert, visste jeg nøyaktig hvilken båt det var, sier Furuholmen-beundreren Tho, som hadde to slike båter fra før.
-Jeg ringte med en gang og vi avtalte en tid. Da jeg spurte om å få komme ti minutter før de andre kjøperne som hadde meldt seg, trakk han litt på det, men til slutt ga han seg og ga meg ti minutters forsprang. Jeg kom først ombord og slo til med det samme. Det må ha vært ti mann bak meg i køen. En av dem gråt litt, men alle fikk komme ombord og se. Han som tok det aller tyngst, fikk jeg hjulpet slik at han fikk kjøpt en annen Furuholmen-båt jeg visste var til salgs, smiler Knut Inge Tho.
Motortrøbbel
Da Tho overtok "Izzabella", satt det en Penta Hesselmann dieselmotor på 150 hk 1947 modell med bensinstarter ombord. En motor som marinen brukte den gangen og som skulle være i god stand. Familien Tho dro på ferietur til Strømstad og tredje dagen røk topplokket. De trodde det var en pakning som var gåen og klarte å komme seg over til Stavern og videre til Risør og et verksted.
-Det var et himla styr midt i ferien. Vi fikk laget en ny pakning i aluminium, men det smalt igjen. Den tredje pakningen holdt selvfølgelig heller ikke. Heldigvis hadde jeg en Furuholmen-båt til, så vi fikk slept "Izzabella" til Oslo og satt i en Volvo 67 diesel. Senere har jeg skiftet motor to ganger. Nå sitter det en Volvo TAMD 70 F på 275 hk ombord som gir båten en toppfart på 18 - 20 knop. Opprinnelig satt det helt sikkert en stor bensinmotor i, sier han.
Fin turbåt
"Izzabella" er en fin turbåt som brukes flittig. Hun går ikke fort i mye sjø.
-Da ser man ikke stort og bør i alle fall være lokalkjent. Jeg har likevel gått i kuling på maksfart og vi har klart oss bra, sier Knut Inge Tho, som forteller at båten er helt topp turbåt, selv om den ikke har all verdens komfort. Med toalett framme i piggen, sovelugar og bysse forenom styrhuset og romslig salong og trivelig akterdekk. Han har lagt nye dekk og båten er tett ovenfra. To automatpumper jobber i båtens indre. Skroget er i oregon pine på eikespant og holder seg bra selv om det begynner å komme opp i 60-årene.
-Det er ikke snakk om noen pensjonisttilværelse for "Izzabella". Vi drar fortsatt på turer til Geiranger, Skudeneshavn og nordover, og har stor glede av det. Likevel diskuterer vi å selge båten en gang i blant, for kanskje å gjøre noe annet i fritiden. Men det har vi snakket om i flere år, og den rette kjøper skal helst tilhøre byen, så vi får beholde "Izzabella" der hun nå hører hjemme, sier Knut Inge Tho.