Drømmeturen : Bedre enn Blindleia

Drømmeturen

I vår artikkelserie Drømmeturen hopper vi denne gang litt rundt på korte turer, både i Ryfylke, Oslofjorden og i Nordhordland.

Tekst, foto og kartskisser:GUNNAR STEEN IVERSEN

Journalist Gunnar Steen Iversen har tråklet denne fjorden, Skagerrak og Kattegat m.m. i mange år og skrevet havnebøker både for Båtmagasinet og Redningsselskapet.

Bedre enn Blindleia!

Eldorado for vestlendinger fra Byfjorden i syd til Fensfjorden i nord.

I maksvær kan skjærgården nord for Bergen måle seg med Blindleia! Her kan du feie av gårde i åpent farvann i 30 knop mellom lyngheier og sau. Da vi inntok farvannet i Lurosen mellom Lurøyene og Lurøykalven med vår 16 fots Wesling, møtte vi fire båter underveis.
Den indre leia fra Nordhordlandsbroen i syd til Kjelstrømmen i nord, det som mange kaller Strømmane, er blant de fineste båtutfartsområdene i Norge. Vår ekspedisjon, med bil, henger og 16 foteren på tur over fjellet, gikk ut på å “droppe” innom for å se mer av en skjærgård vi tidligere hadde besøkt i ruskevær og regn. Denne gangen hadde vi full klaff, og prøver du, kan du nå mange steder på en helg eller en lang sommerdag.
Vårt utgangspunkt var den lille, fine småbåthavnen i Risasjøen like ved broen til Risøy i Lindås hvor vi fant en førsteklasses utsettingsrampe for båt og henger. Hverken sør eller nord i Lindås eller Austrheim var det lett å finne et bedre sted.
Området mellom Bruknappen i syd og Fensfjorden i nord er en bit av den midtre delen av skjærgården, beskyttet mot storhavet av en tanngard med øyer utenfor. Farvannet har sitt eget preg og fremstår både med lyngheier og skog og ligger et stykke unna dype fjorder som Austefjorden og Masfjorden lenger øst.
Vi traff godværet, men ikke mange båter. Og hva fant vi som ikke vestlendingene har funnet? Antagelig ingen ting, men bare rundt første nes møtte vi første utfordring: Lindås-kanalen, den smale passasjen som engang var Lindås-slusene. Passering gjennom løpet er rene båtførerprøven for selv den erfarne. Med god motorkraft og fendere ute var ikke den strie strømmen vanskelig å passere for oss med liten båt.
Slusene i Lindås ble bygget for å lette skipstrafikken gjennom strømmen i 1907 og var i drift frem til 1963. Er man i Lurefjorden og vil inn i dette farvannet, skal man følge nøye med på kartet. Vi lurte oss inn mellom Skarvøy og Flatholmen, men det finnes også en pasasje mellom Turøy og Sjeltholmene( varde). Innerst i Spjeldnes osen ligger Lindås Feriesenter med fine brygger.
I Lurefjorden smøg vi oss gjennom det grunne Kalvesundet og tok snarveien inn i Lurosen. Bare på Lurøyene, med få minutters avstand ligger fine steder som Skitnevågen, Håvågen, Østre og Vestre Eidsvik, Undervågen og Rådmannsholmene. Her kan man bli i dagevis. Uansett vindretning finnes smutthull.
Festå Nærkjøp med diesel og bensin på brygga var en naturlig stopp. Vi tok også en tur til farvannet helt nord mot Fensfjorden.
Vi gjorde strandhugg på Børilden, nærmere bestemt i Klufti. Den nesten en nautisk mil lange vågen lå innbydende med flatt vann, og er helt spesiell for oss som er fremmede i farvannet. Lengst mot øst så vi flammen på tårnet til Mongstad-raffineriet. Bortsett fra en av de fire båter vi møtte, var vi helt alene i vågen.
Litt lenger vest, bare adskilt av Børildosen åpenbarte det seg en hel øyverden med holmer, broer, trange sund og skikkelig kystkultur. Noen vil nok hevde at navigering i dette området er vanskelig. Farvannet minner mye om Koster-skjærgården, men farledene er dypere og landskapet frodigere.
Vi gjorde strandhugg på Sauøy i Rongevær hvor båtfolkets vakre “grønne øy” i sjøkartet (friluftsområde) har egen brygge og hvit sand.
Den nedlagte skolen på Nordre Kjerringa ved Kårøy er nå fritidssenter og et populært utfartssted for båtfolk. I nordre del av Lurefjorden finnes naturhavnene helt syd på Bakøy hvor Bakkavågen,Torskhellaren, og Grunnevågen er fine naturhavner egnet både for en kort dagstur eller for båtfolk på gjennomreise.

Kart 1:
På dagstur med en rask farkost og Bergen som utgangspunkt når man fint mange havner i Strømmane og i farvannet i Lindås og Austrheim.

Kart 2

Mellom Spjotøy og Strømsøy ligger den trange passasjen som en gang var Lindås-slusene. Det er en flott kulturminne, vel verdt å ta vare på.

Kart 3
Østre og vestre Eidsvik, få minutter fra Festå, er en fin naturhavn.

“New look” for indre fjord

Biltrafikk under fjorden ved Drøbak og flystille på Fornebu gir ny tidsalder for Indre Oslofjord.

Har du fra dekket på danskefergen kastet misunelige blikk til båtfolket i Indre Oslofjord og hatt lyst til å svømme i land på Håøya en sommerdag? Har du kanskje ennå ikke oppdaget at man tidlig i mai fisker makrell i Bunnefjorden og torsken i mars og april går på sluken rundt Fornebu-landet. Vårt råd: Kom deg ut og bruk fjorden din!
Forhåpentligvis jubler båtbrukerne av Indre Oslofjord for tiden. Borte er flystøy fra Fornebu og i Drøbak-tunnelen er det gjennomslag og snart skal trafikken gå under fjorden. Fjordområdet utenfor landets hovedstad har gjenoppstått som meget attraktivt. Vendepunktet skjedde 8. oktober 1998. Da åpnet Gardermoen.
Ingen fjord i Norge benyttes hyppigere av båtfolk enn Oslofjorden, men trafikken sprer seg sydover i ferieukene. Kanskje på tide at vi som mest benytter ytre fjord, tar oss tid til å gå nordover, inn i Drøbaksundet og til fjordområdet innenfor?
Lite er uoppdaget. De fleste områdene, i hvertfall de tre havnene vi her presenterer på Håøya, blir maksimalt utnyttet. Likevel er det tider av året trafikken er mindre, som tidlig vår og sen høst, men også midt i uken, selv i juli.
Odd Børretzen har antagelig helt rett når han i sin havneguide for Indre Oslofjord fra 1976, skriver at fjorden om høsten og vinteren viser oss ett av sine andre ansikter. Børretzen skriver: “Da er fjorden svart og grå, ensom og stille, full av melankolsk tenksomhet. På øyene lukter det sopp og våt jord og vått løv.”
Nå er flystøyen borte. Derfor disse linjene hvor vi antyder at områder kan gjenoppdages det være seg Tåjebukta, Vestre Dragsund og Håhøybukta(Sagbukta), alle tre på den store, vakre øya (5.500 mål stor)hvor mesteparten av arealet er regulert til friluftsformål og resten er naturreservat. Men det finnes også bukter som Bjønnehue, Laksebogen og Selskærbukta. Felles for dem alle er at de er nokså åpne for vær og vind. Og en ting til: Håøya ruver og høyeste punkt(Varden) ligger hele 229 meter over fjorden.
Mange vil ha en time eller to underveis før ankeret går. Derfor er Håøya midt i blinken, men her er også Raudholmene, Gråøya, Sandspollen og på Hurumlandet ligger idylliske Sætrepollen med gjestebrygger, drivstoff og restaurant.
I middelalderen lå en storgård på øya(Håøybukta). I 1911 eksproprierte Staten den sydligste del av øya til forsvarsformål og under 1. verdenskrig anla Norsk Sprængstoffindustri fabrikk for fremstilling av eksplosiver. Først i 1937 kjøpte Oslo kommune øya og det sovende store “dyret” midt i den indre leia ble frigitt. Båtfolk og andre fikk plutselig 4.000 mål variert natur til fri bruk. Bruk dem!

Smakebit av Ryfylke

Billig diesel og vakker natur i Helgøysund på Nord-Talgje lokker på båtfolk i Rogaland.

Sett passerspissen midt i Ryfylke. Da treffer du Sjernarøyene med Helgøysund og Nord-Talgje som er blant de fineste områdene for båtliv i Ryfylke. Både vakker natur og billig diesel er trekkplaster. I dette farvannet, øst for en rett linje fra Tungenes fyr til Vestre Bokn får rogalendingene litt av alt. Boknafjorden kan fråde og båtturen kan bli våt, men lenger inn, i de lune fjordarmene, kan man nyte stillheten.
Ryfylke byr på en utrolig variasjon og man kan faktisk gjøre båtferien til en tematur. I godvær velger man naturhavnene og i ruskevær trekker man inn i fjordarmene, for eksempel til Skjoldafjorden, Erfjord eller Sandsfjorden.
Sjernarøyene i Finnøy kommune består av en hel gruppe øyer som Kirkeøy(Kyrkjeøyna), Bjergøyna, Aubø og Tjul med broer imellom. Nord-Talgje og Helgøy er bundet sammen med bro over Helgøysund og det er til gjestebryggene i Helgøysund båtfolket søker.
Nord-Talgje er såvidt stor at man kan innrette seg helt etter været. Her er ikke en, men flere naturhavner å velge mellom. Vi nevner Svinholmen og Nodholmen på øyas nordside og Rossmorkvågen med åpning mot syd. På Talgjeholmen er det ypperlig å fortøye i Strekkjavika.
Det er all grunn til å høre på værvarslet når man benytter disse stedene. En sørvestkuling i Boknafjorden merkes godt, men heldigvis: En retrett inn i Helgøysund til gjestebryggene hos Olaug og Daniel Nedrebø ved Helgøysund Marina er fornuftig.
- Vi gjør det vi kan for at båtfolket skal trives. Til oss kommer de langveis fra, sier Olaug som i år som i fjor antagelig har landsdelens billigste drivstoff. -På forsommeren har vi hatt en pris på kroner 2,10 pr liter diesel, men nå går den nok litt opp på grunn av oljeprisen, sier fruen som opplyser at båtfolk kommer langveis fra for å fylle tanken.
Ved bryggene kan man fortøye gratis, men man må betale for strøm. I fjor ble en ny kafeteria tatt i bruk og går det som vertskapet håper, skal en tørst skipper også få kjøpt en halv liter. Også på bryggekanten i Helgøysund.