Jon Winges favoritter: Vestre Rauane

Jon Winges favoritthavner

Vestre Rauane

For folk som kommer østfra, begynner Sørlandet på et vis etter Stavern. Når Rakkeboene er vel passert, er det som om ferielandet åpner seg. Men vi er bare kommet til Telemark – fylket som ligger midt imellom det meste og som har alt.

Tekst: Jon Winge

Skulle vi velge ett fylke til å representere hele landet, måtte det vel nettopp bli Telemark. Det har absolutt alt; fra ville fjell, heier og vakre bygder til skjærgård. Og en skjærgård, notabene, som kan måle seg med hva som helst!
Telemark er saltvannsfylke så godt som noe, for det har hele fire byer som ligger mot havet. Som havnebyer er både Langesund, Skien og Porsgrunn langt viktigere enn Kragerø, men som "sjøbyer" har de liten eller ingen sjarm. Det har derimot Kragerø så det holder.

Vestre Rauane

For folk i Kragerø-distriktet er Vestre Rauane så nær Paradis som man kan komme. På godværsdager strømmer det til med småbåter fra byen og fra alle ferieøyene omkring. Det betyr imidlertid ikke at det blir så veldig trangt om plassen, for på Vestre Rauane er det godt om plass – rommelig som denne naturhavna er. Ankerdybden er dessuten brukbare 12-13 meter, og det er svingeplass til mange båter. Holdebunnen er forholdsvis god, men det kan svelle en del der inne i uvær, så dette er en typisk godværshavn.
Det er mange fortøyningsbolter på Vestre Rauane. Her er det ingen strand, men mange fine svaberg.
Den beste plassen er etter manges oppfatning på innsiden av Ytre Rauane (se losskissen i Den norske los bind 2B), altså mot sørvest i havna, men det er en rekke andre fine plasser å legge til også.

Enkelt fra Jomfrulandsrenna

Farvannet i Kragerø-skjærgården er generelt meget urent, og man nærmer seg kanskje Vestre Rauane med en viss respekt. Det skal man jo ha i dette området, men det er faktisk greit å ta seg inn der fra Jomfrulandsrenna. Da viker du nordvestover og sørger for å passere Vestre Naus med varden om styrbord. Så går du rett inn i havna med to små steiner og deretter Vabuktholmen om styrbord. Vel inne, må du passe deg for det grunne området du passerer om babord, mot den innerste av Tre-Johansholmene (som jo er fire).
Du kan også gå inn rett østfra, bare du passer deg for grunnen utenfor den lille steinen du passerer om babord. Den strekker seg lenger ut i løpet enn du skulle tro. Går du litt styrbord for midtvaters med Sauda-Skjærholmen godt om styrbord, går det bra, men pass deg for en 1½ meter et stykke ut.
Måkholmgapet er et annet alternativ. Det starter nordvestover mellom Tre-Johansholmen og Måkholmen og fortsetter så nordover og inn i havna. Med større båt må du være oppmerksom på en 2,7-meter som passeres om babord. Småbåter kan med forsiktighet gå inn det smale sundet mellom Indre Rauane og Ytre Rauane vestfra. Losskissen er til god hjelp.

Flust med muligheter

Ellers vil jeg anbefale en tur gjennom Eidkilkanalen som skjærer en skalk av Skåtøy i sørvest. Den ble opprinnelig anlagt for å spare fiskerne for en slitsom og farefull rotur ut Kragerøfjorden. I stedet kom de nå rett ut i skjermet farvann og kunne ta seg forholdsvis farefritt helt ut i Jomfrulandsrenna. I dag er kanalen farbar for småbåter uten mast.