Båten min: Elly Annie

Båten min: Elly Annie

Høyteknologisk vidunder

-Si aldri at du ikke kan det. Først må du prøve! Den 54 fot store Fjordbåten Elly Annie er resultatet av en slik innstilling, samt eierens begavede forhold til teknikk og elektronikk som yrke, lidenskap og hobby. Jan Erik Henriksen har forvandlet en over 50 år gammel trebåt til et høyteknologisk vidunder!

Tekst og foto: ATLE KNUTSEN

I møte med visse fraksjoner av båtfolket får vi som er så generøst utstyrt med tommelfingre, en sterk påminnelse om egne evners klare begrensning. Synet av husbåten Elly Annie etterlater ingen tvil om vår praktiske udugelighet, der hun ligger majestetisk hjemmelaget fra innerst til ytterst. I det ytre fremstår hun som en yacht, tegnet av eieren selv. Bare treskroget er tilbake av det originale, en Fjordbåt bygget under krigen. Overbygget er sveiset i 5 og 6 mm aluminium, og inneholder to hele etasjer foruten flybridge. Imponerende nok at eieren har sveiset det selv. Verre for vår selvfølelse er det at han har spekket båten med elektronisk utstyr i en grad som setter vår tekniske kompetanse på prøve bare vi legger hånden på landgangen...

Praktisk anlagt

-Jeg liker utfordringer. Dessuten har jeg alltid vært ekstremt teknisk interessert. Jeg kjøpte min første båt som 15-åring i Trondheim. En gammel livbåt som jeg utrustet med en luftavkjølt Listermotor. Med sansen for elektronikk og sjøliv ble det en naturlig fortsettelse å dra til sjøs, først 15 år gammel, deretter som skipselektriker da jeg var 18. Jeg var faktisk den yngste offiseren i den norske handelsflåten dengang, forteller Henriksen ombord i Elly Annie, oppkalt etter hans kone.
-Jeg døpte båten etter kona for å lette min dårlige samvittighet. De to første årene etter at jeg kjøpte båten, fra 1989 og utover, gikk jeg rett fra jobb og ombord for å arbeide til langt på kveld. Etter å ha tegnet ombyggingen, gikk den første vinteren med til å heve dekket. Den andre vinteren fikk jeg på plass det nye overbygget. Alt i alt gikk det med rundt ett tonn aluminium, pluss innredning. For å kompensere for vekten, har jeg lagt inn fem tonn bly som ballast. I tillegg har jeg laget en kjøl som veier ett tonn. Skroget er nemlig også litt modifisert. Jeg har satt på en tung stålkjøl med flaps som stikker ut 15 cm til hver side i hele kjølens lengde. Disse fungerer som slingrekjøler/stabilisatorer og har en forbløffende positiv effekt. I tillegg har jeg laget et becker-ror som gir veldig gode manøvreringsegenskaper. Endelig har jeg erstattet ferskvannskjøleren på motoren og lagt kjøleslynger under bunnen av båten, forklarer Jan Erik.

Avansert

Alt dette prestasjoner innen rekkevidde for den ualminnelig nevenyttige, vil noen hevde. Vanskeligere blir det når båtens indre liv legges under lupen.
-Siden jeg har elektronikk både som yrke og hobby, har jeg hatt stor glede av å fylle båten med denslags. Fra styrhuset har jeg god kontroll over det meste, fra navigasjon ned til temperatur på hvert enkelt lager på propellakselen. Alt maskineri er elektronisk overvåket og dataene formidles via en PC til en skjerm som jeg kontrollerer fra min posisjon i styrhuset. På navigasjonssiden har jeg GPS, radar, elektronisk MaxFea kartsystem, to ekkolodd og autopilot. Alt er selvsagt koblet opp mot hverandre. Sentralt plassert ved stolen min, har jeg en 21'' skjerm som gir meg de data jeg trenger for en sikker seilas.
Når båten ikke seiler sin egne sjø, manøvrerer jeg ved hjelp av en liten joystick. Manuell styring har jeg bare i tilfelle uvær, da blir joysticken for følsom, eller dersom systemet skulle kræsje. Full strømstans, enten ved at hjelpemotoren - en 3-sylindret Yanmar som leverer 6,5 kw - eller at akselgeneratoren på 4 kw kutter ut, er intet problem. Datasystemene har en 2,5 timers backup på strømforsyningen, en såkalt UPS, foreleser Jan Erik oppglødd.

Reodor Felgen

Vi vises rundt i skuta. På fordekket står et ankerspill laget av en opptrekkmaskin til en høyspentbryter. Patent-ankeret har han konstruert selv, utført i 20 mm rustfritt stål. På hekken har han plassert en utegrill, laget av en 150 liters varmtvannstank i rustfritt stål. I maskinrommet, som er videoovervåket, finner vi en 6-sylindret Scania D11 som er modifisert med turbo og intercooler. Den yter 300 hk. Her er det montert lys under motoren, et 80 kilos halon-anlegg i tilfelle brann, tre lensepumper på til sammen 800 liter i minuttet og mye annet gromt for teknomane guttemenn. Fortrøstningsfullt for eventuelle fremtidige eiere av båten at Henriksen har laget sirlige tegninger og oversikter over alle kretser og installasjoner ombord.

Historisk husbåt

De siste årene har Elly Annie tjent som bolig for Jan Erik og fruen. Etter et par år i Sandnes, har de nå flyttet til Oslo og Bygdøy hvor de tenker å fortøye noen år.
-Uten en forståelsesfull kone hadde ikke dette latt seg gjennomføre, hverken byggeprosjektet eller flyttingen til Oslo hvor jeg har fått ny jobb som tekniker i Jernbaneverket. Vi trives begge svært godt ombord i vårt gamle "krigsskip", sier Henriksen. Det var nemlig salige Richard G. Furuholmen som konstruerte Fjordbåtene under krigen som vaktbåter for den tyske marinen. At et eksemplar av hans smertensbarn femti år senere skulle fremstå med elektrisk ismaskin, sentralstøvsuger, vaskemaskin og aircondition - samt elektrisk luke til flybridgen, tror vi bestemt overgikk selv mesterens fantasi. Like fullt tjener Elly Annie hans minne, rynkefri i huden og høyteknologisk i sitt indre.