utgave nr 9 2002

Båtfolk i fokus: Thorbjørn Jagland

Publisert Sist oppdatert

Båtfolk i fokus

Når Ap-toppen har "Fri"

Thorbjørn Jaglands båtliv dyrkes utenfor Risør om bord i Grimstadsjekta "Fri". Som båtbruker ønsket han å være anonym. Men da det for to år siden sto i avisene at Jagland mente at trebåt var "ut", kom han brått i fokus. Nordmenn ser på Thorbjørn Jagland som båtmann, noe han ikke er helt enig i selv.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK

Ap-formann Thorbjørn Jagland har bedrevet båtliv utenfor Risør i en årrekke som anonym båtbruker. Selv da han var statsminister, var det norske folk uvitende om hans forhold til båt og sjø. Og med all fokusering på ham som politiker i mediene har han aldri vært forbundet med båt. Men for to år siden kunne alle lese at han under trebåtfestivalen i Risør skal ha sagt at trebåt er ut og da ble han straks adoptert som båtmann med meninger.
– Opplever du trebåten som kultur?
– Ja, absolutt. For meg er det en nytelse å beundre nye og gamle trebåter. Kulturen rundt trebåtene er også viktig. Å se en treskøyte gli ut fra havna er herlig. Vi har fin utsikt fra huset vårt her i Risør og ser skøytene komme og gå.
Thorbjørn Jaglands båt er en Grimstadsjekte fra 1984. Den heter "Fri" og er en trygg og traust venn han stoler på. En Yanmarmotor under dørken tar ham sakte, men sikkert ut til de fine fiskeplassene hvor han er garantert fisk. Hvor mange hestekrefter motoren yter er han ikke helt sikker på, men de har aldri sviktet ham. Motorer vet han lite om og han får hjelp til vedlikeholdet av både båt og motor.
Det er søndag formiddag og gråvær i Risør. Vi sitter om bord i Jaglands noe slitne plastsjekte og ser byen og havna våkne til liv. Jagland smiler og har skuldrene godt nedsenket. Han sier at det er lenge siden han har hatt så mye ferie og det synes. Han er brun i fjeset, blid og avslappet. Vi prøver oss på en rekke aktuelle spørsmål og problemstillinger båtfolket er opptatt av, men Jagland er ikke spesielt orientert om sakene og svarer som politikere ofte gjør at nei, men på den annen side…
– Hva mener du bør skje med båtregisteret?
– Jeg synes det er fornuftig å ha et båtregister. Mange tror at dette vil resultere i en avgift, men det er ikke tilfellet. Det er det i så fall et flertall på Stortinget som må gjennomføre. Slike avgiftsmistanker er en litt for enkel problemstilling. Toll-og avgiftsdirektoratet kan ikke pålegge noen avgift. Vi bør helt klart ha en registrering av så store verdier som fritidsbåtflåten representerer, det er faktisk høyere verdier her enn i bilparkene. Og det er ikke av hensyn til staten, men av hensyn til båteierne. Jeg ser for meg økende kriminalitet, flere båttyverier og kanskje også eksport av tjuegods, noe vi sikkert har en del av allerede. Så hvis registeret i Fredrikstad ikke fungerer slik hensikten var, må man prøve å rette det opp og få en bedre organisasjon rundt det. Har båtfolket problemer med registeret, får kanskje de stramme litt inn på sin kultur. Selv om opplegget ikke har vært helt vellykket så langt, må man ikke gi opp tanken på at man skal få til et ordentlig register. Man bør heller forbedre det som var.
– Det er foreslått å legge ned en rekke kystradiostasjoner?
– Ja, det har vært mye hyl og skrik rundt det forslaget, noe som er lett forståelig. Folk føler seg trygge med det de har. Det har vært en tendens til at selv om politikerne har sagt at nå skal man bedre sikkerheten langs kysten, så har man ikke helt fulgt det opp. Jeg forstår at folk er opprørt, men jeg kan ikke nok rundt teknikken til å si at det nye systemet vil være dårligere enn det vi har. Uansett hva som skjer må den sikkerheten vi har tas vare på.
– HK-avgiften på kr. 126, 50 per hk er omsider foreslått fjernet, noe som skulle vært gjort for lenge siden. Hva synes du om det?
Han ser spørrende ut og svarer spøkefullt at det er hyggelig når det kommer gode nyheter, men at dette forslaget fra Høyres Per Kristian Foss er ukjent for ham.
– Fartsgrenser på sjøen er et annet aktuelt tema politikerne får i fanget om ikke så lenge. Hva synes Thorbjørn Jagland om enklere fartsgrenser til sjøs?
– Fartsproblematikken til sjøs er vanskelig. Her i Risør har man jo fornuftige fem knop som i de fleste byer og tettsteder, men man bør søke en løsning for å håndheve det. Hvis det er mulig å komme fram til enklere fartsregler på sjøen, støtter jeg opp om det.
– Er du for obligatorisk opplæring på sjøen?
– Nei. Jeg mener det er unødvendig med obligatorisk opplæring og sertifikat på vanlige fritidsbåter. Jeg har ikke vokst opp med båt, men jeg har lært etter hvert og fått hjelp av venner. Båtførerprøven har ikke vært aktuelt å ta for oss. De reglene vi alledere har som går ut på at man må ha sertifikat for å føre større båter, synes jeg er fornuftige, men å pålegge at de som har folkelige båter i min kategori skal ha sertifikat, det ville jeg ikke tilråde - det er å overdrive. Jeg føler at det er viktig å endre kulturen hos noen båtfolk. Man må vel kunne konstatere at det er mye ungdom som har hurtiggående båter som kjører altfor fort og det trenger man jo ikke noe sertifikat for. Det er ikke det som skal til for å få dem til å forstå at det er farlig. For å bedre sikkerheten på sjøen tror jeg på at politiet må ha mer ressurser til å håndheve de bestemmelser vi faktisk har fordi man da får luket ut "grisekjørerne". Resten klarer å håndtere en normal båt. Faktum er at her i Risør har man i lange perioder ikke hatt politibåt. Den politibåten som ligger her nå kom faktisk på grunn av at jeg var statsminister og at de hadde et argument for å få båt for å passe på meg. Hvordan skal man kunne kontrollere om folk kjører for fort eller i fylla uten politibåt?
– Føler du deg som båtmann?
– Nei, det skal ganske mye til, men jeg veldig glad i båt og elsker å komme ut på sjøen hvor jeg føler en stor frihet. Problemer og bekymringer legges igjen på kaia.
– Noen negative opplevelser?
– Ja, men bare en. Jeg var langt ute i påsken og fisket da tåka datt ned i løpet av fem minutter. Det var guffent. Jeg har ikke mye instrumenter. Et kompass, kart og ekkolodd er det hele, men det hjelper ikke i tåke. Jeg har veldig stor respekt for sjøen og tar ingen sjanser.
– Har det vært mye fisk å få i sommer?
– Nei, men jeg får alltid fisk. Jeg har noen fine fiskeplasser her rundt Risør og Lyngør.
– Fisker du med garn?
– Nei, jeg dorger og fisker med pilk og reke etter torsk, sei og lyr som vi synes er den beste fisken. Lyrkaker er nydelig. I år har jeg hatt uvanlig lang ferie, og i tillegg er vi her i Risør i helgene hele året. Egentlig synes jeg det er finere ved kysten om vinteren og høsten for da er det så utrolig rolig. Båten bruker jeg fra påsken og utover og på våren er det også stille og berikende å være utpå.
– Hvem er det som lager mat av all den fisken du får?
– Det er kona mi Hanne Grotjord og jeg. Hun er også med ut og fisker. Vi drar ofte mot Lyngør som er et fantastisk sted.
– Hvis du mistet denne båten på et vis. Hva ville du erstattet den med?
Thorbjørn Jagland må tenke seg litt om. – Jeg må ha en bruksbåt som er enkel å betjene og som er pålitelig. Er ingen motormann. Jeg tror jeg ville valgt en Polar snekke, men…. Hvis jeg hadde hatt mange penger, er nok drømmen en Targa. Min 16 årige sønn støtter meg der, men det er en stor og ansvarsfull investering jeg tviler på blir realisert, sier han og er såre fornøyd der han sitter i førerstolen og lengter etter neste fisketur.