Dorging - en lidenskap

DORGING - EN LIDENSKAP

Av Hans Due

Alle båtfolk har dorget etter makrellen med harpa. Nå får stadig flere øynene opp for en annen form for dorgefiske. Det er de edle røde fiskeslagene laks og ørret vi er ute etter. Noe utstyr må du skaffe deg. Her skal vi se på hva du trenger.

På Mjøsa er det allerede blitt et aktivt dorgemiljø, og langs kysten er det flere og flere som synes denne formen for sports-fiske er ekstra spennende. Det er også enkelt å innpasse. Du kan gjerne dorge mens du flytter deg fra en havn til en annen, gjerne når været er godt og den ikke-fiske-interesserte i familien bruker tiden til solbading på dekket.

GRUNNUTRUSTNING

Dorgefisket vi her omhandler, foregår hovedsakelig med stang. Det er viktig at stangen er stiv og av noenlunde god kvalitet, ja faktisk er stangen den viktigste investeringen. En god snelle kommer som nummer to. Fra drevne dorgefiskere anbefales det å holde seg unna "bensinstasjon-sett" til et par hundrelapper. De egner seg dårlig for dorgefiske, og dessuten er de av en slik kvalitet at det er store sjanser for at dorgeturene blir svært få før utstyret må gå i søpla.
Agnet er viktig. Det er tre typer du bør skaffe deg, dorgeskjeer (lette sluker), wobblere og streamere (lange fluer).
En stangholder til å skru på rekka bør du også skaffe deg. Du blir fort sliten hvis du skal holde stanga.
Nå har du utstyr for å dorge i vannskorpa. Men ofte går fisken dypere, og hva da?

"PARAVAN" OG "DOWNRIGGER"

For å kunne dorge på dypere vann, må du ha utstyr som kan få sluker og wobblere til å holde seg i dypet uten å bli trukket opp til overflaten så snart du setter fart på båten.
Den enkleste innretningen er en dyp-paravan, en plastbit som skjener i vannet slik at sluk og fortom blir trukket ned i vannet under fart. Hvis fisken biter på, forandrer paravanen vinkel og søker mot overflaten igjen.
Mer avanserte fiskere bruker en såkalt "downrigg". Det er i realiteten en liten vinsj med et tungt lodd. Loddet slippes ned til en viss dybde (vinsjen er gjerne utstyrt med telleverk for å se hvor mange fot wire du har ute). I loddet festes en lineutløser som igjen festes til snøret fra fiskestangen. Når fisken biter på, rykkes snøret løs fra lineutløseren, og du kan sveive inn fisken med fiskestanga. Det er viktig at snøret fra fiskestanga og ned til loddet er så stramt at stanga står bøyd. Når snøret løses ut fra loddet, blir det slakk på snøret, og denne slakken trekkes inn når stanga retter seg ut.
Når du skal ha fisken ombord, bør du bruke en hov eller klepp. Fisken blir mange ganger tyngre når den kommer i luft, og både ørret og laks spreller livlig og kan lett hoppe av kroken.

"OTER"

Både ørret og laks går ofte på grunner eller helt oppunder land, steder hvor det kan være vanskelig å komme til med båt. Dette problemet løses ved hjelp av en oter, eller overflateparavan som den også kalles.
Oteren er en fjøl som flyter og som skjener i vannet når den blir satt i bevegelse. Oteren er festet til en sene som igjen er festet i båten. Når du setter båten i bevegelse, trekkes oteren ut på siden av båten. Til senen kan du feste en eller flere lineutløsere som glir fritt på senen. Til lineutløseren fester man så snøret fra fiskestanga. Etter hvert som du slipper ut mer snøre, glir lineutløseren lenger ut på sena. Du kan godt ha flere snører ute på en gang. Om fisken biter på en av slukene, løses snøret fra lineutløseren, og du kan hale inn fisken uten å måtte ta inn oteren. Siden oteren går ved siden av båten, kan den styres helt inn til land uten at du behøver å være redd for å gå på grunn.

EKKOLODD

De fleste som driver med dorgefiske har gått til anskaffelse av et ekkolodd som ikke bare måler dybder, men som du også kan lese av fisk på (fishfinder). Du kan selvsagt klare deg godt med sjøkartene, men skal du ha forhåpninger om de store fangster, er ekkolodd viktig.
Husk at både ørret og laks er rovfisker, og de koser seg godt i nærheten av sildestimer. Men laksefiskene er også kjent for å holde seg i avgrensede områder, eller revirer som man kaller det på dyrespråket. Ekkoloddet gir deg beskjed om både sildestimer og enkeltfisk, og ikke minst på hvilket dyp de befinner seg, noe som er avgjørende å vite om du skal bedrive dypdorging.

HVA SLAGS BÅT?

For å dorge trenger du en båt. Den type dorgefiske vi her beskriver krever ikke noen stor båt. En åpen landstedbåt egner seg utmerket. Båten kan være i størrelse 14-20 fot. Dorgefiske etter ørret og laks foregår i fartsområdet 2-3 knop, og i enkelte tilfeller opp mot 5 knop. Det er med andre ord ikke store påhengeren du behøver.
Drevne dorgefiskere har ofte både oter og downrigg i bruk samtidig, og opp til flere snører og stenger. De mest ivrige kan ha opp til 10 snører ute på en gang, men som regel vil dette føre til mer stress enn fiskeglede. Mest hyggelig og avstressende fiske blir det med 1-3 snører ute.

"SKITT FISKE"

Nå er du klar for de store fiskeopplevelsene. Det kan godt hende du kommer tomhendt hjem, men du kan også oppleve å kunne fylle fryseren med "edel" fisk. Samtidig har du hatt en fredfylt og kanskje spennende tur på sjøen. Skitt fiske!

UTSTYR
Utstyr: ca.pris i kr.
Dorgestang:350-1.000
Snelle:400-20.000
Snøre:100-250
Sluker:15-100
Dyp-paravan:150-200
Overflateparavan(oter):200-2.000
Downrigger:1.500-17.000
Ekkolodd:3.000-10.000
Stangholder:400
Lineutløser:50-150