Forlenget alderdommen

Forlenget alderdommen

Å plastbelegge en gammel trebåt, er som å banne i kjerka. Men kan det allikevel forlenge livet til en dødsdømt farkost? Tom Johansen i Langesund mener mye av sjelen er i behold, selv om han har konservert skøyta ”Solfrid” med plast.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Det var tanken på faren Åvalds gamle skøyte med semi-diesel som vekket Tom Johansens lyst på å gjenoppleve gammel totakt-musikk. Fiskeren bosatt delvis i Langesund og på Lille Arøya i Vestfold trengte dessuten en helårsbåt. Av veien for utfordringer går han heller ikke. Derfor gikk han og fetteren sammen om å kjøpe en nedrigget Risørskøyte fra 1924 som hadde uttjent sin tid som tråler i Tønsberg-distriktet. 37-foteren hadde fortsatt vinsjen intakt, men var ellers i meget dårlig forfatning.

Gamle underbukser

- Skøyta var skvær råtten i spantene, forteller Tom.
- Den forrige eieren hadde stappet inn flagg og gamle underbukser i råtehullene for å holde den noenlunde tett, men om vi skulle ha bygget båten opp igjen på tradisjonell måte, ville jobben blitt for stor. Meningen var hele veien å plastbelegge hele skøyta, men vi måtte skifte en del vitale komponenter før vi kom så langt. Blant annet har vi bygget nytt styrhus, revet av det gamle dekket og lagt nytt underlag i kryssfinér, skiftet tre dekksbjelker, samt bygget opp helt nye rekker med skansekledning og satt opp nye master. En slik prosess ligger klart i grenseland i forhold til å bevare båtens sjel, men vi mener at det fortsatt er litt igjen. Det gamle styrhuset hadde mer sjel, men var så dårlig at det måtte skiftes. Vi har forsøkt å holde det i gammel stil. Rattet er det originale – og det er fascinerende å se hvor slitt det er. Enkelte knagger er nede i det halve av størrelsen. Det skal mye gnikking til for å slite det så mye ned. Under dekk var innredningen bare av sponplater og måtte rives ut. Det originale var vekk, dessverre.
- Men selve hjertet er fortsatt på plass, nemlig semi-dieselen. Det er en ensylindret Rapp på 29 hk fra midten av 50-tallet. Motoren er så saktegående og grovbygd at den er nærmest umulig å slite ut. Problemet med disse motorene er at de har saltvannskjøling og derfor ruster opp i vannkappen. Det er en sær motor etter dagens forhold, som vil ha nesten like mye smøreolje som diesel, forteller Johansen.

Gode erfaringer

- Vi har hatt erfaring med plastbelagte båter i 25 år og mener det er en økonomisk fornuftig måte å bevare en båt på dersom den begynner å bli så dårlig som ”Solfrid” var. Den første båten vi plastbela var en motorpram. 25 år senere er den akkurat like bra eller like dårlig som den gang den ble plastbelagt. Den hadde garantert ikke vært flytende i dag om ikke det hadde vært gjort.
- Som med så mye annet er utgangspunktet og underlaget viktig om resultatet skal bli varig og vellykket. Da vi fikk ”Solfrid” hjem, tok vi ut alt av innredning, fjernet master, gjennomføringer og beslag. Det beste er å snu båten, men vi la den bare over på siden ved hjelp av en kranbil. Vi slipte skroget helt ned der det lå og skiftet en del spanter. Utenpå skroget la vi så fire lag med 450 gram glassfiberduk og mettet med totalt 400 liter polyester. Etter at vi hadde lagt det første laget, festet vi dette med pappspiker. Prosessen er den motsatt av når man bygger en vanlig plastbåt. Når man plastlegger en trebåt, begynner man med glassfiber og polyester, fortsetter med gelcoat og til slutt topcoat. Derfor blir heller ikke resultatet like glatt og lekkert, men mye avhenger av hvor nøye man sliper.
- Plastskallet holder båten tett, men man er helt avhengig av at treskroget danner en stabil konstruksjon. For å stabilisere treskroget, fjernet vi all råte og stoffet det dessuten innvendig med spillolje og diesel som vi sprøytet på med pumpe og slange. Dette forblir i skroget så lenge det er tett og vannet ikke vasker det ut. Etter plastleggingen har treverket tørket opp og sprukket i natene, bortsett fra i kjølgangen, slik at det kommer luft til. Rundt rekkestøtter og i øvrige skjøter har vi tettet med Sikaflex som på en alminnelig plastbåt, forklarer Tom.

Nytt treverk

- Det originale dekket ble fjernet og noen dekksbjelker skiftet. Nytt ble lagt av 9 m.m. kryssfinér som igjen er plastbelagt. Her ville jeg nok ha valgt 12 m.m. om jeg skulle ha gjort dette på nytt fordi 9 m.m. blir litt bulkete når du går på det. Men som underlag for et tredekk, slik planen er, fungerer det bra. Vi kommer til å legge lekter og vanlig furudekk oppå finéren. Da vil mye av det sterile inntrykket som plasten tross alt bringer med seg, bli myket opp.
- Rekkestøttene er festet på vanlig måte til spantene og stikker opp gjennom plasten. Skjøten mellom støtten og plastdekket er et av båtens svakeste punkter rent lekkasjemessig. Jeg har funnet ut at den beste løsningen er å skjære et skråspor i treverket ned mot dekket for å få en dryppkant. Deretter har jeg lagt plasten opp i sporet slik at vannet ledes vekk. Alternativt kan man lage en syrefast fot som du bolter fast i dekket, tetter med Sikaflex og setter rekkestøtten nedi, men det er en mindre solid løsning.

Billig båt

- Jeg mener denne løsningen gir en relativt billig båtglede i mange år. Men det krever selvsagt en betydelig egeninnsats. Selve plastingen kom på rundt 22.000 kroner. Alt furutømmeret fikk vi gratis og hugget det selv. Bjelkene og rekkestøttene skar vi ut med motorsag og tilpasset med elektrisk høvel. I forhold til den plassen du får, har vi fått en billig båt for rundt 50.000 kroner. Da er det ikke investert noe særlig i utstyr ombord. Vi har bare en lyskaster og et gammel ekkolodd som fulgte med.
- Først og fremst synes jeg det er artig å kunne tøffe rundt med denne gamle skøyte, men den blir nok ikke så mye brukt som vi hadde håpet på. Å starte opp en gammel semi-diesel tar mellom 5 og 10 minutter, og da er det lettere å slenge seg i sjarken om du skal en snartur. Men vi kreker oss over Rognsfjorden til Kragerø 4-5 ganger i året, og har et par gutteturer om vinteren. Skjønt det kan bli mer bruk etter hvert, og båten ligger der og krever minimalt med tilsyn. Lasterommet var opprinnelig tomt, men vi har bygget opp igjen med salong, pentry og køyeplasser. Skøytelukta er der og den er vanskelig å bli kvitt. Men når en tenker på at båten nærmer seg 100 år, er det vel ikke noe å si på lukta. Det luktær jo av gamle folk au’, avslutter Tom.