Leserbrev

HVOR ER DETTE?

Riktig svar i juninummeret var Valle i Bamble og vinnere er:
Henning Nesse, 1357 Bekkestua.
Pål Jacobsen, 6993 Høyanger.
Steinar Høvås, 3912 Porsgrunn.

Båtmagasinets sommerkryssord

Riktige leder i sommerkryssordet er:

En konvoi gir sikkerhet
Myldrende liv i skjærgården
En liten trapp er ikke av veien
Dagens dont gjøres unna

Vi har trukket ut tre hovedpremier som er en dekorativ knoptavle og de går til
Øystein Søreide, 5251 Søreidgrend
Agnen Nansmork-Hestmo, 6823 Sandane
Vigdis Døhli, 2160 Vormsund

Trøstepremiene er Båtmagasinets tøffe båttrøye og vinnere er:
Leif Søland, 1605 Fredrikstad
Gerd Sørebø, 6823 Sandane
Henning Strøm, 1357 Bekkestua

Vi gratulerer!

BÅTRATTET POPULÆRT

Båtmagasinet startet i marsutgaver en konkurranse som skal vare til og med novemberutgaven i år. Bli med på jakten etter BÅTRATTET i hvert nummer, skrev vi, og responsen har vært gigantisk! Svarene kommer inn via post, mail og fax. Bli med denne gangen også.
Konkurransen går ut på å finne et båtratt vi har gjemt bort et eller annet sted i bladet. Ser du nøye nok etter og finleser, finner du det på en eller annen side. Forrige gang – i juliutgaven – sto det nederst til høyre på side 90. Du ser det her, men du vil ikke finne det i denne størrelsen. Vi har formisket det til omtrent ti millimeter i diamater.
Finner du det og sender oss en fax (66 77 40 61), et kort eller en mail til turid.kristensen@afj.no om hvilken side det er på, er du med i trekningen av en et lekkert tyskprodusert sportsur, et Bruno Banani fra Rastad med mange morsomme effekter. (Se bildet). I desember er alle som har jaktet på rattet med i trekningen av en tur for to til London Boatshow i januar neste år. Nå gjelder det å ta på seg brillene og lete etter båtrattet.
Fristen er 20. september og navnet på vinneren blir presentert i oktoberutgaven. Vinner av båtrattjakten i sommerutgaven ble: Per Gunnar Myhre, 5244 Fana. Han får tilsendt en flott automatisk oppblåsbart vest fra Seatronic. Vi gratulerer!
RED.

Stive bensinpriser for båter

Man blir ganske forundret og forbanna når man opplever et sprik på en drøy krone på en og samme bensinstasjon. Shellstasjonen ved kanalen i Fredrikstad har 95 oktan bensinpumpe for bilister. Ved marinadelen ut mot vannet tar samme bensinstasjon over en krone mer for samme type bensin. Vi er flere som har hisset oss opp og kokt over av denne forskjellen. For oss som har påhengsmotor og bruker bensin for flere tusen kroner i året, blir dette mye penger.
Når du spør hvordan de kan forsvare en slik prisforskjell på samme varen, sies det at de ikke ønsker å konkurrere med bunkersstasjonene i uthavner så som i Papperhavn, hvor de forståelig nok må ha litt mer for bensinen enn på en vanlig bensinstasjon på grunn av transport o.l.
Er det slik andre steder, tro?
Irritert båteier
Fredrikstad

Kjenner noen Westkapp 20?

Jeg har en Westkapp 20 foter fra ca 1973 med en 20 hk Buck diesel. Du ser den på bildet her og jeg er veldig interessert i mest mulig opplysninger om båt og produsent hvis noen av leserne kan bidra? I så fall sendes det til Båtmagasinets redaksjon.
Bjørn-Tore
Braathen

Skummel dreggfelle

På en av våre aller første båtturer med nyinnkjøpt daycruiser i sommer, dregget vi opp utenfor Gressholmen innerst i Oslofjorden like ved en svær bøye hvor det tidligere lå en gammel holk. Etter noen deilige timer, skulle vi dra hjemover, men dreggen var helt ”stuck” på 30 meters dyp. Den var ikke mulig å rikke og vi var mildt sagt ganske fortvilet.
Sjøpolitiet kom oss til unnsetning og prøvde på alle mulige måter å hjelpe oss. De var så hyggelige og holdt på i over en time med å prøve å få løsnet beistet. Men til slutt fant vi ut at det bare var å ringe redningsskøyta for dykkerhjelp. Vi fikk vite at dette ikke lenger er gratis selv om man er medlem i KystPatruljen og omtrent hva det ville koste. Etter en del ventetid kom redningsskøyta ”Knut Johan” med mannskap på to. Dykkeren mente at det var for dypt for ham, men plutselig ombestemte han seg for så å gå ned. Det som var skjedd var at dreggen hadde surret seg skikkelig fast i to seilbåtvrak som lå i en haug der nede, og dreggen hadde til alt overmål satt seg fast i en brukket mast. I det hele tatt var det et skikkelig spagettisammensurium.
Dykkeren kom opp og rapporterte dette og sa han måtte kappe dreggtauet, men han hadde ikke hatt med seg kniv (!), så det måtte gjøres ved vinsjen ombord. Dermed mistet vi også 50 meter nytt dyrt tauverk. At slike ting kan skje er kjedelig, men det som var leit, syntes vi var at redningsskøyta bare dro av gårde uten at karene sa adjø eller engasjerte seg i situasjonen. De var rett og slett skikkelig sure.
Alle kan ha en dårlig dag, men det var tross alt verst for oss som er nye båteiere og fikk oss en skikkelig forskrekkelse. I tillegg ble det da også en ganske kostbar båttur.

K. Grøttum
Oslo

Er de arrogante, useriøse eller amatører ?

Gjennom en anonnse i Aftenposten på en Ibiza 20 , med bilde og det hele, kom jeg i kontakt med Seahorse Marina på Tjøme i mai. De hadde en 1998 SE for salg, som vi prøvekjørte og kjøpte en fin sommerkveld, i full fart. Båten var riktig nok i kommisjon, men alt vedrørende kjøpet- dokumenter, betaling, litt pruting samt overlevering- foregikk mellom meg og Seahorse. Dessverre.
Vi hentet båten på henger, kjørte til Hvaler og begynte med litt klargjøring for båtsesongen. Det var da sirkuset begynte. Tekniske mangler dukket opp, og innehaver av Kjøkøysund Marina, takk for det, fastslo at hele båten hadde vært under vann. Det er da man blir lang i fjeset og forbannet. Båten var brukt, og på brukte båter kan mangler dukke opp. Men når man kjøper en båt av dette slaget til 240.000 av, eller gjennom en større båtforhandler, er det vel rimelig og forvente at båtens tilstand er kontrollert ? I hvert fall sjekket om den har tilbrakt tiden over vann og ikke under.
Feil kan gjøres og feil kan beklages, og så gjør man opp. Jeg ville selvfølgelig annulere kontrakten og har nå holdt på i nesten en mnd. for å få kjøpesummen tilbake. Det er ikke lagt to pinner i kors fra Seahorse sin side for å ordne opp, med begrunnelse av at båten ikke hadde vært deres???
Jeg har vært i kontakt med tidligere eier, som har vedkjent forholdet og sørget for at kjøpesummen nå er tilbake på min konto. Etter masse, masse telefoner, faxer og bruk av advokat.
Jeg venter fremdeles på en beklagelse fra Seahorse marina, samt dekning av alle mine utgifter.
Igjen, er det arroganse, useriøs forretningsdrift eller amatører jeg dumpet bort i? Sannsynligvis er det amatører, de finnes vel også i båtbransjen, selv om denne er den eneste jeg har vært i nærheten av.
Fortsatt god sommer.

Jon Tegneby
Hvaler

Gøy med lekne delfiner!

Jeg heter Margrethe Enge og er 12 år gammel. Her kommer en historie om en delfin som "kappsvømte" med båten vår.
En helt vanlig dag ropte pappa: "Se, det er en delfin ute på sjøen!" Jeg sprang ned til sjøen og.
knipset et par bilder av delfinen, men de ble ganske uklare. Etter at delfinen hadde svømt rundt hjørnet på et fjell, sa pappa: "Jeg kan jo kjøre ut med båten og se om den kommer etter!". Fem minutter senere ringte telefonen. Det var pappa som kunne fortelle at han hadde tatt bilder ca én meter fra delfinen. Jeg jublet av glede! Da pappa kom hjem, viste han meg bildene og fortalte at han plutselig hadde hørt noen kraftige pust bakfra. Det var delfinen som pustet og kom etter i 15-20 knops fart. Pappa slakket av på farten, men delfinen syntes visst at det gikk for sakte og svømte vekk. Da pappa økte farten til 15-20 knop igjen, kom delfinen i en fykende fart etter båten!
Dette skjedde på Grødemhammaren like ved "Byfjorden" utenfor Stavanger.
Margrethe Enge

Randaberg

Båtmagsinets Internettsider

helt topp

Jeg takker for en meget bra Internetside dere har. Der er annonsene jeg trives aller best med. Det som hadde vært prikken over i-en, hadde vært en søkemotor over stjålne båter. Da kunne folk for eksempel som skulle kjøpe en motor tastet inn serienummer på motoren og funnet ut om den hadde vært stjålet.
Roald S. Thygesen

Volvo lovet oss en uavhengig laboratorieundersøkelse for å finne årsaken til at vår nye motor, en KAD 42 som har gått 420 timer, fikk hull i en stempeltopp og skar seg. Rapport fra undersøkelsen skulle vi få så snart den forelå.
Vi hørte ingen ting, ikke fra forsikringsselskapet heller, tross mange telefoner. Etter hvert ble vi litt mer pågående og fikk et brev fra Volvo om at årsaken kunne være både det ene og det andre. Altså ble det aldri gjort noen laboratorieundersøkelse fordi Volvo hele tiden visste at det var en fabrikasjonsfeil og ingen ting annet. Vi kjenner til flere som har lignende problemer med denne motoren. Har du lignende problemer, ring gjerne: 64 95 01 25/99 55 31 49.
Sissel Gidske Skau
Vestby

På grunn med seilbåt

Jeg vil gjerne kommentere artikkelen ”Hvis du går på grunn” i Båtmagasinets sommernummer.
Grunnstøting skyldes ikke defekt ekkolodd eller unøyaktige kart, men feilnavigering. Skjæret har ligget der bestandig. Jeg må innrømme at gjennom seiling langs vår kyst i mange år, har jeg en viss kjennskap til det å komme seg av. Det kan være greit å ”telle til ti”, som artikkelen peker på, men å ta det med ro og liksom vurdere situasjonen, er ikke å anbefale. Det gjelder absolutt å handle raskt. Spesielt dersom grunnstøtingen skjer på fallende sjø. Det tar bare sekunder før en slagside begynner å bli merkbar og oppstår først krenging, får det gjerne en domino-effekt. På stigende sjø har du derimot større sjanser til å komme av. På den annen side er du mer utsatt for hogging og skader på kjøl og skrog. Jeg snakker nå om kjølbåter og ikke flatbunnede motorbåter.
Artikkelen er illustrert med bilde av en seilbåt. Det jeg vil påpeke er at den mest praktiske måten å komme seg av skjæret ikke omtales i det hele tatt, nemlig å krenge båten ved egen kraft. I en seilbåt kan det oppnås hurtig ved å jage de tyngste ombord ut på bomnokken og svinge den ut så langt stagene tillater. En mer effektiv måte er å feste en line i storseilfallet etter at seilet er tatt ned, og bruke jolla til å taue på tvers fra mastetoppen.
Er du alene i farvannet, svarer det seg først å gå ankeret ut så langt det rekker. Det øvrige mannskap kan så varpe skuta av grunnen i den ønskede retning når krengingen resulterer i at kjølen løfter seg fra moder Norge.
Å skyve båten av på tvers av grunnen med en rekke småbåter, som anbefalt i artikkelen, er risikabelt for kjøl og ror. Når båten trekkes av grunn, bør det skje i motsatt retning av kursen. Man vet at det er nok vann akterut. ”Touch and go” er ikke å ”baute opp mot land” for å komme av grunnen, men en seilbåt kan ”seiles av grunnen” ved å totthale skjøtene. Med vinden tvers oppnår man å krenge fartøyet og løfte den av skjæret.
Det øvrige innhold i artikkelen er greit nok, men man skal være klar over at vi hele tiden snakker om grunnstøting i relativ smul sjø.
Tor Brekke
Sunnhordland