Navigasjonsskolen - del 7: Elektroniske hjelpemidler

Mer lettvint navigasjon

Elektroniske navigasjonsinstrumenter gjør navigasjonen enklere. Men ikke gjør deg avhengig av elektronikken. Den kan svikte, og da må du kunne navigere på gammelmåten.

TEKST: TERJE BØLSTAD

Det er ingen grenser for hvor mye penger du kan kaste bort på elektronisk utstyr i båten. Noe av det er nyttig, mens annet kan være kjekt å ha. Derfor tar vi det for oss her i prioritert rekkefølge: det viktigste (etter vår mening) først, og det minst viktige til sist. Mange stoler for blindt på elektroniske hjelpemidler, og få båteier tar seg til å lære å bruke dem skikkelig.

Logg

Loggen viser båtens hastighet og hjelper deg til å måle utseilt distanse. De fleste logger for småbåter har et skovlhjul under båten som gir informasjon til et instrument ved styreposisjonen om hvor mange knop båten gjør. En hastighet på én knop tilsvarer en utseilt distanse på én nautisk mil i timen. Loggen bør kalibreres en gang i mellom ved å gå fartsmila flere ganger frem og tilbake. Det er en nøyaktig oppmålt distanse på én nautisk mil, som er merket i kartet. Du finner sikkert en i nærheten av der du holder til. Følg loggens bruksanvisning. Loggen måler båtens fart i vannet. Ønsker du å vite hastigheten over bunnen, må du forsøke å kompensere for eventuell strøm i vannet. En logg er viktig for å kunne føre et mest mulig nøyaktig bestikk (se del 4).

Dybdemåler

Som navnet sier, er dette et instrument som måler dybden under båten. Et annet navn er ekkolodd. Det kan være til stor nytte når du navigerer i tåke og dårlig sikt. Da kan du enkelt se hvor dypt det er der du går, og ved å sammenligne med kartet, finne ut på hvilken dybdekurve du befinner deg. Ved krysspeiling kan denne informasjonen ofte utgjøre den ene "peilingen" (litt avhengig av hvordan kartet er på stedet). Er du interessert i å fiske, bør du vurdere å anskaffe et ekkolodd med skjerm, som ikke bare viser dybden, men som også kan vise objekter – som fisk – i vannet under båten.

VHF

En maritim VHF radio er naturligvis ikke noe navigasjonshjelpemiddel. Men den er sannsynligvis det viktigste sikkerhetsutstyret du kan kjøpe, og derfor blant det første elektroniske utstyret du bør anskaffe om bord. Derfor har vi tatt oss den frihet å ta den med i denne sammenheng. Du bør vurdere å kjøpe en VHF radio før du kjøper annen elektronikk – som vi har tatt med lenger ned på prioriteringslisten! Ønsker du å finne ut mer om håndholdte VHF radioer, kan du lese testen i BM nr 9/2003.

GPS-navigator

En GPS-mottager er ikke så viktig som mange synes å tro. I hvert fall hvis du stort sett bare navigerer langs kysten. Da er navigasjon basert på landemerker og sjømerker langt enklere og tryggere. GPSen forteller deg hva din posisjon er, i bredde- og lengdegrader. Nøyaktigheten er som regel (men ikke alltid) bedre enn 15 meter. Men blir det tåke mens du befinner deg mellom holmer og skjær, må du ikke stole på at GPSen kan lose deg trygt videre. Til det er den for unøyaktig i forhold til kartet. Men siden en håndholdt GPS-navigator er så rimelig – og fordi den ikke krever noen installasjon i båten – er det likevel fristende å anskaffe en. Den kan være nyttig når vi for eksempel skal gå over et langt åpent område. Da er det greit å styre mot et kurspunkt ("waypoint") vi har lagt på stedet vi ønsker å komme til. Vil du lære å bruke en GPS, kan du sjekke GPS-kurset vårt, som startet i BM nr. 10/2001.
Etter GPS-mottageren begynner prioriteringen vår å bli noe uklar. Det er sikkert flere meninger om hva som er viktigst av de gjenstående hjelpemidler; PC, kartplotter og radar.

PC med kartprogram

Hvis du har en PC fra før, er det fristende å forsøke å utnytte den til navigasjonsformål også. Det finnes mange gode og rimelige kartprogrammer du kan bruke. Noen er til og med gratis! Kopler du en GPS til PCen, kan du se hvor din egen båt befinner seg på kartet til enhver tid. Mange vegrer seg imidlertid for å ta med PCen om bord i båten. Både fordi den salte og fuktige atmosfæren kan ødelegge PCen over tid, men også fordi PCen ikke tåler vann og regn (og derfor ikke kan brukes utendørs), og fordi det ofte ikke er plass til PCen ved førerplassen. Likevel kan en PC være meget nyttig. Du kan plassere/tegne kurspunkter på kartet på PC-skjermen, og overføre dem til en GPS – på stuebordet hjemme. Så kan du navigere med GPSen og papirkart om bord i båten. Det er både enklere, mer nøyaktig og sikrere enn å legge inn kurspunktene manuelt på GPSen. Ønsker du å vite mer om rimelige og gode kartprogrammer for PC, bør du ta en titt på testen av OziExplorer i BM nr. 10/2003. Der finner du også referanser til andre rimelige kartprogrammer for PC.

Kartplotter

På skjermen på kartplotteren ser du alltid hvor din egen båt befinner seg på kartet. Det gjør navigeringen nesten latterlig enkel. Men husk at nær kysten er kartene ofte unøyaktige, slik at du ikke bør stole helt på det du ser på skjermen. Det er det likevel mange som gjør – ofte med katastrofalt resultat. Nylig hørte vi om en båt som gikk på grunn mens eieren var opptatt med å fikle med plotteren! En kartplotter er bedre egnet for bruk ombord enn en PC. Den er ofte vanntett, enkel å bruke og kan stå ute. Kjøper du en billig kartplotter med liten skjerm, kan det hende du blir skuffet. De fleste som har erfaring med slike plottere, anbefaler å kjøpe en kartplotter med så stor fargeskjerm som du har råd til. Det kan bli dyrt!

Radar

Kommer du ut for tåke eller vær med dårlig sikt, er radar det eneste brukbare navigasjonshjelpemiddelet. Den "ser" i mørke, og kan lose deg trygt mellom øyer og skjær. Den kan også oppdage andre fartøyer i nærheten. Beklageligvis er en radar ganske dyr, og det kreves øvelse for å kunne bruke den. Planlegger du å anskaffe radar, må du se spesielt nøye på den viktigste delen; antennen. Jo større jo bedre, men det er ofte begrenset plass på en liten fritidsbåt.

Øvingsoppgave

Loggen viser at båten går med en fart av 10 knop. Hvor langt har den gått (på kartet) på 5 timer. Vi antar at det er 1 knops medstrøm.
Svaret på oppgaven finner du et annet sted på siden.

Svar på oppgaven: Farten i vannet er 10 knop. Med 1 knops medstrøm, blir farten over grunnen 11 knop. Siden én knop er det samme som én nautisk mil i timen, har vi gått følgende distanse:

Distanse = fart x tid
= 11 knop x 5 timer
= 55 nautiske mil