Sjømannsskolen: Hva slags utstyr må vi ha?

Sjømannsskolen:

Hva slags utstyr må vi ha?

Har du splitter ny båt du skal utruste, eller kanskje mangler et og annet i den du har? I denne utgaven av Sjømannsskolen skal jeg beskrive det vi mener er nødvendig utstyr ombord. Ta en tur i båten og sjekk at alt er på plass før sesongen begynner.

Av Ingvar Johnsen
Tegning: Morten Tefre

En fabrikkny båt leveres sjelden i bruksklar stand. Dette er bevisst fra båtbyggerens eller leverandørens side fordi kundene har forskjellig krav til utstyr. Ulike produsenter har imidlertid ulikt syn på hva som er absolutt nødvendig og av hvilken kvalitet det skal være på utstyret. En del nødvendig utstyr, som etter vår oppfatning bør være standardutstyr, er alt for ofte å finne på listen over ekstrautstyr. Hvis du er førstereis, kan du fort få deg noen saftige overraskelser når du oppdager at nødvendig utstyr mangler.
Når det gjelder bruktbåt, blir båtene ofte solgt med nødvendig utstyr ombord. Sjekk likevel nøye at viktige ting ikke mangler, og at dyrt ekstrautstyr som elektronikk o.s.v. funksjonerer og er av en type og årgang som gjør at du får reservedeler og har reparasjonsmuligheter.
Jeg skal forsøke å holde meg til det nødvendige utstyret. Nå er det likevel slik at det som jeg tidligere anså som luksus etterhvert er blitt "nødvendig", som for eksempel den elektriske ankervinsjen akterut. Likevel, husk at alt du tar ombord veier, tar plass, koster penger, skal vedlikeholdes og kanskje til alt overmål bruker strøm! Lytt også til rådene fra folk med mer erfaring enn deg selv, men vær oppmerksom på at det er mange meninger og flere "menigheter".

Anker

Valg av anker er et problemområde. Hverdagen for de fleste motorbåtfolk er at ankeret brukes som fortøyning akter, mens båten er fast fortøyd mot land forut. Da er det like viktig å velge en god havn som et godt anker. Dette er likevel ikke grunn god nok til å stille lavere krav til dreggen. Anvisningene til produsentene når det gjelder vekt og dimensjoner på tau, kjetting eller ankertau med innvevet bly på de siste meterne, stemmer som regel bra. Hvis du har plass og båten tåler vekten, er det bedre å gå en størrelse over enn under. Satser du på det sikreste, nemlig kun kjetting og ikke tau, skal du ta hensyn til vekten. I en deplasementsbåt er ikke dette veldig farlig, men i en halvplaner eller planer med "akkurat passe" motorstørrelse, kan slike vekter og plasseringen av dem være kritisk.
I en båt med størrelse på fra 25 fot og oppover, vil jeg sterkt anbefale at man overveier en elektrisk ankervinsj. Det er ikke få rygger som har fått en knekk når ankeret skal dras ombord med manne- eller kvinnekraft. Når det gjelder type dregg, er det mange meninger, men i de fleste ankertestene som er foretatt her hjemme og i utlandet ender plogankeret til Bruce på topp. Vi har to Bruce - et forut og et akterut på vår ti-tonns reportasjebåt, og har til nå ikke mistet grepet, hverken på svai eller ved fortøyning mot land.

Fendere

Gjennomsnittsbåten trenger minst seks fendere. Hvis båten din har mye "flare" (uthengende sider) i baugpartiet, kan det være nødvendig med et par solide kulefendere. Uansett , - et par solide kuler ekstra er alltid praktisk å ha. De resterende seks bør være av den sylindriske typen med minst 25 cm. diameter som kan henges både vertikalt og horisontalt. Til mindre daycruisere og skjærgårdsjeeper kan fenderne være spinklere. Fendre krever stor stueplass, og det kan bli nødvendig å spandere et fenderstativ på rekka forut. Pass på at fenderne ikke hindrer sikten fra førerplassen. En ting skal du i hvert fall huske: Det er dårlig sjømannskap å dra avgårde med fenderne dinglende langs båtsiden.

Jolla

Jolla er nærmest blitt en nødvendighet i den moderne turbåten - både til oppdagelsesreiser, butikkturer og som ren sikkerhetsforanstaltning. "Den fordømte jolla" har forårsaket mye ergrelse og mange spaltemeter i båtpressen. Har du en saktegående båt, er ikke valget så vanskelig fordi du da kan slepe under nesten alle forhold og du kan velge blant de fleste jolletypene. Verre blir det når farten øker. Jeg vet at noen sleper i plan og får dette til, men det er likevel en god tommelfingerregel at man må finne på noe annet når farten kommer over 12-15 knop. Og gjennomsnittsfarten på den norske lystbåtflåten har definitivt økt de siste årene. Da er den beste løsningen å ta jolla ombord. Enten på dekk, på tvers akterut (husk at du fort dekker til akterlanternen) eller i daviter.
Dette er selvsagt til stor glede for leverandørene av oppblåsbare båter. Disse båtene har lav vekt og er behagelig å ha med og gjøre. Den myke oppblåsbare båten er super som lettbåt. Husk at kvalitet og pris ofte hører sammen. En båt av god kvalitet og med godt stell holder i svært mange år. Størrelsen er avhengig av behovet. Har du barn under 16 år, husk at en oppblåsbar båt av rett type planer med motorer helt ned til fire hester. Dermed må ungene vente til de blir 16 med å kjøre den! Husk også at jolla må registreres for seg hvis den har motor!

Horn viktig

Et effektivt horn er viktig - ikke minst som sikkerhetsutstyr. Du kommer fort opp i situasjoner der du kan bli nødt til å bruke lydsignaler for fortelle andre hvor du er, eller hvordan du skal manøvrere. Kommer du ut i tåke, kan du fort komme ille ut hvis du ikke kan gi de obligatoriske "her er jeg" signalene. Hvis du har en mindre båt, kan du klare deg med en "manuell" tåkelur en aerosolversjon.

Tauverk

"Vis meg din fortøyning, og jeg skal si deg hvem du er." En tur bryggelangs forteller mye om båteieren som har gjort fast. For deg som ikke kan noe særlig om tauverk, selges det ferdige spleisede fortøyningstrosser. Sørg for å ha minst fire ombord i gode lengder og minst et solid langt landtau som også kan fungere som slepetrosse. I forbindelse med det siste, er det en fordel om du finner ut av hvordan en slepetrosse bør settes på din båt. Gjør gjerne en prøve. Lag til en trosse der belastningene fordeles så godt som mulig, helst på minst to fortøyningsbeslag hvis du da ikke har en båt med en kraftig puller midtskips forut.
Når det gjelder fortøyningstrossene, så sett følgende krav når du handler: De skal være litt elastiske, men skal ikke knirke. Jeg kjøpte selv noen flotte ferdigtrosser for noen år siden. De hadde bare en ulempe: Hver gang båten beveget ørlitegrann på seg, knirket trossene noe aldeles forferdelig. Etter to helger med dårlig nattesøvn, ble trossene mønstret av.
Husk også bergbolter. Fire rette og fire vinklede, samt en liten slegge eller tung hammer.

Navigasjonsutstyr

Det er på navigasjonssiden den rivende utviklingen skjer, men gå sakte i bakkene. Dette utstyret er ikke nødvendig. Du må ikke ha kartplottere o.s.v. Selvsagt er dette blitt fantastiske hjelpemidler, og koblet med en GPS og autopilot, kan du i praksis overlate hele rormannsjobben (bortsett fra utkikken) til maskinene. De aller fleste av oss motorbåtfolk er "kystseilere" og holder oss som oftest innenfor kjenning med land. En GPS, et bra kompass, en logg/fartsmåler, en kikkert og et ekkolodd sammen med papirkartene, er mer enn nok for de fleste av oss.
Hvis du kaster deg ut i elektronikkens verden, vær oppmerksom når instrumenter skal kommunisere med hverandre. Det sikreste er å kjøpe komponentene fra den samme leverandøren. Hvis ikke børl du be om garanti for at utstyret "snakker med" instrumentene som er ombord fra før, eller har tenkt å anskaffe i fremtiden.
Så slår jeg gjerne et slag for radaren. En av de verste navigasjonssituasjonene ombord i en båt er når sikten blir redusert, eller borte. Hvis du er inne i rotete eller trafikkerte farvann, er radaren det eneste instrumentet som kan gi deg full trygghet. Gode småbåtradarer med plassbesparende LCD-skjermer og små antenner, koster nå under 20.000 kroner - og det er de verdt. Vær nøye med valget. En del av skjermene er nemlig helt håpløse i solskinn. Vi kommer med test av en av de bedre på side 45.

VHF eller mobil?

Her blir det Ole Brumm-svaret: Ja, takk begge deler. VHF-en er suveren som maritimt kommunikasjonsutstyr, og etter min oppfatning noe av det viktigste sikkerhetsutstyret ombord i en båt. Uansett uhell, lite eller stort: Ber du om hjelp på kanal 16, får du det. Enten av andre på sjøen eller via kystradiostasjonene. La oss håpe at sjøfartsnasjonen Norge velger å beholde lyttevakt på kanal 16. I tillegg kan VHF-stasjonen din peiles hvis det må settes i gang en aksjon for å finne deg. Nå reduseres prisene på telefonsamtalene ned til en tredjedel, slik at du strengt tatt ikke behøver en mobiltelefon ombord - i hvert fall ikke av økonomiske årsaker. En ytterligere fordel er at kystradiostasjonene sender varsler om forandringer i merkesystemer, fyr som er ute av funksjon o.s.v. - de såkalte navigasjonsvarslene. I tillegg gir stasjonene ofte lokale værvarsler og alltid kulingvarsler når det er møkkavær på gang.
Mobiltelefonens store fordel er selvsagt den nette størrelsen, at den virkelig er blitt "mobil" og at samtalene kan foregå uforstyrret. På VHF-en kan alle og enhver lytte på samtalen din, og det er ikke alltid ønskelig. Derfor er GSM-mobilen blitt fast inventar ombord i reportasjebåten.

Sikkerhetsutstyr

Det er slik at sikkerhetsutstyret dessverre blir nedprioritert. "Det skjer aldri meg"- innstillingen sitter fortsatt vel forankret i norske båtfolk. Her er situasjonen den at "moderne" fritidsbåtfolk er langt flinkere enn mange av dem som er født og oppvokst med båtbruk, noe som avspeiler seg i de høye drukningstallene blant den fastboende kystbefolkningen.
Nå er det påbudt med flyteplagg til det antall personer du har ombord. Husk det når du har med gjester. Selvsagt er seilervester, flytegensere o.l. fine og komfortable å ha på. Likevel er vi av den oppfatning at det skal være en ordentlig redningsvest til alle ombord. Til det faste mannskapet anbefaler vi de automatisk oppblåsbare. De krever stell og oppfølging, men ikke mer enn at jobben er verdt å ta. Vestene er mer komfortable enn vanlige vester og blir derfor mere brukt. Når folk er svømmedyktige og vannet er varmt, kan lettere flyteplagg forsvares. Hvis du derimot hører med til hardhausene som strekker sesongen utover høsten, eller kanskje året rundt, så er en flytedress det eneste forsvarlige. Disse er laget slik at de delvis virker som en våtdrakt og derved bevarer litt av kroppsvarmen i det vannet som kommer inn i drakten.
I tillegg til dette skal en fritidsbåt i "nærkysttrafikk" ha skikkelig brannslukningsutstyr, førstehjelpsutstyr og nødraketter. Skal du krysse havstrekninger, bør både redningsflåten og nødpeilesenderen være med. Når det gjelder redningsflåten, kan dette både være en ordentlig automatisk oppblåsbar, men for de fleste holder det med lettbåten. Også et godt råd: Ha en "panikkbag" lett tilgjengelig ombord. Denne bør inneholde nødproviant, vann, klær, ekstra raketter, kniv og selvsagt tar du med deg den bærbare VHF-en eller nødpeilesenderen når du går i jolla.
Et gammelt sjømannsråd til slutt når det gjelder dette med å gå i redningsjolla: Ikke forlat moderskipet før du må klatre opp i jolla. Utallige er de båter som er funnet flytende mens mannskapet er forsvunnet sammen med redningsflåten.
Skal du gå et stykke ut fra land, bør du ha minst fire røde nødbluss til å holde i hånden. Du bør dessuten ha fire røde fallskjerm nødraketter og to flytende røykbokser med oransje røyk. Tørt og ordentlig lageret holder dette utstyret i tre sesonger, men det er datostemplet. De skal skiftes når de er gått over dato. Hvite raketter brukes for å markere din posisjon. Ha gjerne en tre fire av disse ombord. Husk også at nødraketter kun skal brukes i den ytterste nød på det samme nivået som radioprosedyrens "MAYDAY". Det vil si når det er fare for at liv skal gå tapt. Det er derfor strengt forbudt å bruke utgåtte nødraketter som festfyrverkeri.
Du bør også ha en livbøye og en kasteline ombord. Hvis en person uforvarende faller i vannet skal man alltid kaste ut en bøye. Er båten i fart, bør bøyen ha en fløyte og også et nødlys. Livbøyene i hesteskoform er bra. Nå kommer det også versjoner med sikkerhetsline som festes til båten, slik at en person kan hales inn uten at andre må i vannet.
En førstehjelpspakke hører også til utstyret. Førstehjelpssettene for bil er greie også ombord.

Det aller viktigste

Det er lett å glemme at den viktigste sikkerhetsdetaljen ombord er motoren. Når den stopper, har du et problem. De fleste motorer er driftsstabile hvis de brukes riktig og får det nødvendige "stellet". Preventivt vedlikehold og et omsorgsfullt planlagt reservedelslager ombord har mye med godt sjømannskap å gjøre. Hvis det oppstår feil, motoren stopper og du ikke har utstyret som skal til for å rette opp feilen, er du helt avhengig av assistanse. All assistanse går ut over andre. For det første går det ut over den som skal yte assistanse. Hvis du må ha hjelp av en redningsskøyte, er det din skyld at beredskapen blir satt kraftig ned. Da er det flaut hvis motorstoppen skyldes at du har vært skjødesløs. Du må likevel ikke unnlate å anmode om assistanse så fort som mulig. Men når mannskapene i Redningsselskapet sier at den aller hyppigste årsaken til motorstopp hos motorbåteiere er møkk i dieselen, er det på sin plass å sjekke dette. Det som skjer er nemlig at mange bunkersstasjoner har møkk i tankene som overføres til dine tanker når du fyller. På flatt vann ligger møkka stille i bunnen av tanken. Men når du beveger deg utaskjærs og bølgene blir høye, rotes skitten opp i tanken og kan tette systemet. Det er egentlig ingen unnskyldning for ikke å ta en titt ned i mannlokket for å se om det kan ligge møkk på bunnen av tanken.
Du har sikkert sett stemningen ombord i en båt med motorstopp sånn ca. halvveis i fellesferien, liggende i en gjestehavn der fattern strever livet av seg for å få tak i en nødvendig reservedel midt i "fellesferienorge". Da skjønner du at det er bedre å være føre var.

Verktøy

Du har ikke mye bruk for reservedeler hvis du ikke har verktøy til å skifte delen med. Det verktøyet som følger med båten er ikke nok. Jeg undres på hvordan du hadde reagert på tilsvarende eksempel hvis det var snakk om en ny bil som ble levert med motorverktøy og ikke hjulvinne til å skifte hjul med. Selv om båten koster en million, er verktøyet begrenset til det som ligger i plastmappen som følger med motoren. Ettersom jeg ikke har store forhåpninger til at bra verktøysett blir standardutstyr i en norsk båt, vil jeg anmode at det i hvertfall sendes med en spesifikasjon over hva slags dimensjoner man trenger på verktøy for å ettertrekke gjennomføringer o.s.v.
Her er en liste over hva jeg mener er minimum av hva alle bør ha ombord:

VERKTØY: Vannpumpetang, skiftenøkler og fastnøkler til aktuelle dimensjoner, gjerne et pipenøkkelsett, solid avbitertang, nebbtang, skrutrekkere (stjerne og vanlig), gjerne en med prøvelampe, kulehammer, meisel, kniv, baufil. hånddrill med bor, rund og flat fil, et sett Unbrakonøkler.

"DIVERSEDELER": Hydraulikkolje hvis du har hydraulisk styring eller trimplan, "verktøykasse på boks"; f.eks. CRC 666 eller WD 40, tetningsmasse, universallim, tokomponentlim type Araldit, en skikkelig universaltape som tåler varme i tilfelle slangebrudd - til det bruket er forresten selvvulkaniserende tape ideelt, et godt utvalg bolter, skruer, mutre og skiver (syrefast), isolasjonstape, et utvalg kabelsko og gjerne noen meter kabelbiter med forskjellig tverrsnitt, gjengetape eller hamp, ekstra hylsepakning, pakningssement, pakningssement (typen som kan erstatte en pakning hvis en skulle bli ødelagt, slangeklemmer i forskjellige dimensjoner, olje til et fullt oljeskift på motor, drev og gearkasse.

MOTORDELER: Impeller for vannpumpe(r), ekstra kileremmer, ekstra drivstoff- og smøreoljefilter, kjølevannsslanger, slangeklemmer i forskjellige dimensjoner, olje til et fullt oljeskift på motor, drev og gearkasse.

DO OG VARMEAPPARAT: Nest etter at motoren stopper, er en kaputt do eller varme/kokeapparat nokså kritisk. Da blir du hjelpeløs. Snakk med leverandørene og spør hvilke vitale deler som kan svikte, og kjøp dem. Noen leverer også reparasjonssett.
Hvis du synes dette ble mye utstyr, så ta for deg listen og se hva som kunne ha hendt hvis en av tingene som er ramset opp hadde manglet i en gitt situasjon, og du vil finne ut at det meste er nødvendig. God båtsesong!