Med Viknes 1030 fra Bergen til 80° Nord

TEKST: ATLE KNUTSEN

FOTO: CHRISTER MIDTHUN OG STIG ONARHEIM

Helikopterpiloten Stig Onarheim (46) jobber i Tromsø, men er bosatt i Longyearbyen. Han har medfødt polarfeber og har holdt på med båt siden han var guttunge. Han har fartet rundt i polare strøk på egenhånd siden 80-tallet, først med en 15-fots With Vital, senere en Scand 26 Queen som ble solgt i vår. Etter ti års overveielser, signerte han kontrakt på en ny Viknes 1030 som ble hentet på Askøy i juli med kurs mot sin nye hjemmehavn i båtforeningen To-Takteren i Longyearbyen på Svalbard.

To døgn

– Første etappen fra Askøy til Tromsø hadde jeg med barna som mannskap. Deretter mønstret tre kamerater på i Tromsø for å være med over til Svalbard, forteller Onarheim.

– Siden den skulle eksporteres til Svalbard, hadde vi en transitterklæring som tillot oss å bruke ti dager på turen til Tromsø. Deretter gikk vi til Torsvåg på Vannøya to timer fra Tromsø hvor vi bunkret fullt, samt fylte opp fem ekstra fat som vi hadde på dekk. Vi hadde lagt opp en rute via Bjørnøya, som er ca 250 nautiske mil fra Vannøya, og der fikk vi smøget oss til kai selv om vindforholdene ikke var de beste. Etter en kaffepause og full omvisning på anlegget, stakk vi til havs igjen og kom til Longyearbyen etter nøyaktig 48 timers overfart. Selv med laber til frisk bris, blir det en del sjø ute på det åpne havet. Derfor måtte vi gå deler av turen med redusert fart. Du må være forberedt på å kunne løse alle problemer selv på en slik tur, og vi fikk flere ganger en vekker da vi passerte trålposer og annet farlig drivgods. En kollega som er redningsmann hadde med dykkerutstyr i tilfelle vi skulle få noe i propellen, men det gikk heldigvis bra. Hele tiden var vi to mann som holdt utkikk, men det er ikke lett å se noe som flyter i vannskorpa når det er mye sjø, sier Onarheim, som var meget godt forberedt for turen.

Eksotisk guttetur

Da den problemfrie overfarten var unnagjort, mønstret Christer Midthun fra Viknes på sammen med kokk og kamerat Jørn Ketil Hansen. De snudde umiddelbart døgnet og var våkne om natta for å oppleve det yrende dyrelivet, og sov om dagen.

– Vi startet fra Longyearbyen kvart over midnatt og gikk til Ny-Ålesund, som ligger på 78 grader 56 minutter nord hvor vi bunkret diesel og tok om bord to ekstra fat før vi satte kursen nordover til 79 grader Nord og kom inn i den lille skjærgården som er der, og la oss til i Sallyhavna som er veldig flott plass å ligge. Deretter gikk vi østover til Woodfjorden, og ankret i Mushamna, som er en av de bedre ankringsplassene på Nord-Spitsbergen. Her sto det fersk sjørøye på menyen – omgitt av et yrende dyreliv med isbjørner og hvalross. God mat er viktig på en slik tur, og hver dag stilte kokken med fire-fem førsteklasses retter til middag, kun med råvarer fra Svalbardnaturen. Det nydelige været gjorde at vi hadde Mushamna som base noen dager og besøkte blant annet Mushamna Fangststasjon som ble reist av Kjell Reidar Hovelsrud, men som Sysselmannen tar hånd om i dag.

Lang erfaring

Stig Onarheim har lang erfaring som båtbruker rundt kysten av Svalbard. Hans leveregel er at man er sin egen lykkes smed i disse farvannene.

– Svalbard er stort og du har pol-isen i nord og Golfstrømmen på vestsiden som skaper mange lokale værsituasjoner. Det er ikke uvanlig at det blåser opp til storm på 1-2-3, forteller Stig, som i tillegg til båt også har hytte i Sassenfjorden innerst i Isfjorden på Spitsbergen. Hytta ligger, betegnende nok, på Vindodden.

– Der kan det blåse godt, ja. Vi har ofte med overlevingsdrakt på land slik at man kan svømme ut med jolla og berge båten som ligger fortøyd i bøye utenfor dersom det skulle blåse opp. Det er langt mellom folkene i terrenget her, og den eneste hjelpen du kan få er fra sysselmannsbåten eller Kystvakten. Og med en badetemperatur på fire grader om sommeren, gjelder det å være forberedt, sier den avbalanserte helikopterpiloten, som også er styremedlem i Båtforeningen To-Takteren i Longyearbyen. Den teller syv brygger og har 130 båtplasser, og merker stor pågang. 19. oktober ble alle bryggene tatt på land for sesongen, og kommer ikke på sjøen igjen før i juni.

Drømmebåten

– Jeg har drømt om en Viknes 1030-lenge, sikkert i ti-års tid. Valget har stått mellom en 1080 og 1030, men til slutt bestemte jeg meg for en 1030 med sjarkskrog som er sterkere i laminatet og med en 427 hk Yanmar. Båten har det meste av utstyr og er en av mine største fritidsinteresser. Sesongen starter med at vi legger ut bryggene rundt 1. juni, men er det mulig å komme seg på sjøen tidligere, kan det være fantastisk fint å være sjøen om våren når det fortsatt ligger is i fjordene. Dyrelivet da er veldig rikt, naturen er storslått og lyset fantastisk.

Godt forberedt

Å ferdes langs kysten av Svalbard i båt, krever at man er godt forberedt. Værmeldinger får man kun inn via langbølge. VHF og mobiltelefon er uten dekning, og skal man kommunisere med omverdenen er det kun Iridium satelitt-telefon som duger, i følge Onarheim.

– Selvfølgelig har vi også med nødpeilesender, og det er en del formaliteter og forsikringer som må være i orden om du skal ferdes på sjøen her. Det er også viktig å være klar over at kartgrunnlaget er temmelig tynt for dette farvannet, og man må hele tiden være på utkikk etter kalvis fra breene som driver omkring. Det behøver ikke å være en større klump enn en fortøyningsbøye før den slår hull i skroget. Tyve knop er derfor mer enn høy nok fart når en går i dette farvannet. Og så har du jo selvfølgelig isbjørn. Vi går aldri land der vi ser at det er bjørn, og skulle man komme opp i en situasjon gjelder det å skyte et skremmeskudd med rifle eller signalpistol. Derfor er vi tungt bevæpnet når vi reiser på tur, avslutter Stig Onarheim, som dyrker båtlivet under forhold som for noen er den rene drømmen, for andre jevngodt med et mareritt.