På kaikanten:

Min største tabbe:

Fra tidenes morgen, det vil si oktober 1985, bidro skuespiller, båtmann og nå avdøde Sverre Holm med en av tidenes største seriesuksesser i Båtmagasinet; ”Min største tabbe”. I hver utgave, trofast i seks år påkalte spalten hans smil og latter – og mye gjenkjennelse for alle på sjøen. Knapt en kjendis med båt slapp unna spalten. I anledning vårt 25 års jubileum gjengir vi fremover noen kortversjoner av ”Min største tabbe”.

Øivind Blunck - Rakkebåene i 35 knop

Selv tilbake i 1990 trengte ikke Øyvind Blunck noen nærmere presentasjon. Han var opptatt av den spanske flue på ABC-teateret og var ellers hele Norges Reidar. Men Sverre Holm omtalte ham likevel som vår nye store komiker, og mente samtidig å kunne avsløre noe de fleste ikke visste, at han var den lykkelige eier av en splitter ny Windy 8000. Han forlot livet på tohjuling, med Guri som eksosrype, til sjølivet. Og det gikk bra, til tross for manglende erfaring. Han fant frem mellom holmer og skjær takket værte kartene i sin 7. sans.

- Det virket ikke så skremmende som de svære sjøkartene med alle sine skvalpeskjær og grunner overalt. Hva stakene gjelder holder jeg meg konsekvent langt unna de røde, mens jeg har et bedre forhold til de grønne. Noen bråstopper har det vært, men etter at Guri har overtatt utkikken, går alt så meget bedre.

- Som da du lå i hæla på ”Havstril” tvers gjennom Rakkebåene i kuling?

- Vel vi lå utafor Jomfruland og lurte i le bak en holme mens det blåste hatter og høy. Tida var knapp. Vi måtte oppover, men jeg gruet meg for Rakkebåene, som ikke står avmerket i min 7. sans. Så fikk vi øye på ”Havstril” som kom sørfra, og dermed ga jeg full pinne og kom meg opp i rompa på´n. Der gikk det unna i 35 knops fart gjennom Rakkebåene. Det var for øvrig etter den turen vi gikk til innkjøp av skikkelige sjøkart. Nå bruker jeg nesten aldri 7. sansen mer.

- Jeg har fått erfare det, repliserte Sverre Holm. Det var egentlig dagen før de hadde avtale om å møtes.

- Hva med båtferdighetene?

Øivind gliser og ser seg rundt.

-Da jeg skulle demonstrere min nye båt for min gode venn Jon Eikemo i sommer, røyk to ribben på´n, stakkar! Siden har han nektet å sette sin fot om bord hos oss. Han påstår at han har kone og barn å ta hensyn til.

- Hva heter båten?

- ”Tambarskjelve”. Glemmer ikke så lett da den ble døpt. Hadde med meg Herodes Falsk og en gammal sjøulk ned til Arendal, da vi henta båten. Så skulle dem på død og liv prompte døpe den i champagne. For maritimt skulle det være. Ingen slinger i valsen. PANG! sa det da dem dælja løs mot rekka. Flaska var like hel. Dermed slo dem til igjen. PANG! Tredje gang – PANG! Uten at flaska knuste. Men trur du ikke dem ødela rekka, da? Fikk seg en real trøkk. Ser helt vindskeiv ut.

BØLGEBLIKK

Radiotaushet

Dansk gjestehavn. Jeg lukket luka til motorrommet.
- Olje OK, kjølevæske OK, sa jeg.
Rederinnen nikket, uten å vise all verden av interesse for statusrapporten fra underetasjen.

Hun kan vel i alle fall late som om hun er litt imponert når jeg krabber opp fra dypet og melder om ship shape, tenkte jeg. Men det sa jeg ikke. I stedet sa jeg: - Common rail. Flotte saker. Men en ulempe er det jo at man ikke kan skru så mye selv, føyde jeg til. Som om jeg noen gang har vært i stand til å skru på en sånn motor.

- Mmmm, sa hun og bladde om til neste side i boka si.
- i den neste båten bør vi nok ha to motorer. Sikrere, vet du, dersom det skulle skje noe på havet i dårlig vær.

Stillhet.

Har du lagt merke til de nye HD-radarene, sa jeg. Krystallklare bilder, vet du - high definition. Høyoppløselig. Flotte greier. Og de nye kartplotterne da gitt! Tredimensjonale bilder. Laster ned satellittbilder, og så viser de havbunnen med grunner og skjær. Genialt. Noe alle burde ha, egentlig.

Stillhet.

Men ingen grunn til å gi seg alt nå. Holdt tross alt på i mange år før det ble kjøpt båt i det hele tatt. Det lærte meg tålmodighet.
- Jeg har et par andre ting på blokka som jeg hadde tenkt å diskutere med deg. Det er tross alt bare et drøyt halvår til du har bursdag igjen, prøvde jeg meg.
 

Stillhet.

Ja, nå skal vi se. Først har vi autopilot. Det gir visstnok en roligere gange i grov sjø. Ved siden av å gjøre det mer avslappende på lange seilinger, selvfølgelig. Skuta holder jo tross alt kursen selv.
Jeg kastet et blikk over på babord side av akterdekket.

Rederinnen fortrakk ikke en mine. Men hva betydde det? Rederinner kan jo være vanskelig å lese. Ventet hun bare på å få presentert hele lista før hun ville si hva hun ønsket seg til bursdagen? Ikke godt å si, men jeg mente bestemt det måtte være slik. Sa jeg fortsatte:
- Nå er det visst mer og mer vanlig at mindre båter monterer AIS. Automatisk identifiseringssystem. Sabla kjekt å ha. Da kan du sitte hjemme i stua og følge meg på pc'en dersom jeg er ute og seiler alene. Og barna kan jo følge med også. Handler om trygghet, vet du.....
Endelig ble det liv i stolen ved siden av. Jeg visste jeg hadde funnet noen gode greier fra lista mi!
Hun festet blikket i meg.
- Du, sa hun...
- ja, kjære, sa jeg.
- Alle duppedittene dine har fått oss trygt over hit til Danmark. Vi har det vi trenger. Så skaff meg en radio jeg kan få inn Reiseradioen på!

Stillhet.
- Hva med en gammeldansk? sa jeg .
- Ja, takk, sa hun.

MorMajor

På sjøen igjen

Historien om Båtmagasinet-båten som ble vunnet av Arnt Kåre Rolland under Sjøen for alle i 2007, fikk en trist sorti. Etter en brann hos Nordvegen Marine i Karmøy gikk båten opp i røyk i mars i år. Men nå er historien lykkelig igjen. Paret har kjøpt seg ny båt for forsikringspengene.

Natt til lørdag i 5-tiden stod Nordvegen Marine-anlegget i full fyr, og det blir anslått at verdier for 15-20 millioner kroner er blitt flammenes rov. En av båtene som gikk med var altså Rollands Faeton 29 Scape.
- Min kjære Faeton var lagret innendørs hos dem og er nok nå historie, sa en trist Rolland til Båtmagasinet. Han håpet på et greit forsikringsoppgjør etter storbrannen. Og det ble det. Båtmagasinet har fått følgende brev fra Karmøy:

Hallo igjen!

Nå er vi igjen på sjøen etter fire måneder "i vakuum" etter at båten vår brant opp. Vi har sett på nye båter, brukte båter, små og store båter, men kunne ikke finne noen erstatning for gevinsten. Etter diskusjon med kona var det bare en ting å gjøre: Reise til Tønsberg og kjøpe en ny Faeton 29 Scape. Det var dette som var og er vår båt. Gikk også denne gang båten hjem rundt kysten, men denne gang alene. Startet lørdag morgen kl 04:00 fra Melsomvik og overnatta i Mandal. Gikk så fra Mandal kl 04 på søndag og fortøyde i hjemmehavn kl 12:30. Rusket fra Tønsberg Tønne og til Jomfruland og en tøff tørn over Jæren. Men både båt og skipper besto prøven! Ser nå frem til nye opplevelser på sjøen.

Hilsen

Arnt Kåre og Åse Berit Rolland

Båtmagasinet gratulerer med ny båt! Ikke bare ble det ny båt, det ble også ”bestått” på manndomsprøven fra Tønsberg Tønne til Jomfruland over Langesundsbukta. Ingen strekning å spøke med, med mye rotesjø med sørlige vinder og strøm som møter utadgående vann fra Skiensvassdraget. Vi håper dere får mange fine turer med båten.

Og nå er vel uhellskvoten fylt opp! 

Sølvgutten
Dag Lindeberg er hedret med kongens sølv for sin utrettelige innsats for norsk kystkultur. Dag har som reporter i NRK formidlet verdifull kyst og båtinformasjon på en folkelig og god journalistisk måte. Hans entusiasme for kystkulturen har smittet over på folket.
Det var ordfører Gunnar Bakke i Bergen som på vegne av kongen plasserte fortjenestemedaljen i sølv på journalisten og sjøulkens bryst.

Fikk storfisk på krabbestang

Kameratene Johnny Gjertsen og Kristian Rasmussen (begge 15) fra Egersund fikk en lyr på halvannen kilo på krabbestanga da de fisket i Kirkehamn i sommer. Som du ser av bildet er fisken langt større enn selve fiskestanga. –Vi så at det var en stim med fisk og dro ut i båten. Denne beit på med en gang, sier Johnny fornøyd. Man trenger med andre ord ikke avansert utstyr for å skaffe middagsmat.