Båtfolk: Johan Carpelan - Targa-filosofen

TEKST: ATLE KNUTSEN
FOTO: MATS GÖTHLIN OG ATLE KNUTSEN

Det blåser oppi storm i Åbos skjærgård. Vi ligger noen båtlengder etter en Targa 44. Hele tiden ryker det av sjøen som kastes i kaskader opp og stundom hyller begge båtene i det knapt salte Östersjövannet. Bakom rattet på flaggskipet, som nå og da er synlig, står sønnen Robert. Som i en symbolsk, og ganske sikkert stille, overenskomst, sitter fader Johan i Targa-familiens minsting.

I Åbos skjærgård fins titusenvis av øyer. Den hører til verdens største arkipelag, og stiger opp igjen av havet i vest som Stockholms skjærgård. Et magebelte over Östersjöen også kjent som Södra Kvarken. Det er ikke enkelt å navigere her, men likevel en barnelek sammenlignet med Norra Kvarken i Österbotten 60 mil lenger nord. Der Targaene har blitt bygget siden 1984, i Malax rett sør for Vasa. Her er skjærgården som steinbitens tanngard. Et naturfenomen med verdensarvstatus, og fødestedet for Targa likesom naturvennen Johan Carpelan. Det var her han fikk en skrue løs, og begynte å løse problemer.

En skrue løs
Hvordan fikk så tannlegesønnen, en villstyrig økonomistudent fra Jakobstad, for seg å bli båtbygger?
– For det første må man ha en skrue løs, sier Johan Carpelan. Vi går omkring i fabrikken i Malax, der det hele startet for 33 år siden. Fra starten av bare i en litt stor garasje, i dag, 33 år senere, teller Botnia Marin 200 ansatte fordelt på to fabrikker på totalt 17.000 kvadratmeter.
– Også må man være håpløst optimist og en uhelbredelig problemløser. Jeg ser problemer over alt som trenger en løsning. Og i en båt fins det uendelig med problemer å løse. Jeg har en hang til det enkle som er laget for å fungere over tid. Vi alternerer mellom custom made-båter tilpasset spesielle behov og ønsker, og serieproduksjon. Det er vår styrke. Hele vår organisasjon er forebredt på å gjøre improvisasjoner – nettopp fordi vi klarer å tydeliggjøre at én løsning er mer fornuftig enn en annen.
Johan Carpelan er av den tenkende sorten. Og en ganske springende sådan. Plutselig faller han i grublerier og blir borte en liten stund. I samtalen glipper tidvis tråden. Plutselig dukker han ned som en sjøfugl, og kommer opp igjen et annet sted – med noe mer han skulle ha sagt om en helt annen sak.

Bekymret for høsten
– Jeg vet ikke helt hva det er som får en til å ta steget fra det trygge til det ukjente, filosoferer Carpelan, og griper etter lignelsen om eiken Ygdrasil.
– I Ygdrasil fantes allting, mat og varme i et trygt lite samfunn. Og i redet satt alle fuglene og skrøt om hvor flinke de var til å fly. Men de fløy aldri. De få som lot seg overtale til å prøve seg på egne vinger, falt til marken og kom seg aldri opp i igjen. Men så var det en liten gruppe fugler som øvde seg litt på redekanten, først litt famlende – og så til sist, da de kastet seg ut i det, kunne de faktisk fly. Slik føltes det nok i mange år etter at vi startet – at man kjørte inn i et mørkt rør og ikke helt visste om det kom til å bli lyst i andre enden. Men, det har stort sett vært lyst, i alle fall siden 1991 da det løsnet for oss etter den forrige finanskrisen. Sier Johan Carpelan, som har nedturen på slutten av åttitallet friskt i minne.
– Fra 1990 til 1991 sank vår omsetning med 48 prosent. Men takket være god ordretilgang etter lanseringen av Targa 27, var Botnia Marin raskt på beina igjen allerede i 1991, mens andre produsenter fikk slite frem til 1994-95. Nå ser Carpelan den samme utviklingen.
– Vi har overkapasitet i båtbransjen. Høsten 2009 kommer til å være død. Botnia Marin har ingen ordrereserve i høst, men likevel tror jeg at vi er blant dem som er relativt heldig stilt. Dessuten er Botnia Marin et fullstendig gjeldfritt selskap med gode forutsetninger for å overleve. Vi har alltid levd etter spritbrennerens enkle filosofi: Slikka inte för det droppar, sier Johan.

Det skal holde, for faen!
– Er ikke alle båter slik?, svarer han når vi spør om hemmeligheten bak Targas bejublede sjøegenskaper. Bedre svar kan han ikke gi. Men én ting er han krystallklar på:
– Båtene skal holde, for faen! Alt skal fungere, og jeg blir gal av folk som slurver. Feil er feil, uansett hvem som har gjort den. Så jeg er nok perfeksjonist. Når det kommer til detaljer, beslag og alskens komponenter, så spør vi oss alltid: ”Kan vi lage dette selv”. Er svaret ja, så gjør vi det. Og når man lager det meste selv, og noe ikke fungerer, er det bare å vende speilet og spørre: ”Hvem sin feil er det?”
– Vi har fullverdige snekkerverksteder ved begge fabrikkene, fullverdige støpereier, og til og med madrassene lager vi selv. Rustfrie deler kjøper vi inn fra ulike steder, men alt er spesialdesignet og unikt for Targa, røper Johan Carpelan.

Hva Targa er
Targa-båtene har hatt tilnavnet havets Range Rover siden 1981. Og parallellen til det engelske kjøretøyet er ikke tatt ut av luften. Range Rover var landbruksmaskinen som ble designikon og havnet i Louvre i Paris.
– Det var aldri tanken at Targa skulle bli et designikon, men jeg kan se at det har blitt slik, medgir Carpelan.
Første gangen han så en Targa, var på båtmessen i Helsingfors i 1979. Carpelan, som den gang bygget H-båter og den halvplanende snekken Botnia 23, satt og så på Targa 25 i flere dager og tenkte skeptisk at dette var da en merkelig båt. Da messen var over og båtene skulle seiles hjem, ble Carpelan innhentet av Targaen som majestetisk kjørte ut mot det åpne havet, og fra det øyeblikket var han solgt. Likevel skulle det gå ytterligere fem år før han fikk kjøpt produksjonsrettighetene til Targa-konseptet.
– Den første Targaen, Targa 25, var nemlig utviklet av herrene Sture Gripenberg og Rainer Ahlskog, som hadde fått ideen til konseptet fra USA. Navnet var først Golden Eagle, men ble senere endret til Targa – som de hentet fra Porsches bilmodell ved samme navn, forteller Carpelan. Navnet førte senere Carpelan inn i en lang rettstvist med Porsche i 1985, som Botnia Marin vant. Foruten Targa er Fairline den eneste båtprodusenten som i dag har lov til å bruk Targa-navnet som modellnavn gjennom en intern avtale med Botnia Marin.

– Selskapet Oy Targa AB brant imidlertid kort tid etter lanseringen av Targa 25 og gikk konkurs. Rettighetene ble solgt til Oy Targa Yachts AB, som ikke forsto seg på båten og lot formene støve ned innerst i lokalet.
– Jeg pleier å si at Targaen hadde en ulykkelig barndom, men fikk til slutt et godt hjem.
– Targa-konseptet er ganske enkelt og det bygger på en grunnidé om at alt skal være praktisk. Vi setter alltid funksjon foran design. Og selv i de minste modellene har vi fått plass til funksjoner som E.S.S. Altså Eat, Shit and Sleep, humrer Johan.
Carpelans kompromissløse hang til det funksjonelle kommer helt og holdent fra hans bakgrunn som seiler. Der dreier alt seg om funksjon i første rekke.
– Det har aldri vært min ambisjon å bli verdens største båtprodusent. Derimot streber jeg etter å bygge verdens beste båter, avslutter Johan Carpelan. Og får oss til å tenke på et sitat av Verner von Heidenstam: ”Blott de tama fåglarna har en längtan. De vilda flyger.”

FAKTA: BOTNIA MARIN OG TARGA
1976 Oy Botnia Marin AB grunnlagt av Britt-Marie og Johan Carpelan.
1977 Lanserer den halvplanende snekken Botnia 23.
1981 Den første Targa 25 lanseres av selskapet ????
1984 Oy Botnia Marin AB kjøper produksjonsrettighetene til Targa 25.
1989 Targa 29 blir lansert.
1991 Den tredje av Targa-modellene, Targa 27, blir lansert.
1992 Targa 25 MKII
1995 Targa 33
1997 Targa 30/31
1998 Targa 37
1999 Targa 35
2002 Targa 31 MKII
2003 Targa 23.1
2003 Targa 1.000 blir levert
2005 Targa 25.1
2005 Targa 42
2007 Targa 23.1
2007 Targa 44 IPS