utgave nr 10 2006
Motortest: Innenbords i småbåter
Motortest: Innenbords i småbåter
Diesel i skjærgårdsjeep
TEKST: LARS H. LINDÈN
FOTO: LARS-ÅKE REDEÈN OG RYDREKLAM
TIL NORSK: JØRN SØDERHOLM
Svenske Ryds og Uttern har i dag modeller fra 18 fot og oppover som utstyres med bensin- eller dieseldrevet innenbordsmotor.
Med en 3-liters bensindrevet innenbordsmotor med hekkaggregat kommer man betydelig ned i pris sammenlignet med en tilsvarende utenbordsmotor, og med en liten diesel får man svært god drivstofføkonomi.
Vi har testet og sammenlignet to innenbordsmotorer fra Mercruiser i Ryds GTS, en ny skjærgårdsjeep som måler 5,68x2,20 meter. Motorene er henholdsvis en 135 hk bensindrevet og en diesel på 115 hk. Begge er utstyrt med samme drev; Alpha One med singel propell og utveksling på 2,0:1. Bensinmotoren er en eldre konstruksjon som også sitter i mange Bayliner, Maxum og andre amerikanske båter. Grunnmotoren finnes også i Volvo Pentas sortiment, og heter her 3,0 GL/SX. Det er en firesylindret forgassermotor med volum på ca 3 liter og effekt på 135 hk. Servostyring er standard, men ferskvannskjøling er ekstratutstyr.
Bensinmotor krever brannslokningsutstyr i motorrommet som utløses automatisk eller fra førerplassen. Også motorromsvifte er et krav, og den skal alltid gå et par minutter før start.
Bilmotor
Dieselmotoren er en betydelig ferskere konstruksjon, og er en firesylindret direkteinnsprøytet motor med volum på 1,7 liter og effekt på 115 hk. Den er utviklet av bilprodusentene Isuzu og General Motors, og sitter blant annet i Opel Astra. Drev og enkelte andre detaljer kommer fra Marine Power i USA. Motoren er standardutstyrt med turbo, ladeluftkjøler, wastegate-ventil og mekanisk direkteinnsprøytning. Også ferskvannskjøling er standard, og det gir mulighet til både varmluft og varmt vann. Alpha One-drevet finnes med tre ulike utvekslinger: 2,4:1, 2,0:1 og 1,8:1. Utveksling velges etter båtens vekt, og Ryds 18 GTS hadde utveksling 2,0:1, samme som med bensinmotoren.
Dieselmotoren er en tanke lengre og bredere, og 18 cm høyere enn bensinmotoren i innbyggingsmål. Vekten inkludert drevet ligger bare noen få kilo over tilsvarende bensinmotor. Mål og vekt gjør dermed at man kan få denne motoren ned i mange planende båter, fra lengde ca 5,5 meter. Ved dieselinstallasjoner behøves ikke fast brannslokkingsutstyr eller motorromsvifte, som for bensinmotor. Derimot følger det mer utstyr ved førerplassen med en dieselmotor: Fire lamper for kontroll av motortemperatur, oljetrykk, lading og gløding ved start, samt en blå knapp for start og en rød knapp for stopp av motoren.
Taus og gjerrig
Bensinmotoren Mercruiser 3,0 gir båten en toppfart på 35,6 knop, et par knop mer enn dieselen. Men først i 27 knop kommer man ned i forbruk på under literen pr nautisk mil og akseptable støyverdier. På høyeste turtall er motoren innsugslyd temmelig plagsomme i denne lille båten. Akselerasjonen er betydelig bedre med bensinmotoren, men det beror på at dieselmotoren er ganske seig i starten. I lav fart har bensinmotoren noe mindre vibrasjoner enn dieselen, men ingen av disse innenbordsmotoren slår en moderne utenbordsmotor i så måte.
Dieselmotoren Mercruiser 1,7 MS 120 er en imponerende liten maskin. Det er egentlig bare på tomgang og i lav hastighet man kjenner igjen den karakteristiske dieselknatringen, med vibrasjoner som gir litt skramling i luker og løse innredningsdetaljer. Dieselen er litt seig i starten, men når turboen får taket drar motoren i vei som en rakett, og gir båten en toppfart på gode 33,4 knop. På høye turtall kjenner man ingen forskjell på diesel- og bensinmotoren når det gjelder akselerasjon og vibrasjoner. Her er det nesten umulig å gjette hvilken motortype som sitter i båten.
Størst pluss får dieselmotoren imidlertid for lav støy og lavt forbruk. Den er hele 7 desibel stillere på alle turtall i planende fart, og det er mye på den logaritmiske desibelskalaen. I marsjfart mellom 25 og 30 knop, det vil si der man antakelig oftest kjører med denne type planende båt, har dieselmotoren et forbruk som ligger 30 prosent lavere enn bensinmotoren. Med den faste 90 liters drivstofftanken i testbåten kommer man hele 35 nautiske mil lenger i 25 knops fart med diesel sammenlignet med bensinmotoren.
Mer informasjon:
Mercruiser: www.marinepower.no
Ryds: Oslo Båtsenter AS. www.ryds.no
Fakta
1) Ferskvannskjøling er ekstrautstyr.
2) Inkludert ferskvannskjøling.
Motor | Mercruiser 3.0L | Mercruiser 1,7 MS 120 |
Drivstoff | Bensin | Diesel |
Propelleffekt | 135 hk | 115 hk |
Slagvolum | 3,0 liter | 1,7 liter |
Antall sylindre | 4 | 4 |
Anbefalt max turtall (o/min) | 4.400-4.800 | 4.000-4.400 |
Kjølesystem | Sjøvann 1) | Ferskvann |
Drivstoffsystem | Forgasser | Direkte innsprøytning |
Generator | 65 A | 50 A |
Styring | Servo | Servo |
Drev | Alpha One | Alpha One |
Utveksling | 2,0:1 | 2,0:1 |
Vekt inkl. drev (kg) | 288 | 296 |
Lengde (mm) | 730 | 748 |
Bredde (mm) | 660 | 746 |
Høyde (mm) | 533 | 715 |
Pris motor | xxx.000 2) | xxx.700 |
Pris m/ Ryds 18 GTS | xxx.000 | xxx.000 |
Testresultat
Merknad: Testene ble utført hos Marinkompaniet i Vägga, Sverige i mai 2006. Belastning under testen: to personer. Støyverdiene er målt ved førerplass. Lufttemperatur +15°C, vanntemperatur + 10°C.
Motor | Mercruiser 3.0L | Mercruiser 1,7 MS 120 |
Drivstoff | Bensin | Diesel |
Propellereffekt | 135 hk | 115 hk |
Propeller i test | 21" (alu) | 21" (alu) |
Toppturtall i test (o/min) | 4.850 | 4.500 |
Toppfart i test | 35,6 knop | 33,4 knop |
Forbruk (liter/nm)ved: | ||
Toppfart | 1,22 | 0,92 |
32 knop | 1,11 | 0,78 |
29 knop | 1,01 | 0,72 |
26 knop | 0,96 | 0,69 |
23 knop | 0,88 | 0,68 |
20 knop | 0,87 | 0,64 |
7 knop | 1,20 | 1,09 |
Støy i desibel (A) ved: | ||
Toppfart | 91 | 84 |
32 knop | 90 | 83 |
29 knop | 86 | 82 |
26 knop | 82 | 81 |
23 knop | 79 | 80 |
20 knop | 78 | 79 |
7 knop | 73 | 74 |
Akselerasjon 0-25 knop (sekunder) | 8,4 | 11,8 |