En liten Gjeving

En liten Gjeving

”Giggene i Gjeving” kunne vært et begrep, om det fantes flere av dem. Blant medlemmene i Gjeving Totaktklubb finnes det bare tre eksemplarer av de tallrikt produserte småbåtene. Roger Iversen på Gjeving eier en av dem - et prakteksemplar av en regattamaskin fra 1936, med en 2,5 hk Sleipner to-takter fra 1940.

Det er liksom noe veslevoksent med giggen til Roger Iversen. 15,5 fot og med en 2,5 hk innenbordsmotor fra 1940 er den ingen fryktinngytende racer, men likevel en tradisjonsrik konkurransebåt i Tvedestrandsdistriktet, hvor man har lange tradisjoner for kappestrid på vannet. Her har slaget gjennom årene stått mellom sjekter og gigger utstyrt med ”blodtrimmede” og finjusterte to-taktsmotorer. Giggen til Roger er en av få gjenværende som fortsatt er i bruk , som transportmiddel til kroa på Lyngør og hissig konkurrent under Flostad- og Tvedestrandsregattaen.

Konkurransebåt

- Denne giggen er så liten at den antakelig ble bygd for konkurransebruk. De fleste ble nemlig bygd som bruksbåter, forteller Roger Iversen.
I første halvdel av forrige århundre ble det produsert en mengde slike båter på Sørlandskysten, opprinnelig som lettbåter og livbåter til større skip. En av de mest kjente gigg-byggerne var livbåtprodusenten Jørgensen & Vik i Grimstad, men også fiskere og bønder syslet med gigg-produksjon i ledige stunder.
Giggens fasong er karakteristisk: plattgattere med rett forstevn og gjerne ikke over 20 fot. Som Roger Iversens båt, var mange kravellbygd, men flesteparten var klinket. I begynnelsen var det årer og armkraft som drev giggene fremover, før de etter hvert ble motorisert. Og ofte skjedde det etter at moderskipet var hugget og lettbåten kunne fås for en billig penge.
Motorbåtregattaene har lange tradisjoner på Sørlandet. De ble arrangert mange steder, blant annet i Grimstad, Arendal, Lyngør, Tvedestrand, Flosta og Risør. Med sjektene og giggene var det ofte taktikk og forberedelser som var avgjørende for utfallet. Her gjaldt det å være nøye med preparering av skrogbunnen med alskens midler, finsliping av portene og litt gnissing med en tømmerblyant på pluggen.
- Det er dette som er krembåten. I Gjeving to-taktklubb har vi rundt 50 medlemmer, flesteparten sjekter. Bare tre av båtene er gigger, og denne er den eneste som er på vannet. Jeg hadde et par sjekter før, og så hadde jeg en offshore 3 båt som jeg kjørte noen løp med, men nå sverger jeg til giggen. Den er i bruk nesten daglig. Ut til Lyngør er det mye bedre å komme i en slik båt, det er lettere å bli tilgitt en tur på kroa da…, sier Roger med et lurt smil.

God stand

Det smeller mer eller mindre taktfast når Roger sveiver i gang Sleipner-motoren. Da gjelder det å være klar av brygge og ha baugen i riktig retning, for her finnes ingen luksus som frikobling – langt mindre reversering. Så sklir vi av gårde gjennom Lyngørs travle ”hovedgate”, i seks knop.
- Jeg jobbet for han jeg kjøpte den av for fire år siden. Han hadde restaurert den, men den var ubrukt og hadde stått på land i ti år og trengte en grundig puss. Skroget er i oregon pine og eik mens bakkene er i teak og eik.
- Den tidligere eieren har en stor motorsamling og hele delelageret til Sleipner. Motoren var derfor heloverhalt, med ny sylinder og overhalt magnet. I bunnkassa under motoren er det lagt filt som samler opp overskytende olje som må tappes av motoren før start. Når Sleipner’n går, er det bare olje fra smøreveikene og bensinen som gir smøring, forteller Roger Iversen – fornøyd og tilgitt etter en tur på kroa på Lyngør.