42 fot organisert vanvidd: Vakuum-bagging

Del 7

42 fot organisert vanvidd

Vakuum-bagging

Vakuumbagging høres avansert og høyteknologisk ut. Derfor vegret jeg meg i det lengste for å starte. Men da jeg kom til dekksbygget og sidene på ruffen og popdekket, var det ingen vei utenom. I ettertid kan jeg si vakumbagging er lett og gir deg følelsen av "mesterbåttbygger" etter kort tids læring.
Begrepet "vakuumbagging" er omtrent like gammel som epoksylimet, dvs. noe eldre enn 20 år. Teknikken er utviklet av flyindustrien. Rotorblader til helikopter, bl.a. blir lagt av en avansert fiber og epoksy konstruksjon herdet i vakuum under høy temperatur. Vågen båtbyggeri tok vakuumbagging tidlig i bruk, og har snart 15 års erfaring med metoden. Der har de lagt hele båtskrog med vakuumbagging.
Sidene på dekksbygget, ruff og popen består av 22 mm 15 lags furu-kryssfiner. Siden som vender inn i skal ha alm. Her bruker jeg 4 mm tykke og 75 mm brede almebord som limes mot kryssfineren. Siden som vender ut, skal ha pålimt 2,8 mm tykk knivskåren mahogny finer.
Spørsmålet ble: hvordan lime dette, og ikke minst raskest mulig. Bruker du tvinger og klosser, oppnår du at limet under tvingene klemmes ned. Der du ikke har press, ligger fineren høyere. Resultatet blir en overflate med groper der tvingene har stått. Dette ville ha blitt svært synlig. Særlig etter at overflaten lakkes og blir blank.
For mindre arbeider er det mulig å legge 2 cm tykk skumplast over fineren for å etablere et jevnt trykk. Men for større arbeider er dette umulig. Sidene av ruffen er ca 7 meter lange og å etablere et jevnt trykk med tvinger på en sånn lengde er bortimot umulig. Løsningen ble vakuumbagging.

Pumpa

Vakuumpumper består av finmekanikk og er svært dyre. Prisen ligger opp mot kr.15.000. De fleste av vakuumpumpene i Norge finnes hos bøndene. Hver eneste melkemaskin har en vakuumpumpe.
Jærske bønder er viden kjent for effektivitet. Det ville derfor undret meg om det ikke fantes brukte pumper etter skifte til ny melkemaskin. Jeg ringte Felleskjøpets servicemann for Rogaland. Dette ga resultat og jeg fikk låne en brukt pumpe. (Kjøpspris brukt ville blitt ca.kr. 2000.-) Så, oppsatt med vakuum til å melke 20 kyr, om nødvendig, skred jeg til verket.
Vi amatørbyggere trenger ikke nye og dyre pumper. Kjøp de gamle som bøndene ikke lenger bruker. Dette gir også gjenbruk og man sløser ikke med ressurser. Bøndene aner nok lite om at melkemaskinen de har, kan brukes til båtbygging!

Oppsett

Vakuumpumper går på strøm. Min er enfaset og av den typen som ikke trenger smøring. Når pumpa går, kan du sammenligne lydnivået med en mopedmotor. Det er derfor en fordel å montere pumpa i et annet rom enn der du arbeider. Når vakuum etableres i posen for arbeidene, er det en nødvendighet å kunne lytte etter lekkasjer. Står pumpa i samme rom, vil dette være umulig.
Fra pumpa bruker jeg en 6 mm plastslange med tykke vegger. Før ventilen til posen har jeg et T-rør med ventil på. Ved å åpne denne ventilen kan jeg slippe inn luft og dermed regulere nivået av vakuum.
Overgangen fra slangen til posen må være helt tett. Det eneste saliggjørende her er å bruke koblinger beregnet på formålet. Disse fant jeg hos Pelle Nymoen AS, et spesialfirma på vakuumbagging.
En vakuumpumpe er lett å ødelegge hvis den ikke blir behandlet riktig. Tetter slangene seg til og pumpa blir kjørt opp mot 90 % vakuum, brenner den opp etter kort tid. Jeg kjørte derfor de første to timene med vakuum på 70 %. I løpet av denne tiden har lime satt seg og fullt press er ikke mere nødvendig. Resten av tiden kjørte jeg pumpa med ca 50 % vakuum. Limingen foregikk om kvelden. Jeg forlot pumpa og lot en tidsbryter slå av strømmen senere på natten. Da var hedringen ferdig, ca 9 timer total presstid.
Bruker du litt oppfinnsomhet, er vakuumbagging en meget anvendelig og rask limemetode som gjør deg til mester for en overkommelig pris. Hele oppsettet mitt kom på ca 500 kroner inkludert to vakuum-gjennomføringer for posen.

Hjemmelaget posen

Det finns mange typer spesialplast i handelen til å lage poser for vakuumbagging. Jeg er i byggbransjen, og har rikelig tilgang på 0,15 mm tykk plast som brukes som "dampsperre" i bygg. Denne er god nok for de fleste formål. Posen lages ved å legge plasten rundt det som skal limes og så klemme sammen alle åpninger. Posen må være helt tett.
For å få dette til, brettet jeg plasten sammen i to lag i åpningen og presset den sammen med lekt og tvinger. Evt. mindre lekkasjer og hull tettes med tape. Såkal "gaffatape" (vevtape) er velegnet til formålet. Du må først prøve å etablere vakuum i posen uten lim. Tettingen må utprøves og læres. Får du først posen tett, er resten såre enkelt.
Vakuumbagging får kreftene sine fra luftrykket. Noe forenklet kan vi si at luftrykket vi omgir oss med er 1 kg for hver cm2 ved barometertrykk på 76, også kalt 1 bar. Reduserer vi luftrykket inne i posen, vil lufttrykket på utsiden presse posen inn. Kreftene er faktisk veldig store.
Redusere vi trykket inne i posen til 70 % vakuum, vil luftrykket på yttersiden trykke posen inn med 0,7 kg for hver cm2. For en kvadratmeter blir dette hele 7000 kg. Skulle du etabler et slikt trykk med press, må du stable 140 stk. 50 kg melsekker oppå hverandre på en kvadratmeter!
Det beste ved metoden er imidlertid at presstrykket blir helt jevnt over hele emnet. Limforbindelsen bli også bedre siden undertrykket suger limet inn i hulrom og porer. Videre, ungår du vridning siden det er samme trykk på alle sider av emnet.

Kryssfiner

Kryssfiner markedsføres ofte som "vannfast". Dette er misvisende. Det som menes er at limet, fenolresorcinolim, er vannfast. Selve treet i fineren er ikke vannfast .
For sidene på dekksbygget til Njord bruker jeg 22 mm tykk 15 lags furukryssfiner. Generelt kan en si at fineren er bedre dess flere lag den består av. Tykkelsen på trelagene bør ikke være over 1,4 mm for finer opp til 8 mm tykkelse. For finer på 22 mm tykkelse kan det godtas at enkelte lag er noe over 2 mm tykke.
Kryssfiner suger lett til seg fuktighet. I mars inne i plasthallen der jeg bygger Njord, målte jeg 27 % fuktighet i ubehandlet kryssfiner, mens heltre av furu på samme sted på båten hadde 19 %. Derfor er det viktig at kryssfiner brukt til båt blir beskyttet mot fuktinntregning. I praksis utføres dette ved å dekke fineren med epoksylim. Dette blir gjort på alle sider som vender ut på båten. På yttersiden må du heller ikke bruke kramper eller lignende for feste under liming. Hullene etter krampene kan være nok til å starte vanninntregning.
Skjøting av fineren til riktig lengde gjøres med en bladskjøt med stigning ca. 1:8. Dvs. med 22 mm tykk finer blir bladskjøten ca 17 cm lang. En slik skjøt kan betraktes å ha samme styrke som resten av platen. Skjøten lages best med en el.høvel og limes med epoksylim. Takket være de gode gapfyllende egenskapene til epoksylimet, trenger ikke overflaten i skjøten å være helt eksakt.
Limingen utføres lett ved å legge kapp av kryssfiner med plast under på begge sider av skjøten og skru til med tvinger. På midten av skjøten rekker ikke tvingene inn. Her bruker jeg skruer for å trekke til. Hullene etter skruene fylles med epoksy.

Mahognyfiner

Knivskåren mahognyfiner leveres i tykkelse på 2,8 mm og bredde oppmot 40 cm. Lengden er normalt fra 2,6 - 3 m. Fineren kommer fra Brasil og heter "Araputanga". Skal lengre områder enn 2,6 m påføres finer, må du skjøte. Skal en slik endeskjøt bli pen, må du ha absolutt rette kanter. Du må også passe på at fibermønsteret i fineren stemmer med mønsteret på den andre siden av skjøten.
For at endeskjøtene skal bli minst mulig synlige, må de planlegges slik at de kommer der det sitter et vindu eller lignende slik at en ytre detalj bryter opp skjøten.
Skjæring av finer krever stor nøyaktighet. Jeg bruker en aluminiumsrettholt og en 60 cm stålvinkel. Skjæringen gjorde jeg med en sirkelsag påmontert et blad med mange tenner, såkalt "finsnittblad". Bruker du et vanlig sagblad, vil fineren har lett for å "eksplodere" i mange biter fra huggene fra bladet. Finjustering av skjøtene gjøres med sandpapir og pussekloss.

Liming

West System epoksylim er et utmerket lim til vakuumbagging. Ved over 19 C kan du bruke langsom herder og arbeidstiden til alt er satt i press, er opp mot to timer. Dette er rikelig med tid. Det viktigste er å væte begge sidene av limforbindelsen med ufortykket epoksylim. Langsom herder er dessuten tynnere enn standard herder og limet trenger lengre ned i overflaten. Jeg la to strøk epoksy på kryssfineren. Det første strøket ble sugd rett inn. På mahognyfineren la jeg ett strøk.
Det fortykkete limet ble så lagt ut med tannsparkel. Det er viktig å få på riktig og jevn mengde. For mye lim kan gi kuler og bulker i overflaten. I skjøtene bruker jeg tape for å holde fineren i sammen. Du må stramme opp tapen så mye at den har ett strekk som drar finerskjøtene sammen. Vevtape, såkalt "gaffatape" er utmerket til formålet.
Over fineren må du ha fiber eller lignende som gir luften mulighet til å komme til utsugningsventilene. Hvis ikke, kan plasten klemme seg fast og du får ujevnt trykk i posen. Vågen båtbyggeri bruker gammel sildenot. Brukt sildenot er ikke lett å få tak i. Jeg brukte derfor vanlige vedsekker, (ser ut som fiskegarn). Vedsekkene la jeg i ett dobbelt lag. Dette fungerte utmerket og er en billig løsning. For at ikke vedsekkene skulle lime seg fast, la jeg 25 cm brede plaststrimler mellom. Bruker du strimler, vil luften under strimlene kunne vandre ut og du hindrer lommer med innestengt luft.

Overflatebehandling

Den siden av dekksbygget som kommer ut, blir utsatt for vær og vind. Som tidligere nevnt, må finer beskyttes mot vannintregning. Hvis ikke, blir den raskt nedbrutt. Det er to skikt som beskytter kryssfineren. Det første skiktet ligger mellom kryssfiner og mahognyfiner og er epoksylim. Siden det ikke er brukt kramper eller stift fra utsiden, er dette skiktet absolutt tett og evt fukt vil bli effektivt stanset her.
Det andre tette-skiktet er lakken på selve mahognyfineren. Her valgte jeg Hempels Poly klarlakk 510, en tokomponent polyuretan lakk.
Ser man nærmere på selve mahognyfineren, vil du se at den er mettet opp fra to sider. Epoksylimet er trengt inn i mahognyen fra baksiden der den ble limt. Vakuum har i tillegg bidratt til at luften er blitt sugd ut av porer og hulrom og erstattet med epoksy. På yttersiden er mahognyfineren blitt mettet opp med to-komponent Polyuretan lakk.
Forutsatt at konstruksjonen er riktig utført og tett, er det faktisk sollyset som står for den største delen av nedbrytningen. Derfor beises mahognyen med mahogny beis før påføring av lakk. Dette kan synes som smør på flesk. Men i følge Vågen båtbyggeri, vil mahogny fineren bli bleket av sollyset i løpet av kort tid uten påført farge.
Oppbygging av delene til dekksbygget og dekk krever nøyaktighet. Som selvbygger må du hele tiden ha fokus på det ytre skiktet av konstruksjonen som vender ut mot vær og vind. Inntrenging av vann vil være katastrofalt og påføre deg store kostnader og ergrelser. Riktig utførte arbeider gir deg en overflate som er meget pen og krever minimalt vedlikehold.
Vedlikeholdsintervaller vil bli fra 3-5 år avhengig av vær og vind. Vedlikeholdet vil bestå av å legge på ett par strøk lakk når overflaten blir matt. Skraping og nedpussing vil ikke forekomme siden konstruksjonen er stabil. Hadde jeg brukt en heltrekonstuksjon til dekksbygget, ville jeg ha fått minst fem ganger så mye vedlikehold.
Neste artikkel: Legging av dekk.
Du finner