Båtførerprøven del 4: Kurs, kart og kompass

De mest grunnleggende navigasjonshjelpemidlene vi har som fritidsbåtførere er sjøkartet og kompasset. Det finnes en del forskjellige typer kompass, men magnetkompasset er typen som er mest aktuell ombord i fritidsbåter. Uten kompasset er vi nesten hjelpeløse når vi skal finne frem på sjøen dersom vi ikke ser kysten eller kjente landemerker.

Det vi i første omgang trenger kompasset til, er å vite hvilken retning (kurs) vi skal styre for å komme frem dit vi ønsker. Vi må ta ut kursen fra sjøkartet, ”behandle” denne kursen for påvirkning av jordmagnetismen og båtens magnetisme (misvisning og deviasjon) og finner kursen vi skal styre på kompasset. Mellom kursen som vi tar ut av kartet og kursen som vi da må styre på kompasset, ligger altså misvisning og deviasjon.

Misvisning
Den geografiske nordpol og den magnetiske nordpol er ikke på nøyaktig samme sted. I navigasjonen opererer vi med geografisk nordpol. En magnetnål vil ikke peke rett mot den geografiske nordpol, men litt til siden, avhengig av hvor på kloden vi er.
Vinkelen mellom den magnetiske nordpol, den som kompassnålen peker mot uten annen form for ytre påvirkning,og den geografiske nordpol, kalles misvisning. Husk også at kompasset kan påvirkes av metall og elektriske installasjoner i båten.
I båtsportkartene og sjøkartene finnes en kompassrose som viser retningen mot den geografiske nordpol. Inne i rosen er det en mindre kompassrose med samme sentrum, men som viser retningen mot den magnetiske nordpol. Hvor stor misvisningen er, og hvor mye den forandrer seg fra år til år, står trykt i midten av denne rosen.

Deviasjon
Deviasjonen, avviket fra magnetisk nord på grunn av andre ytre påvirkninger, er forskjellig fra båt til båt og varierer alt etter hvilken himmelretning båten peker. Derfor må hver enkelt båteier lage sin egen deviasjonstabell. Det gjør man ved å bruke overettmerker, enten som landemerker, bøyer og staker eller en kombinasjon av slike. Finn to faste merker som det går en tenkt linje gjennom fra båtens styreposisjon. Snu båten slik at kompasset blir en del av denne tenkte linjen og les av verdien på kompasset. Finn slike overettmerker i alle himmelretninger og gjenta operasjonen. Jo flere slike peilinger du gjør, jo mer nøyaktig blir din deviasjonstabell. Når alle peilingene er gjort og alle verdiene notert, er du halvveis. Nå skal notatene sammenlignes med kartet.

Parallellforskyver
Finn de samme overettmerkene på kartet som du brukte i peilingene. Men nå er du avhengig av en parallellforskyver (to linjaler som er festet sammen med to armer, eller av en linjal med en rulle under). Poenget er at du skal kunne legge linjalen over de to overettmerkene, og så forskyve linjalen slik at den hele tiden har nøyaktig samme retning i kartet og bort til kompassrosen, slik at linjalen går gjennom sentrum av rosen.

Sammenligner du nå den verdien du leser av i kompassrosen med det du har notert deg for peilingen som du gjorde på kompasset for de to overettmerkene, vil forskjellen mellom de to verdiene være deviasjonen for akkurat den himmelretningen. Slik gjør du med alle peilingene. Den tabellen du nå sitter med skal du bruke hver gang du har stukket ut en ny kurs på kartet. Hvis kursen du har stukket ut er 42° på den inneste kompassrosen. Forandringen i misvisningen tatt i betraktning, og deviasjonstabellen din for omtrent samme kurs er på +2 grader, skal du altså styre etter 44° på kompasset.

Stikke ut kurs
Skal du fra et sted til et annet finner du punktene i sjøkartet. Du må legge parallellforskyveren på kartet, slik at kanten på denne ligger der du befinner deg og frem til dit du vil. Så forskyver du parallellforsyveren til en kant går gjennom sentrum av kompassrosen. Der hvor kanten berører kompassrosens sirkel, kan du lese av kompasskursen du skal holde for komme fra det ene punktet til det andre. Så går du inn i din egen deviasjonstabell og leser av tabellen hvor stort avvik det er. Etter at du har trukket fra eller lagt til verdien i tabellen, og kompasset viser samme verdi som du har regnet deg fram til, kan du legge av gårde. Skal du seile en lengre distanse må du trolig skifte kurs flere ganger. Da lager du deg delmål og benytter samme fremgangsmåte, helt til du er fremme ved bestemmelsesstedet.

Illustrasjoner:

1)

NORDPOL: Den ytterste sirkelen angir retningen mot den geografiske nordpol, mens den innerste peker mot magnetisk nord.

2)
MISVISNING: Det er forskjellen mellom geografisk og magnetisk nord. I tillegg kan kompasset påvirkes av jern og elektrsike felt i båten. Avviket kalles deviasjon.

3)
DEVIASJONSTABELL: Vi lager en deviasjonstabell ved å peile to faste punkter over ett, finne de samme punktene i kartet, finne kursen gjennom dem og se om vi får samme verdi på kompasset. Forskjellen er deviasjonen på den bestemte kursen.

4)
PARALLELLFORSKYVER: Vi må bruke parallellforskyver for å finne kompasskursen fra ett punkt til et annet i kartet.