Båtjuss - januar 2006

U:\Baatmagasinet\Bdesk\DIV\båtjuss_106.doc

Utenlandske ”interessenter”

Forleden forsøkte vi å selge en Saga 27, som ble annonserte på finn.no med prisantydning 245 000 kr. Vi mottok i etter litt en e-post, tilsynelatende fra England, der avsenderen Josh Peck (j.peck@merseymail.com), viste interesse for båten. Vi sendte en e-post tilbake og spurte hvem avsenderen var. Dette fikk jeg ikke svar på, men ble spurt om hva båten kunne selges for. Vi ble enige om å forlange 40 000 Euro, ca. NOK 320 000, som er langt over markedspris. Kort tid etter kom det e-post tilbake fra Mr. Peck som opplyste at det var en som ville kjøpe båten, og det ble bedt om flere opplysninger, blant annet hvor båten lå, ”the current mileage”(!) og om det var synlige skader. Senere fikk vi også e-post fra en Barr. Thomas Woodman fra "Woodman Chambers”. I denne e-posten heter det:
“First I must introduce myself as Barr. Thomas Woodman residing here in London United Kingdom. I have written you with the intention of doing a very honest deal with you. I will however need to be careful in our first meeting because I am fully aware of a lot of insincere deals going on these days so I await to hear from you before we discuss the details of the transaction.
In summary, its involved with a late client Mr. Michael Borgen. I cannot be sure at this time but by any chance, you may or may not be his relative but since he died without leaving any next of kin to the fund deposit with the Global Financial Networks in Amsterdam - Holland. I am only concerned with getting the deposit out through your help. I am willing to associate you with the fund claim so that they will not confiscate the deposit due to lack of a beneficiary from this end.
For quite some time now, I have been receiving series of correspondences from the finance house hence I decided to find a way and pull the deposited fund out. This is why I need your consent to present you as the beneficiary. The total deposit amounts to US $ 9 Million (Nine Million United States Dollars Only).
I need to know if you are willing and able to cope with the deal? If this is so, let me have your details and we can discuss better. I assure you that every part of this deal will be secured as I have the capability of getting legal coverage from the British High Court of Justice to back up our claims. You will also be entitled to a reasonable share of the fund after we claim it so I will like to hear from you as quickly as possible. You can reply via my e-mail:tl.woodman01@lancsmail.com. Awaiting to hear from you urgently.
Regards, Barr. Thomas Woodman”
Jeg har en eller annen gang lest om akkurat slike henvendelser, og fant det jeg var ute etter på Økokrims hjemmeside. Her er man sannsynligvis ute etter å hvitvaske penger. Har Båtmagasinet ellers hørt om dette?

Svar:
Det er første gang jeg hører om slike henvendelser, og akkurat hva avsenderen er ute etter er ikke så lett å forstå. Det som imidlertid er alminnelig kjent, og som fremgår av Økokrims hjemmeside (www.okokrim.no), er at det finnes utallige varianter av internasjonale bedragerier.
Bruken av Internett og e-post har også ført til at slike bedragerier blir mer og mer utbredt. Nettopp fordi det stadig oppstår nye varianter, er det ikke mulig å gi noen fullstendig beskrivelse av de forskjellige bedrageritypene. Mange nordmenn har også tapt betydelige beløp til internasjonale bedragere. Sannsynligvis er dette imidlertid et forsøk på rent bedrageri, slik en i Lillesand ble utsatt for i høst. Her forsøkte en å selge en båt og fikk etter en stund en engelskspråklig e-post. Deretter ble de enige om en pris på 50 000 kr, men mannen som ville ha båten ønsket å sende 80 000 kr, mot at selgeren betalte tilbake 30 000 kr til kjøperens agent for alt arbeidet med å frakte båten. Deretter dukket det opp en krysset sjekk på 10 000 Euro i selgerens navn. I den lokale sparebanken sendte de selgeren videre til hans faste bankforbindelse, med beskjed om at dette måtte sjekkes nøye, for det så mistenkelig ut. I denne banken ble selgeren bedt om å skrive ut et dokument, som han ikke skjønte hvorfor han skulle underskrive. Poenget var imidlertid at banken ville ha en garanti for beløpet hvis det ikke var dekning. Da det etter noen dager sto 80 000 kr på kontoen, sendte selgeren e-post til kjøperen og spurte hvordan han skulle overføre de 30 000 kr.
Han fikk instruksjon om å gå på en Western Union Agent location, som har fire adresser i Norge. De krevde personlig oppmøte i Oslo. Selgeren ringte til kjøperen i Amsterdam, og fortalte at han bodde 300 kilometer unna Oslo. Kjøperen spurte om han hadde noen kjente i Oslo som kunne hjelpe. Kjøperen kunne imidlertid ordne transport og hadde veldig dårlig tid. Selgeren overførte da 30 000 kr til en bekjent i Oslo med kopi av e-post. Etter en times tid ringte hun meg tilbake og fortalte at alt var bløff. Etter flere uker fant Nordea ut at sjekken var falsk. Takket være hans mistenksomme hjelper i Oslo ble transaksjonen stoppet i siste øyeblikk. Antagelig er de samme bakmennene som har henvendt seg til dere, og antagelig ville dere også blitt bedt om å ”tilbakebetale” en sum til bedragerne.
Økokrims råd – og som dere har forstått – er nettopp at dersom noe virker for godt til å være sant, er det nettopp det. Faktisk kan man også selv bli strafforfulgt dersom en lar seg lure av for eksempel "Nigeria-bedragere".