Båtjuss - mai 2005

Bruktbåtkjøp - del 2

Sørg for skikkelig kontrakt

En muntlig avtale om kjøp er like bindende som en skriftlig. Likevel: Det er all grunn til å fraråde alt annet enn en skriftlig avtale.

Hvor omfattende en skriftlig kontrakt bør utformes, er derimot avhengig av blant annet hvor store verdier som står på spill og hvor komplisert transaksjonen for øvrig måtte være.
Foruten å definere pris, levering og oppgjørsmåte, bør en bruktbåtkontrakt minst inneholde selgers og kjøpers personopplysninger og adresse, samt opplysninger om båtens identitet (kjennemerke), forsikringsselskap (gjerne også polisenummer) motortype og størrelse/ytelse, båtens og motorens alder (gjerne også gangtid).
Når en kostbar båt skal overdras, eller det er andre kompliserende faktorer for eksempel med tanke på oppgjør eller levering, vil man ofte være tjent med å søke bistand hos en advokat eller en båtmegler. Båtkontrakter finnes i mange utgaver, og koster typisk ingenting. Gratis standardkontrakter kan passe i noen tilfeller, men mange av dem er etter mitt syn mer eller mindre uheldige, og ikke spesielt gjennomarbeidet. Det gjelder for øvrig også flere av de som profesjonelle; meglere for eksempel, bruker. Ikke minst skyldes dette at kontraktsutforming oftere er ”skreddersøm” enn konfeksjon, og da passer ikke alltid en standard like godt. Det kan også være et tankekors at svært få synes å bruke advokat ved salg av båt og ved kontraktsutforming i denne forbindelsen, mens de færreste ”gjør det selv” når de selger fast eiendom.
En av de bedre kontraktene – for kjøpere – er Forbrukerrådets standardkontrakt. Så vidt jeg vet er det imidlertid ikke inntatt noen ”som den er”-klausul i denne. Dette er ugunstig sett fra selgerens ståsted (se nedenfor), men en fordel for kjøperen.
Dersom det oppstår problemer i forbindelse med båtkjøpet vil det gjerne, både for kjøper og selger, være fornuftig å tidlig ta kontakt med en advokat. I slike tilfeller kan det nemlig fort bli dyrt å skulle spare penger. Utgifter til advokat er gjerne også dekket under båtforsikringen – både for kjøper og selger. Har man derimot forsikret båten hos engelske Lloyds vil man ikke ha noen rettshjelpdekning – noe som etter min mening er et stort minus ved denne forsikringen. Særlig med tanke på kontraktsutformingen ellers, kan vi for nevne noen stikkord, sett henholdsvis med selger- og kjøperøyne:

Noen tips for båtselgere

·Selger bør sørge for at det spesifisert fremgår i kontrakten hvilke vesentlige opplysninger om negative forhold som er gitt om båten. For eksempel om noe utstyr ikke virker, at det er en lekkasje, at båten er grunnstøtt og skroget reparert i 1996, at det er utbedret en lekkasjeskade eller at motoren – som er 10 år eldre enn båten – bruker mye olje.
·Dersom selgeren ikke er sikker på en opplysning, bør det klart fremgå at det hefter usikkerhet omkring dette, for eksempel ved cirka-angivelse eller lignende. Vet du ikke når båten ble produsert eller kjøpt ny, så ikke skriv ”1991 modell” om det er det du tror. Skriv heller ”omkring 1990”, ”tidlig på 1990–tallet” eller lignende.
·Selgeren bør selge båten ”som den er”, ”som besiktiget” eller med et tilsvarende alminnelig forbehold. I så fall vil båten kun være mangelfull i tre tilfeller: (1) Om den ikke svarer til opplysninger som er gitt. (2) Om selgeren har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved båten som han måtte kjenne til. Felles for begge disse to alternativene er at det også kreves at den uriktige eller unnlatte opplysningen, kan antas å ha innvirket på kjøpet. Det siste alternativet er (3) om båten er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Dette tar sikte på å fange om de tilfeller hvor kjøperen har fått ”katta i sekken”.
·Privatpersoner kan også utarbeide enda ”tøffere” forbehold og fraskrivelse av mangelsansvar. Dette er imidlertid ”skreddersøm” og spesialistarbeid.
·Er det spesielle ting selgeren er usikker på, bør han vurdere å ta et spesifisert forbehold i kontrakten.
·Dersom ikke kjøperen undersøker båten før avtaleinngåelsen, bør han oppfordres til det – og dette bør fremgå av kontrakten. Er det ellers spesielle problemer, for eksempel en lekkasje, bør kjøperen oppfordres til å undersøke dette spesielt, og gjerne med fagmann.

Noen tips for båtkjøpere

·Alle opplysninger av betydning bør inntas i kontrakten, herunder må det klart fremgå hva avtalen omfatter (type båt, spesifikasjoner, medfølgende utstyr og lignende). Dette betyr også at opplysninger selgeren, eller hans representant (megler eller andre), gir bør skrives ned.
·Selgeren vil være ansvarlig om opplysningene er uriktige. Dette gjelder også opplysninger gitt i annonse, salgsoppgave og lignende. Kjøperen bør derfor ta vare på slik dokumentasjon.
·Vær særlig skeptisk om selgeren kun er villig til å opplyse/forsikre noe muntlig, men ikke vil ha det med i den skriftlige kontrakten. Den eneste plausible årsaken til en slik holdning synes å være at selgeren vil gå fra forsikringene etter kjøpet – og uten noe skiftlig blir bevissituasjonen din vanskelig.
·Husk at båter produsert eller importert til EU/EØS-området etter 16. juni 1998 skal være CE-merket. Dette betyr at den er produsert i henhold til blant annet de sikkerhetskrav som gjelder i EU/EØS-området. Mangler fartøyet slik merking kan Sjøfartsdirektoratet gi pålegg om at båten trekkes fra markedet og du vil selv kunne få problemer med videresalget. Ettersertifisering er ofte ikke praktisk mulig, om ikke annet på grunn av kostnadene. Er du usikker med tanke på CE-sertifiseringen, kan Sjøfartsdirektoratet kontaktes på tlf. 22 45 45 00.
·Har du spesielle krav, for eksempel til bruksegenskaper, holdbarhet eller annet, bør du be om at selgeren skriftlig garanterer for dette i tråd med hva han sier. For eksempel at ”skrogskaden i baugen lett vil la seg reparere fagmessig og kostnadene til dette ikke vil overstige 20.000 kroner”.
·I slike tilfeller bør man også vurdere å ta spesielle forbehold. For eksempel at dersom plastpestskaden viser seg å være mer omfattende enn antatt, så skal selger innrømme et prisavslag eller kjøpet heves. I slike tilfeller bør naturligvis ikke hele kjøpesummen betales før forholdet er avklart.
·Dersom selgeren tar spesielle forbehold, eller gir spesielle opplysninger om negative forhold, bør du undersøke dette spesielt nøye, eventuelt med fagfolk.
·Vær oppmerksom på at det ikke er noen fordel for kjøperen å kjøpe noe ”som den er”, se ovenfor under tipsene for selgere.
·Dersom du etter kjøpet har fått en båt med kjøpsrettslige mangler, må du reagere raskt og reklamere overfor selgeren innen rimelig tid. Reklamasjonen bør av bevishensyn være skriftlig, og helst sendes rekommandert. Blir man ikke enige med selgeren bør advokat kontaktes.

Økning av havneleie

Vår kommunale småbåthavn har til årets sesong økt båtplassleien med 35 prosent! Kommunestyret har vedtatt økningen, og det har ikke blitt informert om økningen før fakturaen lå i postkassa. Har kommunen anledning til å gjøre dette?
Båteier i Son

Det beror i prinsippet på avtalen mellom kommunen og leierne, eventuelt om det finnes andre retningslinjer for småbathavna og plassleie.
Dersom det ikke er noen slik regulering, vil kommunen kunne fastsette nye priser med rimelig varsel. Den nye prisen må imidlertid ikke være urimelig høy, og også stigningen pr. år kan ikke være urimelig. Dette følger av de alminnelige generalklausulene i avtaleloven § 36 og pristiltaksloven § 2. Vanskeligere er det naturligvis å si hva som er ”urimelig” i relasjon til de nevnte bestemmelser. I utgangspunktet er nok 35 prosent stigning ganske mye, men om leien før dette var lav, i forhold til alminnelig markedsleie, vil det nok kunne passere.
Båtplassleierne kan naturligvis protestere på dette, og det er ingen tvil om at økningen isolert sett er høy. Men dette blir nok mer politikk enn jus.

Med vennlig hilsen
Pål S. Jensen