Båtjuss - oktober 2005

Rettigheter når garantien er utløpt

Vår båt er nå mer enn tre år gammel da den ble kjøpt ny våren 2002. Nybåtgarantien på tre år har derfor gått ut, og spørsmålet er da; hvilke rettigheter overfor selgeren har vi nå?

Svar:
I og med at båten er kjøpt før 1. juli 2002 er det kjøpsloven fra 1988, og ikke forbrukerkjøpsloven, som regulerer dette kjøpet. Når du har kjøpt bilen av en næringsdrivende, profesjonell selger, er dette imidlertid et forbrukerkjøp og da har begge lovene bestemmelser som innebærer at båten, og deler av båten som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn to år, vil ha en reklamasjonsfrist på fem – 5 – år fra overleveringen.
Dersom det er tale om en mangel, for eksempel at en del ikke har den holdbarheten man med rimelighet kan forvente, har dere krav på kostnadsfri utbedring, eventuelt prisavslag og etter omstendighetene erstatning. Dette selv om etter at garantien har gått ut. Det forutsettes at det ikke er snakk om normal slitasje eller at dere selv har forårsaket skaden. I så fall er det nemlig ingen mangel. Ofte har det ikke større betydning at garantien har utløpt idet garantier ofte ikke innebærer stort mer enn det som følger av loven. Skulle det inntreffe noe du mener er en mangel, er det viktig at dere reklamerer så snart som mulig etter at mangelen er oppdaget. Når det har gått mer enn fem år etter overleveringen kan dere derimot ikke fremme krav med mindre selgeren har ”opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro”, jf. kjøpsloven § 33.

Avkortning i forsikringsoppgjøret etter grunnstøting

I sommer kom vi i skade for å gå på et undervannsskjær. Det var pent vær og stille, og jeg holdt en hastighet på ca. 30 knop. Undervannsskjæret vi da traff i stor fart var umerket og ikke synlig. Dette kan naturligvis bekreftes av politiet som også kom til stedet. For øvrig har jeg både båtførerprøven og flere års erfaring med båt. Som følge av sammenstøtet ble begge motorene ødelagt, men heldigvis gikk det bra med oss om bord. Dessverre hadde vi ikke sjøkart med i båten, og forsikringsselskapet vårt vil nå redusere erstatningssummen med en tredjedel, det vil si i underkant av 100 000 kr. Dette da forsikringsselskapet mener det var grovt uaktsomt å holde 30 knop uten sjøkart. Kan nekte forsikringsselskapet nekte oss full erstatning på et slikt grunnlag?

Svar:
Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har ”fremkalt forsikringstilfellet”. Uttrykket "grov uaktsomhet" er av Høyesterett beskrevet som et ”markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.”
Dette er altså en relativt streng norm og spørsmålet blir derfor om det å ferdes uten sjøkart i en slik hastighet må betegnes som ”grovt uaktsom”. Etter mitt syn må det nok det, og det er også lagt til grunn i nemndspraksis, det vil si Avkortningsnemnda som tar stilling til slike avkortningsspørsmål. Som båtfører må man være innforstått med at mange grunner og undervannsskjær ikke er merket, og at man som båtfører ikke kan basere seg på at det skal være merket med stake eller annet. Konsekvensen av dette er at dersom man ferdes i et farvann som man ikke er sikker på er rent, må man ha kart om bord – og bruke det. Når man derfor uten sjøkart går med høy fart, må det nok betegnes som grovt uaktsomt. Hensyntatt risikoen for å gå på et umerket skjær og at dette er alminnelig kjent for alle båtførere, må nok dette karakteriseres som grovt uaktsom.
Ved avgjørelsen av avkortningens størrelse ”skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Foruten det å ferdes i 30 knop uten sjøkart og skadepotensialet i denne forbindelsen, ville det også være enkelt å velge et presumptivt skadefritt resultat, det vil si å bruke kart. Mot denne bakgrunnen tror jeg ikke det er så mye å si på en avkortning med en tredjedel, selv om jeg har vært borte i tilsvarende saker hvor avkortningen har vært mindre, og ned mot 15 prosent. Dette binder imidlertid ikke ditt selskap, og jeg tror neppe 1/3 i dette tilfellet vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 4-9.

Skade påført båt av marina

Jeg har hatt båten min i opplag på marina. På grunn av noen omstendigheter i forbindelse med jobb, måtte jeg tilbringe flere måneder utenlands. Båten ble derfor ikke sjøsatt i sommer. For å få arbeidsplass på land, setter marinaen selv båten på vannet. I denne forbindelsen blir båten påført skader av løftekrana, og enda verre går det da båten ikke fortøyes skikkelig. I kraftig uvær kommer det ytterligere skader. Da jeg først oppdaget skadene har marinaen, et aksjeselskap, også skiftet eier. Kan jeg kreve erstattet skadene på båten, og kan jeg i så fall gjøre det overfor den nye eieren?

Svar:
Det er rimelig klart at marinaen, det vil si aksjeselskapet, vil være erstatningsansvarlig både for skadene som påføres både i forbindelse med sjøsettingen og senere som følge av dårlige fortøyninger. Mye tilsier at marinaen har et objektivt forvaringsansvar i en slik situasjon med mindre det er avtalt noe annet. Det vil si at det vil foreligge erstatningsansvar uansett om det er utvist skyld hos marinaen eller noen av dens ansatte. Videre vil marinaen være erstatningsansvarlig for skade som påføres ved uaktsomhet. Det meste tyder på at både kranløftet og dårlig fortøyning vil måtte anses som uaktsomt. Det vil i så fall også være marinaen som i praksis vil ha bevisbyrden for det motsatte. At marinaen, det vil si aksjeselskapet, har fått ny eier er uten betydning. Det er aksjeselskapet som er ansvarlig overfor deg, og ansvaret rokkes ikke av at aksjene skifter eier(e).

Ulovlig hummerfangst og inndragning av dykkerutstyr

I sommer kom vi i skade for å ta en hummer når vi dykket. Noen må tydeligvis ha sett dette og vi ble anmeldt for dette. Nå hevder enkelte at vi må påregne og få beslaglagt dykkerutstyret i tillegg til en bot. Har dere noen kjennskap til dette, og hva vi nå risikerer?

Svar:
Hummer kan bare fiskes med teiner i henhold til forskrift om utøvelse av fisket i sjøen § 33. Overtredelse er straffbart og det vil normalt bare være aktuelt med en bot. Dersom dere har tatt en hummer, er det kun dykkeren som har gjort dette som kan straffes. Når du spør om beslag av dykkerutstyret, antar jeg du strengt tatt tenker på ”inndragning”. Beslag er et etterforskningsskritt for å sikre bevis og innebærer tilbakelevering når etterforskningen er avsluttet. Inndragning er derimot en straffreaksjon som innebærer at man fratas det inndratte til fordel for statskassen.
Etter straffeloven § 35 kan ting som har vært ”brukt ... ved en straffbar handling” inndras. Men inndragning skal imidlertid bare skje ”såframt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen”. I teorien kan det foretas inndragning, men i praksis kreves det ganske mye, og typisk gjentatte overtredelser. I forarbeidene er det uttalt at det må finne sted en avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse og rimeligheten av at inndragning blir foretatt”.
Etter mitt syn vil det være klart i strid med dette å inndra dykkerutstyret for en overtredelse som dette. Så vidt meg bekjent finnes det ikke publisert rettspraksis av interesse, Jeg ville derfor tatt dette med stor ro, og skulle det mot formodning skje vil jeg anbefale å få dette prøvd for retten. Boten vil jeg anta vil ligge på pluss/minus et par tusen kroner, noe avhengig av din inntekt.