Båtjuss

Båtjuss

Stjålet påhenger under vinteropplag

Under opplag i vinter ble min påhengsmotor stjålet fra marinaen hvor båten sto ute. Området var ikke sikret på noen spesiell måte og det er ikke inngått noen skriftlig kontrakt. Jeg har imidlertid betalt for både opplag og vinterkonservering av motoren. Til min store skuffelse viser det seg at tapet ikke dekkes av min båtforsikring og mitt spørsmål er om marinaen kan være erstatningsansvarlig.
Svar:
Svaret på dette spørsmålet beror i utgangspunktet på avtalen som er inngått med marinaen. Selv om det ikke foreligger noen skriftlig kontrakt, er det like fullt inngått en (muntlig) avtale som må tolkes og utfylles. Jeg forstår da at det ikke var avtalt at motoren skulle lagres innendørs, men om så hadde vært tilfellet, ville marinaen vært erstatningsansvarlig. I så fall ville jo ditt tap vært unngått om marinaen ikke hadde gjort seg skyldig i kontraktsbrudd. Når det derimot synes avtalt at båten skal stå lagret utendørs, tviler jeg på at marinaen kan ha noe ansvar. For å ilegge marinaen ansvar må det da kreves at den, eller noen av dens ansatte, har vært uaktsomme/uforsvarlige. Typisk om de har latt være å sørge for et rimelig minimum av eller forutsatt sikring – for eksempel glemt å låse en port slik at tyvene kom inn på området. Men heller ikke det er situasjonen i dette tilfellet. Riktignok kan nok marinaen klandres for ikke ha sørget for en skriftlig og klargjørende kontrakt, men dette vil ikke være tilstrekkelig til å medføre erstatningsansvar. Min konklusjon er derfor at marinaen ikke er erstatningsansvarlig for tapet av motoren.

Uforsvarlig sikret båt

Jeg har kjøpt ny båt med henger til 170.000 kr. Da jeg skulle kjøre den hjem fra forretningen, hadde båten løsnet på hengeren, fordi et feste ikke var satt på, og det hadde blitt et mindre hull i skroget. I tillegg var svinger til ekkoloddet skadet. Det var forretningen som festet båten på hengeren og de har i og for seg erkjent ansvar for skadene og aksepterer å reparere både skroget og giveren. Jeg ønsker imidlertid en ny giver og også et prisavslag fordi jeg nå ikke lenger har noen ”strøken” båt. Hva har jeg krav på?
Svar:
Når selgeren skulle feste båten på hengeren, vil også forretningen ha ansvaret for at dette gjøres forsvarlig. Når de glemmer å feste båten skikkelig slik at den løsner, er ikke dette gjort forsvarlig og selgeren har opptrådt uaktsomt og erstatningsbetingende. Etter det jeg forstår, bestrides heller ikke det. Du vil da ha krav på å bli stilt økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd, det vil si du kan kreve å få hele ditt økonomiske tap erstattet. Hvorvidt du kan kreve ny svinger til ekkoloddet, kommer an på om reparasjonen vil gi et fullgodt resultat. Hvis ja, må du nok godta reparasjon, men naturligvis motsatt om løsningen vil bli dårligere enn en ikke reparert svinger. Dette er først og fremst et faktisk (og ikke rettslig) spørsmål. Erstatningen vil i utgangspunktet være lik reparasjonsomkostningene, men også en verdidifferanse vil være erstatningsmessig. Med andre ord, dersom båten i reparert stand vil ha en lavere markedsverdi enn en uskadet (og ikke reparert) båt, vil differansen kunne kreves erstattet. Hypotetisk kan man tenke seg din båt med reparert skrog og en helt ny båt ved siden av hverandre. Dersom markedet ville priset din reparerte båt lavere enn en ny båt, noe som vel vil kunne variere noe med reparasjonen, vil differansen i prinsippet være et tap du er påført – og som du skal ha erstattet. Sannsynligvis vil imidlertid en slik differanse bli mindre ettersom båten brukes, og størrelsen på denne posten er naturligvis vanskelig å fastsette. Er reparasjonen fagmessig og godt utført vil jeg tippe på et sted mellom 0 og 10.000 kr, men dette er som sagt et meget skjønnsmessig og vrient spørsmål.

Sikkerhet mot forhandlerens konkurs

Vi driver salg av båter og har lest Båtmagasinet hvor du tidligere ha skrevet om faren for at en kjøpt båt kan inngå i boet om forretningen skulle gå konkurs. Altså hvor en kjøper har kjøpt og betalt for en ny båt, men som ikke blir levert før senere. Mitt spørsmål er da om ikke kjøperen vil være sikret i forbindelse med en konkurs om det er inngått kjøpekontrakt og hvor båten er identifisert med HIN-nummeret?
Svar:
Som jeg tidligere har vært inne på, er dette et spørsmål om løsørekjøperens rettsvern overfor selgerens fordringshavere (kreditorer). Når det gjelder båter under 10 m lengde, og som følgelig ikke kan registreres i skipsregisteret, er dette et ikke lovregulert rettsområde og spørsmålet må derfor løses på bakgrunn av såkalt ulovfestet, domstolskapt rett. For at kjøperen skal kunne få båten utlevert fra konkursboet eller unngå beslag, kreves en såkalt separatistrett. Den som ikke har dette, vil bli likestilt med forhandlerens øvrige fordringshavere og i beste fall da få et dividendekrav mot boet. Sikkerhet og separatistrett vil kjøperen imidlertid kunne ha i form av eiendomsretten til båten.
Etter norsk rett har to hovedsynspunkter stått mot hverandre – avtaleprinsippet og overleveringsprinsippet. Det første prinsippet går ut på at det vil være tilstrekkelig at det er inngått en avtale om kjøp, mens den andre skolen går ut på det også må kreves at gjenstanden er overlevert – noe som ikke har skjedd så lenge båten fortsatt er hos forhandleren. Selv om man ikke kan si at noen av prinsippene entydig er slått fast på bekostning av det andre, tror jeg nok man i dag må kunne si at overleveringsprinsippet må anses som hovedregelen. Dette prinsippet oppebæres først og fremst av hensynet til at det ikke skal være kurant å lage fiktive avtaler for å unngå kreditorbeslag. Om kravet for rettsvern kun var avtale, uten overlevering av gjenstanden, ville det være (for) enkelt å hevde at det forelå kjøpekontrakter som ikke var reelle. Mothensynet er at løsøreomsetningen ikke bør avskjæres fra hensiktsmessige avtaler hvor også kjøpers interesser i rimelig grad er sikret – som i ditt tilfelle. Selv om overleveringsprinsippet må anses som det ledende synspunktet, er det derfor klart at det må det oppstilles flere unntak. Noen nyere høyesterettsavgjørelse finnes faktisk ikke, slik at det ikke er enkelt å gi noe sikkert svar på hva som er gjeldende rett. Mangelen på nyere rettspraksis kan imidlertid tyde på at konkursbobestyrere og namsmenn i stor grad godtar kjøpsavtaler som beviselig er inngått.
Jeg tror da også dette ville bli godtatt i et tilfelle som du nevner; og hvor kjøpesummen er oppgjort og båten er utvetydig individualisert i kjøpekontrakten. Med dette er det imidlertid ikke sagt at jeg vil anbefale deres fremgangsmåte. Tvert i mot vil jeg anbefale å registrere i båten i Småbåtregisteret og sette på kjennemerkene, samt merke båten med solgt. Selv om man heller ikke da vil kunne sies å være fullstendig trygg, tror jeg det da skal mye til at kjøperen ikke vil innrømmes separatistrett.