Båtjuss

Promillekjøring og tilståelsesdom

I sommer kom jeg i skade for å kjøre båt til tross for at jeg hadde drukket en del. Jeg ble tatt av politiet i en rutinekontroll og blodprøven viste en promille på 1,6. I politiavhør ble jeg spurt om jeg var villig til å vedta dom i forhørsretten. Fordelene skal visstnok være at dette skal gå "stille og rolig for seg" og at jeg slipper saksomkostninger. Er det imidlertid grunner til at jeg bør si nei, og hva er i så fall alternativet?

Svar:
Å føre båt i alkoholpåvirket tilstand er i strid med fritids- og småbåtloven § 33. Etter denne bestemmelsen er som kjent grensen 0,8 promille. Etter samme lov § 37 straffes man da "med bøter eller fengsel inntil ett år". Om påtalemyndigheten mener straffesaken ikke kan avgjøres med forelegg, må saken oversendes tingretten til pådømmelse. Om siktede samtykker og gir en uforbeholden tilståelse, kan tingretten etter begjæring fra påtalemyndigheten pådømme en slik sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Dette gjøres da med bare én dommer og et rettsvitne til stede. I utgangspunktet er det ikke noen fra påtalemyndigheten til stede og vanligvis heller ingen forsvarer. Strengt tatt er det ikke noe i veien for at aktor og/eller forsvarer møter, men som oftest er dette unødvendig som følge av at forholdet er tilstått. I utgangspunktet vil du heller ikke få dekket advokatutgiftene ved tilståelsesdom. For øvrig het dette tidligere forhørsretten og forhørsrettsdom, men fra 1. januar 2003 heter også forhørsretten tingrett og forhørsrettsdom heter nå tilståelsesdom.
Som det fremgår av navnet, forutsetter en slik forenklet rettergang at siktede avgir en såkalt "uforbeholden tilståelse", eller "legger kortene på bordet" for å si det mer populært. Dersom du mener at du ikke var beruset, eller av andre grunner ikke skal straffes, eventuelt at du ikke kan ha vært så beruset som promilleprøven viste, bør du naturligvis ikke tilstå og velge tilståelsesdom. Har du derimot gjort det politiet konfronterer deg med, vil det ofte være greit å velge tilståelsesdom.
Alternativet er at påtalemyndigheten reiser tiltale og oversender saken til tingretten for beramming av såkalt hovedforhandling. Retten settes da med en fagdommer og to lekdommere. Påtalemyndigheten møter med en aktor, gjerne en politiadvokat, og du kan møte med din advokat; en forsvarer. Du vil da også under hovedforhandlingen ha krav på å få en advokat – etter fritt valg – oppnevnt som forsvarer på det offentliges bekostning. Blir du imidlertid dømt, risikerer du å også bli idømt saksomkostninger. I en slik sak som dette vil jeg tippe idømte saksomkostninger vil kunne utgjøre fra et par til fem tusen kroner, litt avhengig av hvor mye kostnader som påløper og dine inntekts- og formuesforhold.
Høyesterettspraksis tilsier at ubetinget fengsel, det vil si at fengselsstraffen må sones, skal brukes i fritids- og småbåtpromillesaker i hvert fall når promillen er på 2,0 eller mer, men underrettspraksis synes å reagere med ubetinget fengsel også hvor påvirkningen er under 2,0 promille. Dette er imidlertid kun en tommelfingerregel og forutsetter at det ikke har skjedd noe spesielt i forbindelse med promillekjøringen. Ved ulykker, i gjentakelsestilfeller eller hvor det foreligger andre skjerpende omstendigheter, vil ubetinget fengsel også kunne komme på tale ved lavere påvirkningsgrader. En promille på 1,6 kan etter min vurdering av rettskildene, derimot ikke tilsi ubetinget fengsel om tidligere ikke er straffet for et tilsvarende forhold, for eksempel promillekjøring med bil. I ditt tilfelle bør derfor straffen være en kortere betinget fengselsstraff og en (ubetinget) bot. Boten skal avpasses ditt formuesforhold, men om denne er "gjennomsnittlig", vil boten sannsynligvis ligge et sted mellom 10.000 og 15.000 kr når det samtidig reageres med betinget fengsel.

Berging og krav på bergelønn

I desember 2002 forhindret jeg at en stor oppdrettsprodusent forliste sin nær 40 fot aluminium arbeidsbåt. Mannskapet på to mann var i drift (uten motorkraft) opp mot lo land. Under driften hadde de huket tak i ei jollefortøyning og slept den med seg ca. 100 m (forsinket driften bare). Det blåste stiv kuling i lange kast, mye vindskavl og noe havdønning i motsatt retning. Den ene mannen befant seg ombord ei 10 fots jolle med påhengsmotor. De hadde forsøkt å slepe havaristen, men klarte det ikke. Dette medførte at de erkjente at uten hjelp ville de raskt drive i land og påføre fartøyet stor skade (forholdene vurdert). Derfor ble undertegnede kontaktet via mobiltelefon om umiddelbart å hjelpe. Det ble opplyst at jollefortøyningen ikke ville holde lenge på grunn av dregging og taudimensjon, så det hastet veldig med hjelp. Jeg fikk lånt min brors fiskebåt for anledningen. Da jeg ankom havaristen, lå den maks ei båtlengde fra fjæra (10–12 m) som består av store steinblokker. På grunn av avdriften/rullingen/stampingen og fremmed båt, turde jeg ikke gå helt opp til havaristen. Jeg fikk ropt beskjed til jollemannen at han hentet sleper ombord havaristen, for om bord i mitt fartøy var dekket fullt av garnredskaper, og det ville tatt tid å finne sleper hos meg. Enden av sleperen ble raskt brakt ombord og festet. Deretter ble havaristen slept 3-400 meter til sin faste fortøyning (som også var distansen havaristen hadde drevet totalt). Det var nesten flo sjø, og ved fjære sjø ville fartøyet der det lå da jeg startet slepet, ligget helt tørt. Havaristen hadde ikke anker eller annet fortøyningsutstyr ombord. Værmeldingen for kvelden var øking til SW sterk kuling som dagen etter skulle dreie NW og øke til sterk storm. Alternative fartøyer som kunne yte bistand befant seg min. tre timers gangtid fra havaristedet. Skipperen ombord sa til meg senere, at om jeg ikke hadde handlet så raskt, ville de uten tvil drevet i land.
Krever loven at både mannskap og fartøy trues av reell havarifare, eller at enten mannskap eller fartøy trues av reell havarifare, for at ekstern inngripen kan kalles berging og ikke kun assistanse? Vil jeg ha krav på bergingsgodtgjørelse i forbindelse med min innsats?

Svar:
Reglene om berging og bergelønn finnes i sjøloven kapittel 16, og berging er definert i § 441 bokstav a. Her heter det at "berging" er "enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare". Lovens krav er altså at skipet er "forulykket eller i fare". Et "forulykket" skip er typisk sunket eller drevet på land, og behøver da ikke samtidig være "i fare" for at bergingsreglene skal få anvendelse. Ved en lovendring i 1964 ble det tidligere uttrykket "stedt i nød" endret til "i fare". Hensikten var å avskaffe sondringen i tidligere rettspraksis mellom berging og assistanse. Assistansegodtgjørelse ble ofte tilkjent i tilfeller hvor faregraden ble funnet for lav til å utløse bergelønn, noe det etter lovens forarbeider ikke er dekning for i sjøloven. "I fare"i innebærer ikke at faren må være overhengende, men etter juridisk litteratur må den være "noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten" (Brækhus). Faregrad vil for øvrig få betydning for utmålingen av bergelønnen, jf. § 446 bokstav e. Fare vil også foreligge selv om bergingen skjer ved et samvirke mellom bergeren og havaristen selv, forutsatt at bergerens innsats er av avgjørende betydning. At havaristen i ditt tilfelle hentet sleper selv, er derfor ikke avgjørende. Det kan heller ikke kreves at berging ikke kan skje av andre bergere på et senere tidspunkt. At man derimot uten oppfordring gir assistanse som like gjerne kunne vært utført av havaristens mannskap, vil derimot medføre at havaristen ikke er "i fare". Berging av menneskeliv gir i seg selv ikke rett til bergelønn, jf. sjøloven § 445.
Slik du beskriver situasjonen, er det etter mitt syn absolutt mest nærliggende å konkludere med at oppdrettsbåten var "i fare" og at man således står overfor en berging i sjølovens forstand. Etter sjøloven § 445 har bergeren da rett til bergelønn hvis bergingen har ført til et nyttig resultat. Når man avverger faren og redder skipet, har det naturligvis blitt et nyttig resultat. Bergelønnen skal da fastsettes etter § 446 og "med sikte på å oppmuntre til berging" – og det er i og for seg hele poenget med bergelønnen; den skal stimulere til at folk som deg yter havarister bistand raskt.
Ved utmålingen av bergelønnen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi, bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv, bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade, i hvilken grad bergeren har lykkes, arten av faren og faregraden, den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført, hvor raskt hjelpen ble ytet, risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for, at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen og graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.