Båtjuss

Båtjuss

Har du juridiske problemer i forbindelse med båtlivet? Båtmagasinet kan hjelpe deg. Advokat Pål Skarnes Jensen tar opp juridiske problemstillinger for båtfolket og besvarer spørsmål to timer i uken. Han har bakgrunn som blant annet vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, dommerfullmektig og er i dag tilknyttet Vestfolds største advokatfirma Tenden & Co., postboks 653, 3101 Tønsberg. Abonnenter med båtrelaterte jusspørsmål tilbys gratis telefonkonsultasjon av kortere varighet hver tirsdag og torsdag fra klokken 0900-1000. Annen juridisk bistand, for eksempel dokumentgjennomgang, svar til motpart eller et møte, gis i inntil én time for 550 kroner eks. mva. Advokat Jensen kan kontaktes på e-post: pal.jensen@eurojuris.no eller på telefon: 33 35 94 00.

Beslag i båt ved konkurs

Jeg har inngått kjøpekontrakt og betalt for en ny båt hos min lokale forhandler. Vi har imidlertid avtalt at båten skal stå hos forhandleren som utstillingsbåt frem til våren. Dette skulle være en avtale i begges interesse; jeg får en gunstig pris og slipper opplag, mens forhandleren har en utstillingsbåt over vinteren. Noen hevder imidlertid at jeg ved dette kan få problemer om forhandleren skulle gå konkurs. Er dette riktig eller er en slik avtale uproblematisk? Er det i tilfellet spesielle forholdsregler jeg bør ta?

Svar:
Du stiller her et spørsmål om løsørekjøperens rettsvern overfor selgerens fordringshavere (kreditorer). Når det gjelder båter under 10 m lengde, og som følgelig ikke kan registreres i skipsregisteret, er dette et ikke lovregulert rettsområde og spørsmålet må derfor løses på bakgrunn av såkalt ulovfestet; domstolskapt rett. For at du skal kunne få båten utlevert fra konkursboet eller unngå beslag – uten naturligvis å måtte betale på ny – må du ha en såkalt separatistrett. Den som ikke har det vil bli likestilt med forhandlerens fordringshavere og i beste fall da få et dividendekrav mot boet. Sikkerhet og separatistrett vil du imidlertid kunne ha i form av eiendomsretten til båten. Etter norsk rett har to hovedsynspunkter stått mot hverandre; avtaleprinsippet og overleveringsprinsippet. Det første prinsippet går ut på at det vil være tilstrekkelig at det er inngått en avtale om kjøp, mens den andre skolen går ut på det også må kreves at gjenstanden er overlevert – noe som ikke har skjedd så lenge båten er hos forhandleren. Selv om en ikke kan si at noen av prinsippene entydig er slått fast på bekostning av det andre, tror jeg nok man i dag må kunne si at overleveringsprinsippet må anses som hovedregelen. Dette prinsippet oppbæres først og fremst av hensynet til at det ikke skal være kurant å lage fiktive avtaler for å unngå kreditorbeslag. Om kravet for rettsvern kun var avtale, uten overlevering av gjenstanden, ville det være (for) enkelt å hevde at det forelå kjøpekontrakter som ikke var reelle. Mothensynet er at løsøreomsetningen ikke bør avskjæres fra hensiktsmessige avtaler hvor også kjøpers interesser i rimelig grad er sikret – som i ditt tilfelle. Selv om overleveringsprinsippet må anses som det ledende synspunktet, er det derfor klart at det må oppstilles flere unntak.
Faktisk er de viktigste dommene på dette området, nemlig ”kudommen” og ”jernskrapdommen”, nærmere 100 år gamle. I kudommen solgte en bonde kyrne til slakt og fikk kjøpesummen. Bonden skulle imidlertid få beholde kyrne til de var utmelket. Når bonden noe senere gikk konkurs, fikk kjøperen ikke medhold i at han kunne kreve kyrne utlevert av konkursboet. I jernskapdommen ble derimot resultatet motsatt. Her hadde en kjøpt jernskrap som lå klart for avhenting i en haug på selgerens tomt. I egen interesse hadde kjøperen altså selgerens tillatelse til å la avfallet ligge på plassen en stund etter kjøpet. Før kjøperen fikk hentet jernskrapet, gikk imidlertid selgeren konkurs. Høyesterett kom da til at kjøperen kunne kreve jernskrapet sitt utlevert fra boet. Noen nyere høyesterettsavgjørelser finnes faktisk ikke, slik at det ikke er enkelt å gi noe sikkert svar på hva som er gjeldende rett. Mangelen på nyere rettspraksis kan imidlertid tyde på at konkursbobestyrere og namsmenn i stor grad godtar kjøpsavtaler som beviselig er inngått. Jeg tror også dette ville bli godtatt i ditt tilfelle, forutsatt naturligvis at du kan dokumentere kjøpekontrakten og at kjøpesummen er oppgjort. Med dette er det imidlertid ikke sagt at jeg vil anbefale deres fremgangsmåte – tvert i mot. Jeg vil derfor anbefale deg å registrere i båten i Småbåtregisteret og påsette kjennemerkene, samt merke båten med solgt. Du bør også ha i tankene at det er en fare for dobbeltsalg, det vil si at forhandleren kan selge båten på nytt til en annen. Også av denne grunn bør båten tydelig merkes med at den er solgt. I så fall burde du etter min oppfatning være rimelig trygg, men noen problemfrihet kan jeg naturligvis ikke love deg.

Dekning av utgifter til nytt salg

Min far solgte en Princess 55 for 1.2 mill. kr og kjøperen skulle betale 600.000 kr ved kontraktsunderskrift og de neste 600.000 kr ved levering. De første 600.000 kr har vi fått, men nå viser det seg at kjøperen ikke får registrert båten i skipsregisteret – av grunner jeg er ukjent med – og derfor klarer han ikke å finansiere resten av kjøpesummen. Registrering i skipsregisteret var for øvrig ikke noe tema under avtaleinngåelsen. Det er derfor ikke tatt forbehold om hverken registrering eller finansiering. Kjøperen ønsker nå imidlertid å få tilbake sine 600.000 kr, men jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt og vi vil nå bli påført mye bryderi, og mest sannsynlig tap ved å måtte selge båten på ny. Mitt spørsmål er derfor om kjøperen har krav på å få den delen av kjøpesummen som er betalt tilbake?

Svar:
Idet det er noe uklart hva som er årsaken til at båten ikke kan registreres, er det litt vanskelig å gi et svar med to streker under. Hovedreglene er likevel klare nok. Om registrering var en forutsetning for finansieringen, burde kjøperen tatt et forbehold om dette – og i så fall hatt krav på å få kjøpesummen tilbakebetalt om registrering og finansiering ikke lot seg gjennomføre. Når kjøper ikke har tatt forbehold om hverken registrering eller finansiering, innebærer dette at registreringen i utgangspunktet er kjøpers risiko og kjøpekontrakten derfor bindende for ham. Jeg må likevel ta et lite forbehold for det tilfellet at registreringsnektelsen kan sies å skyldes en mangel ved båten. Mangel vil kunne foreligge – uavhengig av om kjøpekontrakten sier noe uttrykkelig om dette – typisk om båten mangler noen egenskaper kjøperen rimeligvis kunne forutsette i mangel av andre opplysninger. I bekreftende fall vil kjøperen ha et godt poeng.
Etter det du opplyser, legger jeg imidlertid til grunn at så ikke er tilfellet. Kjøperen må da i utgangspunktet stå ved kjøpet. Har han ikke økonomisk evne til dette nå, misligholder han kjøpekontrakten og blir ansvarlig for det tapet din far vil bli påført som følge av hans kontraktsbrudd. Din far har likevel på sin side en plikt til i størst mulig grad å begrense sitt tap. Dere bør derfor tilskrive kjøperen hvor dere krever at han i utgangspunktet står ved avtalen, og at han må betale restbeløpet og overta båten innen en rimelig frist. Om han ikke vil eller kan dette, bør han informeres om at dere vil heve avtalen og legge ut båten for salg på nytt, såkalt dekningssalg. Videre at dere vil kreve utgiftene ved dette dekket av ham. Når dere får solgt båten på nytt, vil dere kunne trekke fra utgiftene til salget (annonsering, båtmegler o.l.) og eventuelt differansetapet om dere ikke får solgt båten til den samme summen. Dere vil i utgangspunktet også ha tilbakeholdsrett i det betalte beløpet, men bare i en så stor del av beløpet som er nødvendig for dere har betryggende sikkerhet. Er det for eksempel noenlunde klart at dere vil kunne få ca. 1.1 mill. kr ved et dekningssalg, og salgsomkostningene ikke vil overstige 50.000 kr, bør dere tilbakeføre 400.000 kr til kjøperen – når han gjør det klart at han ikke vil stå ved kjøpet eller at deres tilleggsfrist er gått ut.

Advokatutgifter?

Vi kjøpte en båt i sommer som viste seg å ha en rekke mangler. Bl.a. er båten eldre enn det som var opplyst, har eldre motor og er dessuten delvis hjemmelaget. Etter at vi i lengre tid har brevvekslet med selgeren, ser det ikke ut som om vi blir enige. Vi er nå lei av hele saken og vil gå til advokat. Hvor mye koster det å bruke en advokat, og hvor mye må vi regne med at dette vil kunne koste oss.

Svar:
Advokater tar seg betalt etter medgått tid. Timeprisene varierer nokså mye, etter bl.a. hvor advokaten har kontor, hvor lang erfaring og kompetanse han eller hun har, og ikke minst hvor etterspurt advokaten er. Jeg vil antyde at dere må regne med en timepris på 800 – 1.600 kr eks. mva., men det er også de som tar seg vesentlig mer betalt. Generelt er Oslo-advokatene dyrest, hovedsakelig som følge av det høye kostnadsnivået. Timeprisen er likevel av noe underordnet betydning, da det er resultatet som teller. En god og dyr advokat vil kanskje klare saken på halvparten av tiden av hva en rimeligere advokat ville klare. Om dere også finner en som gir dere dårlige råd, for eksempel bringer en dårlig sak inn for retten som da enten helt eller delvis tapes, eller godtar en altfor lav forliks-/erstatningssum, hjelper det lite om timeprisen er lav. Med dette er det imidlertid ikke sagt at det er advokatens skyld at saken tapes, men er saken usikker, må dere i hvert fall få beskjed om dette. Jeg vil derfor anbefale dere å gå til en god advokat som driver en del med kjøpsrett og som kan løse oppdraget på en kostnadseffektiv måte. Dette kan naturligvis være vanskelig å finne ut av, men spør og grav hos venner og hør med de advokatene dere vurderer. Hva den endelige prisen vil bli, er imidlertid svært vanskelig å si da dette altså vil variere med hvor mye tid som medgår, herunder ikke minst hvor komplisert saken er faktisk og rettslig sett. Dersom det er nok at advokaten sender et brev, og selgeren deretter aksepterer et prisavslag, vil dette naturligvis kunne bli relativt rimelig, men ofte vil også selgeren – som synes deres krav er utidig – også gå til advokat og det påløper da fort en del timer. Må saken også bringes inn for retten, vil en gjennomsnittlig slik tvist fort kunne koste 50.000 kr eks. mva. Deres sak høres imidlertid nokså oversiktlig ut. Dere kan imidlertid be om en foreløpig vurdering av saken, og et prisoverslag på dette. Naturligvis er det ikke noe i veien for at dere avtaler en fast pris, om dere blir enige om en sum. Dersom dere har forsikret båten, vil advokatutgiftene mest sannsynligvis være dekket under en såkalt rettshjelpforsikring. Dette innebærer gjerne at selskapet dekker 80 % av deres advokatomkostninger, maksimalt 80.000 kr, og at dere vil slipper unna med en egenandel. Egenandelen er typisk 3.000 kr og altså 20 % av det overskytende, men alle disse tallene er imidlertid avhengige av hva som er avtalt i deres individuelle forsikringsavtale.