Båtpussen - 20 tips

20 TIPS TIL BÅTPUSSEN

AV ANNE AMARIT KLOKK

behandles best slik:
Alt løst rundt skadestedet må bort. All skadet gelcoat slipes vekk. Sprekkene rundt såret også. Bruk tynner til avfetting og fjerning av voksrester. Legg på gelcoatsparkel i riktig farge med en tynn stålsparkel.Vær nøye med herdingen. Les bruksanvisningen ang. temperatur og herdetid. Slip med vannslipepapir, fra nr. 300 til 800 og bruk mye vann. Rubb når overflaten er jevn og poler til slutt.

skal sjekkes mens båten er oppe.
Skru dem opp og igjen noen ganger og se at de virker. Bruk en kniv og rip i metallet og du vil oppdage eventuell tæring.

kan du enten planslipe eller bruke malingfjerner. Bruker du malingfjerner, må du passe på at den typen du kjøper er beregnet på plastbåter. Enkelte typer i handelen kan nemlig skade plasten. Husk at de fleste malingfjernere virker senere i kaldt vær. Bruk ikke sparkel med spisse hjørner, som kan skade skroget! Ta på deg hansker!

gjøres 6 - 8 timer før sjøsetting. Er det sol og varmt, holder det med 3-4 timer før sjøsetting.

på trelister og påskrudde detaljer, må problemet angripes innenfra. Det hjelper sjelden bare å stryke på ny lakk. Den vil også skalle av. Det er om å gjøre å finne småsprekker og stoppe fukt, som kan trenge inn og ødelegge selv den beste lakken innenfra. Avskallet lakk fjernes med skrape eller ved sliping. Treet får tørke l - 3 uker. Unngå direkte sol. Baksiden lakkeres bedre enn forsiden, gjerne med opptil 7 strøk, også opp langs kantene. Bruk fugemasse når trebiten skrus fast igjen.

er et billig og bra alternativ til andre lakktyper. Spesielt utsatte steder er byssebenk, styrekonsoller, dører og skapfronter og utstikkende hjørner. For å få oljen til å sitte, blander man i 20-30% white spirit i første strøk. Så pusser man litt og påfører et tynt strøk blank ufortynnet olje. Benarolje tørker sent. La det få ett til to døgn før neste og siste strøk påføres, som er matt. Steder utsatt for vannsøl kan få et ekstra lag med blank. Skal man pynte på hjørner osv. senere, pusser man ned med sandpapir og gir et strøk med blank og et med matt benarolje.

Dette gjøres lettest ved at man suger oljen opp av peilerøret når motoren er varm. Oljen er ofte svart på grunn av oppsamlede partikler. Er den melkeaktig å se på, er det vann i den og du bør kontakte fagfolk for å finne lekkasjer.

utvendig. Da er det enklere å oppdage olje som siver ut fra pakninger eller begynnende rustangrep.

er alltid påkrevet om våren. Det er utrolig hvor mye skitt som samler seg her. Bruk en børste med skaft, en svamp og et mildt rengjøringsmiddel, gjerne Krystall Soda som hverken setter lukt eller smak på vannet. Bruk aller helst varmt vann og skyll meget grundig.

Ta en grundig sjekk av ferskvannstank, pumpe, skroggjennomføringer, kraner og slangesystemet i tilfelle det har vært vann som har frosset i løpet av vinteren og gjort skade. Foreta om nødvendig utskiftning og ny tetting med marine-silikon. Undersøk også om slanger gnisser eller ligger i knekk.

Bruk ikke nye "sensasjonelle" merker som lanserer på markedet. Bruk de kjente merkene hvor det ligger seriøs forskning og produktutvikling bak. Det kan virke som om det gror noe mindre på hvitt bunnstoff. Det dårligste stoffet er det klare for propell, drev og trimbrett. Legg enten på flere lag av dette eller vanlig bunnstoff, gjerne hvitt.

Vaske-og spylejobben er avgjørende for resultatet. Underlaget må være rent. Legg på flere lag i et belte på 20-30 cm langs vannlinjen.

Unntatt fra tinnforbudet er båter i lettmetall. Tinnholdige stoffer finnes kun hos et begrenset antall fargehandlere. Får du ikke tak i det der du bor, ring Jotun i Sandefjord, International i Bergen eller Hempel i Oslo.

man skal bruke når man tar vårvasken ombord, får bli en personlig sak. Men med alle de spesialpreparatene som finnes for båtvask, kan sjauen bli unødig kostbar. Båtmagasinet testet de fleste båtvaskemidler for et par år siden, i hard konkurranse med vanlige rengjøringsmidler fra kolonialen. Vi fant fort ut at det vi bruker hjemme, holder bra ombord. Jif, Zalo og Klorin gikk av med seieren - hver til sitt bruk. Husk alltid å skylle lenge og vel.

er pakningen som sitter under lokket der vi fyller drivstoff. Den er der for å forhindre nedbør og saltvann i å finne veien ned i tanken og bør kontrolleres før sesongen. Har ikke båten din en slik pakning, er det verst for dere! Motorstopp på grunn av vann i drivstoffet kjenner vi til.Det skjer nesten alltid i urolig sjø når drivstoffet hiver seg rundt i tanken. I rolig sjø flyter nemlig drivstoffet oppå vannet og det oppstår ikke problemer.

skades oftest innvendig og kan være vanskelige å vurdere tilstanden på. Viser de tendenser til å bule ut eller sprekke, må de skiftes. Se godt etter ved slangeklemmene. Det er ofte her slangene ryker først. Disse slangene skal tåle store tenmperaturforskjeller og sure oljerester, og må holde topp kvalitet.

Bruk bare cickventiler når du skifter ventiler under dekk. De er enklere å håndtere og mindre kompliserte i oppbygningen enn vanlige ventiler. De er dyrere, men lever lenger.

På drev og utenbordsmotorer skal propellen tas av og propellakselen innsettes med fett minst en gang i året.Gjør det mens båten fortsatt er på land.

På innenbordsinstallasjoner med rett aksel er propellen koblet fast og kan ikke demonteres uten spesialverktøy. Her må man inspisere aksel, lager og bunngjennomføringer meget nøye. Bare en liten bøy på propellakselen kan skape skikkelige problemer i sjøen. Prøv å dra akselen rundt med håndkraft og kjenn etter at den ikke møter noen motstand.Verksteder kan rette opp en liten bøy. Er det en kraftig bøy, bør man skifte aksel.

Oppdager du de fryktede byllene på skroget, er det plastpest som hverken er noen virus eller annen sykdom, men vann som trekkes inn i gelcoaten.Er det blærer, må du fjerne gammelt bunnstoff og matte eller slipe skroget.Noen velger sandblåsing, men det er ikke nødvendig. Båten bør så få tørke, helst innendørs et par måneder. Så påføres epoxy primer og nytt bunnstoff.