BRUKT-TEST: Carat 7400

BRUKT-TEST: Carat 7400

Vellykket Nidelv-klone

Stammoren til de moderne hyttesnekka, deriblant Carat 7400, må vel sies å være Nidelv 24. Det går tusenvis av dem over store deler av verden og mange båtbyggere fulgte opp med sine versjoner. Også Carat 7400. En vellykket hyttesnekke med de samme nykker som sine medsøstre.

Tekst og foto: Jon Winge

Snekka, med aner fra vikingtiden, er rotfestet i norske båtfolks bevissthet. Den opprinnelig slanke, lettbygde, symmetriske skrogformen – like spiss i gattet som i baugen – smøg sjøen lett. Da motoren avløste seil og årer, kunne båtene bygges tyngre, bredere og med mer drektig endeskip, mens sjøverdigheten stort sett ble beholdt.

Konsept (1 bilde)

Mange kastet seg på "hekkbølgen" og kom med lignende typer. En av dem som har lykkes med en god Nidelv-klone er båtkonstruktør og – bygger Svein Gulbrandsen i Carat Boats. Carat 7400 ligner altså sterkt på Nidelv 24, men er en tanke lengre og en tanke bredere. Båten virker fremdeles nett, men hun er merkbart større både i cockpit og under dekk. Ser du nærmere etter, har baugen fått en skarpere, noe mer elegant utforming enn ”opphavet”.
Gulbrandsen forteller at han definerte boforholdene først og tegnet båten rundt dem etterpå. Uteplassen har fått høy prioritet, uten at det egentlig har gått ut over volumet under dekk. Dette er en utpreget "to pluss to" og så fornuftig disponert at den fungerer bra som feriebåt for "kjernefamilien".

Fart- og sjøegenskaper

Carat 7400 er til tross for snekkeformen en ekte halvplaner. Så glade er vi nordmenn i ”snekka” at vi aksepterer mange kompromisser under jakten på mer plass og fremfor alt høyere fart. Volum og fart har lenge vært det viktigste for snekkefolket. Det krever drektige skrog, høye overbygg, ekstra bredde i akterskipet og noen kunstgrep under vannlinjen for å få båten til å frigjøre seg fra undertrykket i hekkpartiet når båten strever med å forlate hekkbølgen. Med fire ganger så stor motorkraft som ”normalt” kan man nesten tredoble hastigheten, og det er ikke dårlig, for fremdeles blir motoren forholdsvis liten og lett, og fremfor alt rimelig i innkjøp.
Båten kan leveres med motorer fra 27 hk. I denne utgavene, bygget i 1987, ble det valgt en firesylindret ferskvannskjølt 66 hk Yanmar dieselmotor med både turbo og ladeluftkjøler. Dette er det største motoralternativet, som må sies å være et klokt valg. Til nå har motoren i vår testbåt gått 813 timer, og da kan eieren nærmest regne med at den har evig liv. Som forventet av en Yanmar, så den ut som ny, og det var tørt og rent under den. Fra 1988 ble båten også tilbudt med Volvo Penta-motorer, og det er dessuten levert en del båter med Bukh 36 hk eller 48 hk.
I kosefart rundt 1200 o/min oppnådde vi 4,5 knop. I 1800 o/min trakk skroget fremdeles lite sjø, og farten ble 6 knop. Ved 2300 o/min begynte hekksjøen som forventet å grave seg opp, og båten nærmet seg 8 knop. I eierens foretrukne marsjfart på 3400 o/min (100 o/min under topp turtall) var farten så vidt over 13 knop, og nå trakk vi en betydelig hekksjø. I følge Yanmar skal båten være god for 16,5 knop med denne motoren og en firebladet propell, men det er altså langt igjen dit. Vi får skylde på at testen ble gjort i slutten av sesongen og at de fleste båtbyggere og motorleverandører tester inn de riktige båt/motoralternativer med tom båt.
Støyen var overraskende beskjeden i hele fartsområdet, men på fullt turtall fikk vi noe vibrasjon, trolig fra propellen. En slik båttype; med stort overbygg og høyt tyngdepunkt – født som spissgatter, men med skrogavslutning under vann lik en plattgatter, vil nødvendigvis få litt spesielle sjøegenskaper. Mens en ”normal” båt vil legge seg inn i svingen, godt assistert av ror og propellvannstrøm, vil en halvplaner gjerne legge seg ut, altså krenge motsatt av svingen. Dette kan oppleves som et problem inntil man lærer seg å leve med det eller slår av farten såpass at fenomenet ikke oppstår.
Carat 7400 oppfører seg som forventet, men utslaget er forholdsvis beskjedent. Selv med relativt brå manøvrering, lot hun seg ikke provosere til mer enn 8-10 graders negativ krengning. (Vi har opplevet mye verre!)
Et annet problem som følger skrogtypen et at vi lett mister retningsstabiliteten med sjøen på låringen (skrått aktenfra) og fra siden. De verste båtene kan være nærmest uregjerlige, mens Caraten oppførte seg nesten eksemplarisk. Vi måtte riktig nok ratte noe mer enn vanlig for å holde båten på kurs, men manøvreringen var stort sett uproblematisk. Som plastsnekker flest ruller hun betydelig i sidesjø, noe som både skyldes rundt tverrsnitt og høyt tyngdepunkt.
I motsjø er båten typisk ”våt”. Under testen lå det anker, kjetting, daumann og 20 liter vann i baugen, altså normalt for en turbåt. Det var imidlertid nok til at det ble mye vann i luften, selv med beskjeden sjø og lav fart i motvind på ca 6 m/s. ”Stammor” Nidelv 24 har ”klinkbyggete” skrogsider, altså mange ”step” oppover, mens Caraten kun har to ”steglister”. Om det er noe av årsaken til sprutingen, skal jeg ikke si, men problemet er velkjent, og sikkert noe av forklaringen på at så mange plastsnekker går med fremre del av kalesjen oppe i all slags vær.

Fører og passasjer

(2 bilder)

Dette er en ideell båt for kosekjøring innaskjærs, og til det er den nærmest perfekt. Førersetet er behagelig, alle kontroller er godt plassert og ligger fint i hånden. Utsikten er bra rund baut, og vindskjermen gir nok le. Det samme kan vi si om ”copilotens” plass, og her er denne litt jålete betegnelsen mer berettiget enn vanlig. Båtsportkartet har nemlig fått sin plass under en glidende lem i klar akryl. De hele kan trekkes tvers over ”dashbordet”, slik at føreren har det rett foran rattet, eller det kan skyves helt over til babord, slik at passasjeren kan være navigatør. En ypperlig løsning, som vi for øvrig finner i andre båttyper også. I akkurat denne båten har navigatøren dessuten sitt eget kompass til rådighet (se under ”teknisk”).

I cockpiten

(1 bilde)

Det meste av cockpiten går med til en stor U-sofa. Den tilbyr god sittekomfort, selv om karmen kan oppleves å være i laveste laget. Sofaen kan fylles igjen slik at den blir til solseng for to, eller ekstra soveplasser. En av de beste (og enkleste) detaljene er at setet på tvers akterut kan fjernes slik at man kan stå i hekken og fiske med lårene støtt mot karmen. Det fine demonterbare klaffebordet er litt for lite til et større måltid, men gjør cockpiten til et trivelig oppholdssted under landligge.
Under dørkene er det bra med stueplass. På midten, rett aktenom motoren, er stuerommet lagdelt for bedre utnyttelse.

Bysse (1 bilde)

Som seg hør og bør i en båt av denne type og størrelse, er byssa plassert ute. Passasjersetet vippes forover og ned og avslører en fornuftig liten bysse med to - platers kokeapparat med lukket forbrenning, oppvaskkum, skap og skuff. Litt i minste laget for større måltider, men se hva eieren har gjort! Den løse platen på toppen fordobler arealet for arbeid og avsetting, og den lar seg enkelt stue bort. En ide til etterfølgelse for flere enn Carateiere.
Kjøleskapet står under førersetet, en grei plassering som mange båtbyggere har funnet frem til. Under føttene er det rommelig plass for kokekar og hermetikk.

Salong og lugar

(2 bilder)

Det er begrenset hva man kan få ut av volumet under dekk på en 24 fots båt med stor uteplass, og i Carat 7400 ser det omtrent ut som i alle moderne tursnekker under dekk; stor U-sofa som kan fylles igjen til dobbeltkøye, samt en barnekøye på tvers foran denne. En helt kurant og grei løsning.
Båtbyggeren har imidlertid også klart å få til en fullgod énmanns stikkøye akterover på babord side, altså under passasjersetet.
Salongen er lys, luftig og innbydende. Med et pålitelig varmeapparat er nok dette en båt hvor man kan tøye sesongen i begge ender.

Toalett (1 bilde)

Rommet for det fornødne er plassert til styrbord, like under lukenedgangen. Det er akkurat stort nok, og praktisk innredet. Grei servant og tilstrekkelig skapplass, samt nok armslag til å stelle seg, gjør dette til et fint toalettrom, båtstørrelsen tatt i betraktning. Men hvorfor skal alle båtbyggere absolutt plassere klosettet så lavt?

Teknisk

Her er det mye bra: 150 liter diesel og 100 liter ferskvann gjør dette til en båt som kan trave langt mellom hver marina. Båten har også selvtømmende septiktank på 55 liter som suger seg tom når båten er i fart.
Det er brukt solide materialer i innredningen, og kvaliteten på håndverket er gjennomgående bra. Det elektriske anlegget er typisk norsk; ikke overbevisende lagt opp, med generelt for tynne kabler, uten merking. Koblingsskjema finnes (selvsagt) ikke.
Kompasset har en kraftig vindusviskermotor som nærmeste nabo, og det er helt forkastelig. Den kloke eieren har imidlertid montert opp et ekstra peilekompass på skottet, nær lukenedgangen på passasjersiden. Der er det minimal deviasjon, så det har sjansen til å gi en relativt pålitelig utlesning. Et eksempel til etterfølgelse.
Vi kan diskutere hvorvidt en stor hovedluke på dekk skal monteres så den åpner seg forover eller akterover. I Caraten åpner den forover og kan derfor knapt brukes under fart, men gir desto bedre utlufting når båten ligger til ankers. Ellers er utluftingen ivaretatt med en Eelektroluxventil i hyttedekket og lufteluke på toalettet. Greit nok i en kalesjebåt.
Båten har integrert pulpit og akterplattform, og den er Veritas-godkjent for 13 personer/1700 kg last.

Typer og priser

Året etter at denne båten ble levert, falt båtbyggeren for fristelsen til å ”blåse opp” modellen litt. Overbygget ble da hevet med 7,5 cm, noe som gir bedre boforhold og akkurat det lille som skal til for å få høy nok karm i cockpiten. Men intet er gratis, og det høyere tyngdepunktet fører uvegerlig til enda mer rulling. Fra 1988 kunne båten også leveres med styrehustak, samt med helt skott mellom førerplass og cockpit for ”Vestlandsbruk”.
Da testbåten var ny, hadde den en listepris, med denne motoren, på kr 266 400,-. I dagens marked må du regne med å punge ut rundt kr 200 000,- for en båt som er så velholdt som dette, og med så edelt drivverk. En mindre motor trekker prisen ned med inntil 30 000,-, men om motoren er grønn, rød eller sølvgrå, ser ikke ut til å bety noe.
I dette tilfellet har båtlivet altså kostet eieren snaut kr 4 500,- i årlig avskrivning, og mindre blir det i årene som kommer, dersom han beholder båten og steller den vel. Var det noen som sa at båtliv er dyrt?