Dregg akterut

DREGG AKTERUT

Av Ingvar Johnsen

Det er sagt og skrevet mye om dregging generelt, men lite om den mest vanlige norske måten: Å dregge akterut med baugen godt fortøyd mot land. Kanskje skyldes det at det er først de siste 20-30 årene større familiebåter har lagt seg til på denne måten.

Det finnes derfor ingen idealopp­skrift i kunsten å dregge akterut mot land. "Kunst" er forresten en overdrevet betegnelse. Etter min oppfatning er korrekt dregging akterut med baugen ordentlig fortøyd mot land, en av de sikreste og mest komfortable måtene å ligge i havn på.
Problemene oppstår oftest når "fordekksgasten" skal fortøye under tillegging, og når du skal forlate havnen med dreggtau på kryss og tvers, over og under. "Dregg-showene" hører med til båtlivets skrekkopplevelser, men også situasjoner der man opplever hjelpsomhet på sitt beste og skadefrohet på sitt verste.

Havnen viktigst

Hovedregel nr. 1: Velg riktig havn! "Fortøy for storm" heter det. "Velg havn for storm" er like viktig når du skal dregge mot land. Det er med andre ord minst like viktig å lytte på værmeldingen før du velger uthavn eller plass i uthavnen. Forskjellen på god eller dårlig nattesøvn, kan være spørsmålet om å velge en plass 50 meter unna den som i øye­blikket ser mest ideell ut.
Det beste er å ligge med baugen rett mot vinden. Dreggen er da uten belastning, og overbygg/vindskjerm gir le for vinden slik at båtens uteplass er levelig uten å måtte kneppe på "teltet" selv om været ikke er det aller beste. Påkjenningen på dreggen øker kraftig når vinden snur mot sidene og akterenden. Sikkerheten og ikke minst komforten daler raskt.
Du kan dregge etter alle kunstens regler, men hvis vær og vind bestemmer seg for å angripe deg hardt fra siden eller aktenfra, kan du oppleve det store marerittet.
La oss si at du har "glemt" å lære en annen av mannskapet å manøvrere båten. Ingen har krefter nok til å dra båten ut på dreggen. Dreggfestet slipper og sklir inn mot land sideveis godt hjulpet av vind og dunker mot land og bunn godt hjulpet av bølgene. Kreftene som nå er i sving, kan være så kraftige og farlige at den eneste fornuftige løsningen er å be om assistanse.
Dette skal ikke skje hvis du har tatt riktige forholdsregler. Jeg skal komme tilbake til noen nødprosedyrer hvis det verste skulle skje.

Hvilken dregg?

Paraplydreggen/patentdreggen er den mest vanlige i Norge - ikke uten grunn. Den er uten sammenlikning den beste universaldreggen for norske forhold. Langs norskekysten er det jevnt over ganske hard sandbunn med innslag av begrodde steiner av forskjellig størrelse. Noen havner (ofte viker eller poller nær fastland eller ved store øyer) har gjørmebunn. Selv om noen foretrekker plog- eller "spade­dregger" under slike forhold, har jeg alltid fått godt nok feste med paraply­dregg selv på gjørmebunn. Noen er uenig med meg i dette, men etter å ha prøvd de fleste arter (og avarter) dregger, stoler jeg mest på paraplydreggen. Jeg eksklude­rer ikke de andre typene, men som med alt annet når det gjelder båt: Fremelsker man en spesiell egenskap, går det som regel på bekostning av en annen. Paraplydreggen er gjenomsnittlig best.

Kjetting eller ikke?

For et par år siden ville jeg ha sagt "nødvendigvis ikke kjetting". Etter to kjettingløse år sier jeg: "Kjetting er unødvendig!" Kombinasjonen dreggtau med innvevet bly og "daumann", er like bra og langt mer komfortabel både for ryggen og båten. Jeg gremmes av å høre seks meter kjetting rakle over plast- eller en teak rekke. Det gjør dessuten vondt å se en gast på et høyt motorbåtdekk med krummet rygg løfte på et anseelig antall kilo jern.

Aktenfor tvers

Dreggen skal plasseres akterfor tvers. Ligger du mye på svai, kan du ha en dregg forut, men det er enklere å hekte opp en akterdregg forut enn omvendt.
Som jeg skrev i forrige kapittel av Motorbåtskolen, er dreggen sikkerhets­utstyr som det kan være nødvendig å kaste ut i en krisesituasjon og du har fått motorstopp. Er dere utpå, er det sikrere å kaste dreggen akterut og bevege seg forover mot baugen med tauet enn å bale på et glatt hivende fordekk med dregg og kjetting fra en dyp brønn.
Hva så med alle båter med dregg­vinsj forut? Fler og fler av dem får etterhvert en dreggvinsj akterut i tillegg. En konvensjonell dreggvinsj forut med 40 kg. kjetting representerer så mye vekt at det vil ha innvirkning på sjøegenskapene til en båt av normal størrelse. En fintrimmet halvplaner kan miste fart av denne ekstra vekten.
Dreggvinsj forut er et resultat av at man i de fleste andre land ligger fortøyd i havner med akterenden mot brygga, eller på svai. Da er det perfekt å ha dreggvinsjen forut. I Norge stemmer ikke dette. Dreggen i en motorbåt hører hjemme akterut!
I neste nummer skal jeg komme mer tilbake til den praktiske siden av dregging akterut. Hvordan man fortøyer forut og en del løsninger som gjør dreggingen enklere og sikrere.