Dreggen akterut

DREGGEN AKTERUT

AV INGVAR JOHNSEN

”Dreggvinsj, er du rusk? En sånn strømsluker kommer aldri ombord i min båt". Dette er en vanlig misforståelse blant båtfolk når vi snakker om dregg. Den største ulempen med dreggvinsjene er ikke strømforbruket, men prisen. De er nemlig svindyre.

Hvor ofte har du ikke opplevd at en fin dag starter med et kjempeløft. Dreggen sitter som spikret, men skal opp. Det går gjerne bra, men ryggen protesterer. Kanskje litt mer for hver gang.
Er tiden moden for å overveie anskaffelsen av noe som kan gjøre løftet enklere? En fysioterapeut vil kunne fortelle deg hvordan du skal løfte riktig. Problemet er at du sjelden har plass til å stå riktig fordi rekker, kalesje, jolle o.s.v. er i veien. Dessuten beveger båter seg. Dette gjør fotfestet ustøtt. Faktum
er at dreggen er noe av det vanskeligste å løfte riktig.

Dreggvinsj

Å tro at den elektriske dreggvinsjen er en strømsluker av rang, er en vrangforestilling. Du kan sammenlikne vinsjen med starteren. Begge drar ampere så det svir, men over så korte perioder at forbruket totalt blir ubetydelig. Jeg konkluderte i forrige artikkel (nr. 9/89) med at dreggvinsjen hører hjemme akterut i en motorbåt.
De siste årene har utviklingen av aktervinsjene skutt fart. Det finnes typer for innbygging, for plassering på badeplattformen o.s.v. De fleste av vinsjene betjenes fra førerplassen. Etter en del barnesykdommer, begynner vinsjene å bli driftsstabile, men de er dyre. Prisforskjellene er dessuten store. Det
lønner seg å vurdere utvalget nøye før du bestemmer deg, men se ikke bare på prisen.
Kraftige elektriske vinsjer som skal funksjonere over lengre tid i direkte kontakt med saltvann, må være av høy kvalitet - og kvalitet koster. Vær også oppmerksom på at vinsjene krever vedlikehold!

BILLIGERE SYSTEMER

Vil du spare penger, kan du gjøre det ved å gå utenom de skreddersydde systemene. Vanlige dreggvinsjer kan monteres ved akterspeilet og gi deg den
nødvendige løftehjelp. Med denne løsningen mister du muligheten til å betjene vinsjen fra førerplass, men du kan spare et stykk rygg på det!.
Du kan blåse i hele elektrisiteten og satse på en manuell vinsj. Det finnes manuelle vinsjer for både kjetting og tau med flere monteringsløsninger. Hvis du kun bruker tau, kan en manuell seilbåtvinsj vá‘áre god drahjelp. Du klarer deg med de minste utgavene, og disse koster ikke stort. I hvert fall ikke i forhold til en dreggvinsj.

FORTØYNINGEN

Det er mange oppfatninger om hvordan man best fortøyer i land. Det du alltid må huske når du ligger for dregg, er at du sørger for å kunne justere alle fortøyninger fra egen båt. Om dagen vil du ligge med baugen så nær land som mulig, for lettest å komme i land og ombord.
Høy- og lavvann, svell og litt jaging frem og tilbake, må du regne med. Da er det greit å kunne trekke seg ut. Ofte er en meter nok, men justeringen må kunne gjøres fra dekk. Det er galt å ha enden på landfortøyningen i pulleren ombord mens resten av tauet ligger i land. Du kan bli tvunget til å forlate en havn i en fei. Fortøyer du etter dette, gir løsningene seg selv.
Vi båtfolk opparbeider ofte to - tre favorittknuter, og det er faktisk ikke stort mer enn et par forskjellige som skal til for å klare seg gjennom et langt båtliv. Jeg bruker stadig pålestikket, men husk at dette stikket har sine begrens­ninger.

KNOP OG STIKK

Pålestikket bør kun legges på steder der trossa kan løftes av og på fortøyningsstedet. Legg derfor pålestikk der du skal tre fortøyningstrossa over en påle,
en sten eller en puller. Hvis du bruker pålestikket i en lukket fortøyning, for eksempel en ring, kan du få et problem. Det er svært vanskelig å løsne et pålestikk i en stram trosse.
Skal du gjøre fast i land i en lukket fortøyning, er det fornuftig å bruke dobbelt halvstikk om egen tauende etter å ha lagt trossa to ganger rundt det du fortøyer i. (Se fig.)
Knuten ser ikke "proff" ut, men er sikker og lett å løse i en fart selv om trossa er stram som en fiolinstreng.
En meget bra og praktisk løsning er å la trossa gå rundt fortøyningsstedet på land og ombord igjen. Dette gjør at du enkelt kan justere fortøyningene fra dekk, og du kan forlate havnen uten å gå i land. Du kan bare løsne den ene enden og la trossa gli gjennom landfortøyningen mens du bakker ut eller trekker deg ut på dreggen. Før du baserer deg på denne metoden, skal du forsikre deg om at trossa kan gli uhindret. Klyper den seg fast i land, kan du i verste fall være nødt til å reise fra en dyr fortøyningstrosse.

LEGG "BREDBENT" FORTØYNING

Legg alltid to fortøyninger i land, og legg dem "bredbent". Jo større vinkel mellom trossene i land, jo mindre vil baugen din jage fram og tilbake. Nå er ikke dette så farlig, men det er lite komfortabelt. Verre blir det når akterenden jager.
Dette kan du motvirke ved å legge to dregger - også med stor vinkel i forhold til hverandre. Kjører du i følge med en annen båt, kan dere legge en dregg hver og gardere mot jaging på den måten.
Ligger du ved en tange, eller det på en annen måte er mulig å legge et landtau ut mot en av sidene, kan dette være en fin sikring, men et tveegget sverd. Du kan oppleve landtau som ligger på tvers av innløpet til en havn - umerket. Jeg har sett sikringstau i form av grønt flytetau i vannskorpen midt på svarte natten - umerket. Legger du ut slike fortøyninger, er det din plikt å sørge for at andre sjøfarende ikke får problemer.
Husk også at et landtau alltid skal ligge rett ut fra siden - eller akterover. Legger du landtauet i vinkel mot land, vil dette virke som et spring. Får båten en
sideveis bevegelse, vil et landtau lagt slik, trekke båten mot land. Dreggfestet får større belastning enn uten landtau, og vil i verste fall kunne slippe. (Se fig.)

FENDERNE

Fenderne er viktig. Når du går mot land, er det du som er ansvarlig for at alt går bra. ”Heng gjerne ut alt du har av "blåser".• Det er hyggelig å gjøre nye
bekjentskaper i en trang havn, men sørg for at møtet blir sosialt, og ikke båt mot båt uten fender mellom. Jeg gjentar også for n-te gang at mannskapet ikke er fendre. Er du ikke flink nok styrmann til å unngå armer og ben mellom en flere tonn tung båt og land, brygge eller andre båter, må du dra ut og trene på det!
Sørg for å ha store nok fendre og at de er fulle av luft. Skrekken er "kubbelystypen", som er halvfulle av luft. Fendere har en negativ egenskap - de har en egen evne til å gnisse om natten og holde deg våken. Dette kan du forhindre ved å bruke fendertrekk av tekstil. Hvis du likevel skulle våkne midt på natten av
fendergniss enten av din egen eller naboens fender, "smør" fenderen med oppvaskmiddel, og jeg kan garantere deg en rolig natt!