Drevolusjonen - Volvo Penta IPS

Volvo Penta IPS

Drevolusjonen

Volvo Pentas nye IPS-drev er revolusjonerende. Drevene er rettet fremover og drar båten i stedet for å skyve den. Ytelsene er formidable. I første omgang er IPS et alternativ til strake aksler på båter fra 37 til 50 fot.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Volvo Penta har de siste årene satt nye standarder innenfor marin fremdrift på flere områder. Den nye serien med common rail-motorer (D-serien), følges nå opp av et helt nytt drevsystem. IPS - Inboard Performance System - er antakelig den mest oppsiktsvekkende innovasjonen siden Aquamaticdrevet ble lansert i 1959.
Frem til i dag har strake aksler vært den dominerende fremdriftsløsningen på båter fra 40 fot og oppover. Ulike typer av overflatedrev og vannjet har vært anvendt av noen produsenter, men menigheten har ikke vært stor. Reduserte manøvreringsegenskaper i lav fart har vært en av hovedårsakene. IPS-systemet setter i så måte en ny standard. Eksepsjonelle styreegenskaper, sterkt forbedret akselerasjon, reduserte støy- og vibrasjonsverdier er blant kvalitetene vi fikk oppleve under prøvekjøringen i slutten av oktober. I tillegg lover Volvo Penta radikalt lavere drivstofforbruk og reduserte utslipp i forhold til konvensjonelle løsninger.

Rettet fremover

På IPS-drevet er propellene rettet forover, og drar dermed båten gjennom vannet i stedet for å skyve den, omtrent på samme måte som propelldrevne fly. Hovedfordelen med dette er at propellene hele tiden arbeider i uforstyrret vann, noe som øker effekten. Dessuten er propellstrømmen helt parallell med båtens bunn, slik at all kraft omsettes til fremdrift. Ved konvensjonelle installasjoner har propellstrømmen en mindre optimal vinkel i forhold til båtens bunn, og effekten reduseres. En annen fordel med IPS er at man svinger ved å vende hele drevet, og dermed propellstrømmen. Vanlige ror bryter bare deler av propellstrømmen, slik at resten av propulsjonseffekten fortsetter å drive båten fremover.
Også på IPS-drevet har Volvo Penta benyttet duoprop, altså doble, kontraroterende propeller. Propellene til det nye drevet finnes i ni ulike størrelser for båter med toppfart fra 25 til 45 knop, og er laget i en nikkel-aluminium-bronselegering.
Det nye drevet monteres i skrogbunnen, ikke på akterspeilet. Dermed kommer drevet dypere, noe som minsker støy og soting betraktelig. Mens eksosen og kjølevannet føres ut gjennom senter av propellene på vanlige drev, går eksos og kjølevann ut gjennom IPS-drevets bakside og kommer til overflaten langt bak båten. Den dype monteringen bidrar visstnok også til redusert groe på drevet.
Foreløpig er drevet utviklet i to varianter, nemlig IPS 400 og IPS 500. Førstnevnte er tilpasset Volvo Penta D6-310, mens IPS 500 er beregnet for Volvo Pentas størsting i D6-serien som yter 370 hk på veivakselen. Ifølge Volvo Penta vil en installasjon med IPS 500 og 2x370 hk ha effekt som tilsvarer en installasjon med 2x500 hk med strake aksler. Volvo Penta hevder at IPS-systemet byr på opp til 20 prosent bedre akselerasjon, og 30 prosent lavere drivstofforbruk enn en tradisjonell akselinstallasjon.

Enkel installasjon

Foreløpig er ikke IPS-systemet tilpasset singelinstallasjoner. Volvo avviser imidlertid ikke spørsmålet om vi i fremtiden vil få se tilsvarende systemer på båter med èn motor. Men selv den doble IPS-installasjonen innebærer en vesentlig plassbesparende løsning i forhold til strake aksler. Installasjonen er enkel og kompakt, og idet kjølevannet både hentes og slippes ut via drevet sammen med avgassene, krever IPS kun én forsterket skroggjennomføring per motor. To kraftige O-ringer sørger for tetning og vibrasjondemping.

Avansert elektronikk

Volvo Penta har lagt sitt elektroniske styringssystem EVC (Electronic Vessel Control) til grunn for betjeningen av de nye IPS-drevene. Styringen er elektronisk, og hvert drev styres ved hjelp av en el-motor og tannhjul. Skulle en motor eller et drev falle ut, beholder man fortsatt 70 prosent av styreeffekten. Skulle all elektronikk slutte å fungere, kan man fortsatt styre drevet manuelt. Videre er styringen progressiv omtrent som på en moderne bil, noe som gjør rattbevegelsene lettere ved lave hastigheter.

Sårbart

Propeller som peker fremover får hårene til å reise på ryggen til mange. Og det med god grunn. IPS-løsningen er udiskutabelt mer sårbar enn vanlige drevinstallasjoner. Likeledes atskillig mer utsatt ved landkyssing enn hva tilfellet er for båter med strak aksel og en solid kjøl. Sammenlignet med V-skrogsbåter som har mer ubeskyttede propellanlegg og fritthengende ror, er antakelig forskjellene mindre. Og det er denne typen fremdriftssystemer det nye drevet skal konkurrere mot.
Volvo Penta mener at løsningen de har kommet frem til har sine klare fordeler i forhold til tradisjonelle doble akselinstallasjoner. IPS-drevene er nemlig konstruert slik at visse komponenter skal briste ved grunnnstøtinger i høye hastigheter, og at drevet brytes løs og forsvinner i dypet. Takket være drevets innfesting vil skroget, vel å merke i en idealsituasjon, fortsatt være tett. Men teori stemmer ikke alltid med praksis.