Dyr dritt i dieselen

Dyr dritt i dieselen - del 1

Etter hvert som båtene våre blir eldre, kommer det forurensning og uhumskheter i tankene. Det kan føre til motorstopp når det passer dårligst og bli en dyr affære.

Av Jon Winge

Du legger trøstig i vei fra Stavern for å runde Rakke, og jommen er det kvapsete utpå, gitt. Båten hiver på seg. Plutselig begynner motoren å fuske og så stopper den. Også akkurat her, da! Vi får kalle på redningsskøyta før vi driver inn på grunna. Motorkutt er i beste fall en skremmende opplevelse. Og det skjer som oftest når det passer som dårligst. Ja, slik kan det virke, men det har ikke noe med Murphy å gjøre. Fenomenet oppstår ofte når forholdene er vanskelige og båten er i kraftig bevegelse.
I utgangspunktet er dieselmotoren overlegen når det gjelder driftssikkerhet. Vi har ikke noe ømfintlig tenningsanlegg å ta hensyn til. Diesel/luftblandingen tennes av det høye trykket som oppstår inne i sylindrene.
Men nettopp der ligger dieselmotorens svakhet også. Hele innsprøytningssystemet består av finmekanikk, i seg selv robust nok, men på grunn av høyt trykk, små dimensjoner og fine toleranser er det avhengig av absolutt ren diesel. Selv en luftboble kan få det hele til å stoppe opp.
Når en dieselmotor stopper etter at båten har hevet seg i bølgene en stund, skyldes det én av to ting: Enten har vi lite diesel på tanken, så skvalpingen gjør at stigerøret suger luft, eller at vann og forurensninger skylles opp fra bunnen av tanken og kommer inn i motoren.
Luft, vann eller skitt i dieselsystemet er i og for seg ingen tragedie. Men båteiere med dieselmotor om bord må passe på rutinene for filterrensing/-utskifting, utlufting og gjenstart – og være i stand til å utføre det, selv i sjøgang og kanskje i mørket.

Vann og bakterier

Dieselen vi fyller er i utgangspunktet ren. I sjeldne tilfeller kan vi få forurenset diesel på marinaen, men stort sett skyldes uren diesel manglende dieselhygiene om bord. Selv om dieselen er aldri så ren i starten, får vi vann i tanken etter hvert. Noe kan komme gjennom utett påfyllingsstuss, eller kanskje gjennom lufteslangen, men den viktigste kilden er kondens i tanken.
Det står luft i tanken når den ikke er helt full. Om dagen når temperaturen er høy, utvider luften seg og noe trenger ut gjennom lufteslangen. Når temperaturen synker om natten, trekker luften seg sammen, og da suger tanken inn ny luft. Tanken trekker altså pusten igjen, og den luften som kommer inn nå har mer fuktighet enn den klarer å holde på etter hvert som temperaturen synker. Vanndampen kondenseres og felles ut på tankvegger og skvalpeskott, og så renner vannet ned i dieseloljen. Vann er tyngre enn diesel og de to mediene vil ikke blande seg, så vannet synker til bunnen av tankens laveste punkt.

Dieseldyr

Det startet med et flyhavari som følge av et tett bensinrør, som skyldtes forurensning i tankene. Forskerne eksperimenterte med tankene og ble overrasket over at forurensningen aldri tok slutt. "Det er nesten som det gror inne i tanken," sa en av dem, og der traff han spikeren på hodet. Forskningen avslørte at visse bakterier og sopper lever og formerer seg i petroleumsdestilater som bensin og diesel. Vi kaller dem oleofile. Cladosporium resinae – "dieseldyret" er egentlig en sopp. Den fødes, lever og dør i grensesjiktet mellom diesel og vann. Når soppen "dør", synker den til bunns og danner slam.
Hverken bakterier eller sopp gror i "tørr" dieselolje. Det må vann til, enten i dråpeform eller som mikroskopiske vannpartikler ikke større enn en hundredels millimeter, som svever omkring. De ernærer seg av oljen eller av tilsetningsstoffene i den. Bakteriene og soppen trives best omkring 25-30C, men de formerer seg helt ned til frysepunktet. Under ideelle forhold kan soppen få en "god" vekst i løpet av få uker. Og når prosessen først er i gang, lar den seg ikke stoppe, men får ny kraft hver gang vi fyller mer diesel og sikrer mer mat til "kolonien". Årsaken til at det sjeldnere gror i bensintanker et at bensin tar opp en viss mengde vann i seg, mens diesel ikke blander seg.

Problem og løsning

For industri og skipsfart er hovedproblemet korrosjon, fordi de ubudne gjester korroderer stål ganske kraftig. For fritidsbåter med edlere tankmetaller er det tette filtre og dyser som er problemet. Får bakterien virke lenge nok, er det fare på ferde for blant annet høytrykkspumpen. Denne vitale delen sørger for innsprøytningstrykket og når den krever overhaling, koster det tusenlapper. En annen sak er at bakteriene gror livlig i smøreoljer også, og det er nok en grunn til å være nøye med intervallene for skifting av motorolje.
Det forskes intenst for å finne tilsetningsstoffer og rensemidler og det finnes en del av dem på markedet. Felles for dem alle er at de først og fremst egner seg til forebyggende arbeid. Er det først kommet vann og "udyr" på tanken, kan tilsetningsstoffene forstyrre en slags balanse og føre til utfelling og emulgering. Det kan gi spontant tette filtre. Det opplevde jeg selv en gang jeg prøvde et slikt middel i gamle tanker.
Det er egentlig bare én ting å gjøre; sørge for å holde dieseltanken ren og være nøye med inspeksjon, rensing og utskifting av vannutskillere og filtre. Først og fremst må vi å unngå vann i tanken. Sjekk pakningen i påfyllingsstussen og sørg for at tanken holdes så full som mulig. Særlig er det viktig at tanken ikke får stå tom eller halvfull om vinteren, hvor temperatursvingningene er store. Fyll helt opp før vinteropplaget.

Renhold og flere filtre

Det kan være vanskelig eller helt umulig å rense dieseltanken på mange båter, for det mangler ofte både mannhull og tappekran. Velbygde båter er heldigvis utstyrt med tappekran på dieseltanken i det laveste punktet. Da inngår det i startrutinen at det tappes av en skvett for hver gang – i praksis til det flyter ren diesel. Dette vil holde problemet borte. Får vann og bakterier/sopp bli liggende, vil det etter hvert danne seg slam på bunnen, og det lar seg ikke fjerne på annen måte enn ved mekanisk bearbeiding. Tanken må tømmes, åpnes og rengjøres for hånd, dersom den har mannhull så det går an å komme til. Kanskje er tanklokket med påfylling, stigerør og tankmåler stort nok til at du får armen nedi?
Hvis det er umulig, må du la filtre gjøre jobben etter hvert som det kommer vann og møkk opp gjennom stigerøret. Alle motorer er fra fabrikken utstyrt med finfilter, et partikkelfilter som skal ta hånd om de minste forurensningene i dieselen. Det sitter fast på motoren og er helt utilstrekkelig. Vi trenger ett eller helst flere filtre på veien mellom tanken og motoren og minst én vannutskiller.
Noen filtre er laget som en kombinasjon av vannutskiller og filter og har en kopp i enden hvor vannet kan samle seg og hvor det er forholdsvis enkelt å tappe det ut. Det er en stor fordel om denne koppen er av glass, for da kan du holde øye med tilstanden. Den øvre delen inneholder en filterinnsats som skal byttes med jevne mellomrom, minst én gang hvert år, enten du har problemer eller ikke.
Er du nøye med rensing av vannutskillere og skifting av filterinnsatser, har du en god sjanse til å gå problemfritt, men hold stadig øye med saken, særlig når du har vært ute i hardt vær med mye sjøgang. Da kan mengden av vann og grums i filtrene øke brått. Når båten begynner å trekke på årene og du ikke kommer til for å få renset tanken, er det på sin plass å ettermontere både filtre og vannutskillere. Du kan koste på deg mange av dem før du nærmer deg det en overhaling av dieselpumpa koster, for ikke å snakke om at du unngår motorstopp, som i verste fall kan føre til havari. Filtrering betyr altså både økonomi og sikkerhet.
I neste nummer skal vi konkret ta for oss hva vi kan gjøre for å holde dieseldyrene unna.