Eivind Amble: Ugreie lanterneregler

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Navigasjonslys er en livsforsikring og myndighetene skjerper kontrollen med fritidsbåtenes lanterner. Reglene er ikke enkle og uvitenheten er stor.

Du hører kanskje med blant dem som med en rundtlysende lanterne bak ryggen i den åpne båten futter omkring i 25 knop og tror at du er riktig så lovlydig? Ikke bra. Hastighetsgrensen for rundtlysende er 7 knop! Basta.
Men reglene for lanterner og føring av lanterner er ikke helt enkle. Og det er nok mange som "tror" istedetfor å "vite". For i den nye, norske forskriften om konstruksjon, produksjon og omsetning m.v. av fritidsfartøy, vil du finne en kryptisk melding i avsnitt 5.7 i Vedlegg 1: "Når det er installert navigasjonslys, skal de være i samsvar enten med de internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (Colreg) av 1972, med senere endringer, eller med CEVNI-reglene." Så vet du dét.
Forresten - det er ikke dumt å gjøre seg kjent med denne Fritidsbåtforskriften. Henvender du deg til Tilsynsmyndigheten for fritidsbåter, Sjøfartsdirektoratet, Postboks 8123 Dep, 0032 Oslo, får du hjelp. Her er forskriften tilgjengelig sålenge forsyningen rekker. Og skulle heftet bli utsolgt, ville det være bra. For da kunne kanskje noen av feilene rettes opp før neste opplaget går i trykken.. Men båtfolk flest blir neppe klokere av hverken Colreg eller CEVNI. Så la oss se nærmere på sakene.
Starter vi med CEVNI, er ikke dette noe du lærer om på skolen. CEVNI står enkelt nok for "Comité Européen des Voies de Navigation Intérieures". Franskmennene kan jo aldri skrive noe på engelsk, slik at folk flest kan begripe hva saken dreier seg om.. Men altså, CEVNI er et regelverk som i fremtiden skal gjelde for trafikken på de europeiske vannveiene. Her til lands skal vi ikke bekymre oss så mye over at disse reglene ennå ikke er offentliggjort. For det tar nok sin tid før CEVNI når frem til de norske vassdrag.

Like regler i Europa?

Vi får heller konsentrere oss om Colreg. Og som jeg refererte fra forskriften, er altså Colreg en forkortelse for "International Regulations for Preventing Collisions at Sea". Regelen administreres og vedlikeholdes av IMO (International Maritime Organization). Colreg ble sist revidert i 1972, men som vanlig er i slike sammenhenger, kommer det stadig nye vedlegg med tolkninger, forklaringer og småjusteringer. Du skal altså følge godt med i timen om du vil holde deg à jour.
Som kjent er den norske Fritidsbåtforskriften en direkte avlegger av EU's Fritidsbåtdirektiv. En hovedhensikt med EU's såkalte "nye metode direktiv" er å sikre fri flyt av varer mellom landene i EU/EØS-området. Direktivene skal fremtvinge en harmonisering av relevante regelverk. Henvisningen til Colreg burde derfor innebære at vi endelig skal få ensartede regler for lanterneføring i Europa.
Men så enkelt er det selvsagt ikke. For Colreg gir nemlig anledning til nasjonale særbestemmelser (Regel 1.e)! Og dermed er vi nesten like langt. For å komme ondet til livs, har jeg selv tatt initiativ til at det utarbeides en 100% entydig europeisk norm for navigasjonslys for alle båter som omfattes av Forskriften. EU-kommisjonen avgjør om dette blir noe av.
All den stund de fleste av oss dyrker båtlivet i norske farvann og ombord i forholdsvis beskjedne båter, konsentrerer jeg meg nå om lanternebestemmelsene som gjelder her til lands for båter med lengde mindre enn 12,0 meter. Da må vi ty til "Den norske Skipskontrolls Regler". Denne boken revideres årlig, har tykkelse som en murstein, og teller over 1000 sider. Det er å håpe at Sjøfartsdirektoratets økonomi snart kan tillate at hele regelverket blir tilgjengelig på CD-rom - så er også dét sagt.
Sjøveisreglene utgjør bokens avsnitt 14, og finnes i 1997-utgaven på sidene fra og med 526 til og med 554. Ikke så avskrekkende, men skriften er liten. Og man skal ha litt trening for å finne frem i de viktige vedleggene.

Lanternekravene

Kravene til lanternenes horisontale sektorer er spesifisert i Regel 21. Dette med 112,5 grader og så videre, er jo kjent stoff. Mindre kjent er trolig Regel 22 som angir at det for fartøy med lengde mindre enn 12 meter kreves at lyset fra topp- og akterlanterne skal være synlig minst 2 mil unna (dvs. på vel 3700 meters avstand), mens sidelanternene skal kunne ses på 1 mils avstand. 2-mils-kravet gjelder naturlig nok også for en rundtlysende lanterne, uansett båtens størrelse.
Kravene til synlighet skaper mye problemer. Spesielt hva gjelder topplanternen. For rormannens nattsyn har ikke godt av sterke lysreflekser fra et polért hyttetak eller en blank pulpit. De mest plagede skippere smugmonterer en separat av-og-på bryter for topplanternen alene. Dét knepet er imidlertid langt fra lovlig. For fører du sidelanterner uten topplanterne, er du seilbåt. Ikke bra om hastigheten er 30 knop i stilla. Derfor er det litt underlig at mens regelens Vedlegg I omhyggelig spesifiserer at for båter (som ikke er definert som seilfartøy) skal 100% av lanternens lysstyrke opprettholdes over en vertikal sektor på minst pluss-minus 5 grader fra horisontal, og minst 60% lysstyrke opprettholdes over minst pluss-minus 7,5 grader, nevnes det ikke noe om avskjerming for å hindre reflekser. Men dét skrev jeg utførlig om i septembernummeret 1988. Så da så.
Jeg nevnte seilbåter. Brukes motoren for fremdrift, skal topplanternen være tent. Men der ombord gjør masten det enkelt å få topplanternen høyt nok over dekk til å unngå refleksproblemet. Og sålenge det seiles, skal det som kjent bare vises rødt og grønt forover og hvitt akterover.
Reglene som gjelder for "maskindrevne fartøy i norsk innenlands farvann", lemper på kravene til topplanternens høyde over sidelanternene. Men først må vi vite hva som menes med "innenlands farvann". Her refereres det til Losloven. Og den nye Losloven hekter seg på grunnlinjedefinisjonen. Og grunnlinjen utgjøres av tenkte streker trukket mellom de ytterste punktene på kysten. Sånn omtrent. Koordinatene for referansepunktene er angitt i boken Den Norske Los.

Vær påpasselig

Er båten kortere enn 12 meter, kan du lovlydig føre topplanternen bare en halv meter over sidelanternen (målt vertikalt) sålenge du holder deg innenfor grunnlinjen. Men husk at halvmeteren skal økes til en hel meter straks du stikker nesa utenfor den usynlige linjen! Det skal ikke være enkelt til sjøs. I Colreg nevnes ikke den norske halvmeteren i det hele tatt.
Den ene rundtlysende, hvite lanternen som jeg nevnte innledningsvis, godtas (om annen løsning ikke er "praktisk mulig") bare dersom båten er kortere enn 7 meter og gjør mindre enn 7 knop! Denne bestemmelsen gjelder faktisk internasjonalt (Colreg Regel 23). Men med bare en enslig rundtlysende, plikter du å vise spesiell aktsomhet: For hva tydeligvis få båtførerer er oppmerksomme på, er at Sjøveisregel 43 klart sier i fra at "Et fartøy som bare fører eller viser én lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy." Så vær OBS!
Når hastigheten overskrider 7-knop grensen, må altså båten føre rød og grønn sidelanterne, enten som separate lys, eller i form av én sammensatt lanterne, montert lavere enn topplanternen. Og her er det at de norske sjøfartsmyndighetene demonstrerer forståelse for småbåtproblematikk og viktigheten av å ikke forstyrre nattsynet: For selvom regelen egentlig krever at topplanternen skal vises "så langt forut som mulig", aksepteres det at topplanternen og akterlanternen, kombinert i en rundtlysende lanterne, monteres aktenfor båtføreren, mens sidelanternene - eventuelt i form av en sammensatt lanterne, plasseres lengre forover. Forutsetningen er at lanternene vises symmetrisk om et langskips vertikalplan, uten at det imidlertid kreves at dette langskipsplanet nødvendigvis er i senterlinjen. Slik lanterneføring bør det være mulig å få til!
Men uansett hvorledes vi snur og vender på lanterneplassering og lysstyrker, hjelper det lite om navigasjonslysene er aldri så korrekte, dersom de tildekkes og skjermes av tilfeldig båtutstyr. Har du tenkt på hvordan fete fendere stuet moteriktig i pulpiten på en cabincruiser kan gjøre sidelanternene helt usynlige for en møtende båt? Hva med den oppblåsbare som henger på tvers over akterspeilet og blokkerer akterlanternen? Og hva med din brede rygg som kanskje dekker den rundtlysende lanternen så godt at det ikke unnslipper et eneste lysglimt forover? Bare for å ha nevnt noen få eksempler.
Navigasjonslys er en viktig livsforsikring. Og det er ikke til å undres over at myndigheter og sjøpoliti skjerper kontrollen med fritidsbåtenes lanterneføring. Dét er i vår egen interesse. Derfor er det også helt vesentlig at vi vet hva som kreves av navigasjonslysene. Sjøvettkampanjens fine temahefte om "Lanterner og lanterneføring" burde finnes ombord i enhver båt. Men utdragene fra Colreg og Sjøveisreglene som presenteres her, kunne nok gjøres enda mer lettfattelige og brukerorientert. Colreg er ikke akkurat egnet som sengelektyre.