Eivind Amble: Vedlikehold foreskrevet

Nei, det er det ikke. Bare nye båter er perfekte etter forskriftene, blir det opp til den enkelte båteier å holde båten slik. På landeveien finnes tekniske kontroller. På sjøen går båtene så lenge de holder. Det blir altså opp til deg å sørge for det teknisk vedlikeholdet for å sikre familien.

Av sivilingeniør Eivind Amble

Den nye fritidsbåtforskriften stiller krav til hvordan båter skal bygges og utrustes med tanke på sikkerhet og miljøhensyn. Generelt gjelder det at ingen ny båt skal tas i bruk om den ikke er bygget etter reglene. Myndighetene holder kontroll. Men når båten endelig er kommet på sjøen og har begynt på sin livsgjerning, er det ingen myndighet som bryr seg lenger. Da regner man med at eieren selv sørger for at båten holdes iorden.
EU-direktivet som forskriften skal gjengi, gir egentlig ikke bare båtbyggeren, men trolig også båteieren noe som kan oppfattes som et slags hint. I direktivet forutsettes det nemlig at båten ikke skal ”sette personers sikkerhet og helse i fare” når den er ”riktig bygd og vedlikeholdt”.
Det har alltid vært slik at skipperen har ansvaret for sikkerheten ombord. Og det er positivt at den nye forskriften ikke rokker ved dét. Skipperens ansvar står fast. Men i og med at vi nå har fått et obligatorisk regelverk som stiller konkrete krav, er det opplagt blitt enklere å stille spørsmål ved vedlikeholdet dersom noe skulle svikte.
En bileier må finne seg i at kjøretøyet skal kontrolleres regelmessig. Dét har med sikkerhet på landeveien å gjøre. Selvsagt gir det trygghet å få stempel og signatur på papiret. Da vet vi at bremser og styring er iorden.
For båtfolket er verden lnoe annerledes. For det er fortsatt helt opp til oss selv å sørge for at båt og utstyr fungerer som det skal. Og det er vi selv som avgjør om noe bør kontrolleres av fagfolk. Denne friheten til å velge må vi ta vare på.
Det hender at noen tar til orde for tvungen sikkerhetskontroll på samme måte for båt som for bil. Og vi kan jo mane frem skumle spøkelser i horisonten. Men jo bedre vi selv sørger for at båt og utstyr er ”på merkene” til enhver tid, dess lenger unna rykker spøkelsene.

Teknisk vedlikehold

”Teknisk vedlikehold” er nøkkelordet. Selvom det alltid er trivelig å gjøre vedlikehold som synes, er det viktigere at installasjonene under dørken er iorden. Om fasaden er blank og fin, hjelper det lite hvis teknikken svikter.
Båter blir gamle. Altfor gamle, vil mange si. Dermed må vi akseptere at det melder seg alderdomssvakheter. For selvom polyester og glassfiber stor sett gjør alle spådommer om begrenset levetid til skamme, og selvom bordkledning av godt treverk holder i generasjoner, finnes det utstyr og utrustning ombord som får problemer med tiden. Korrosjon, galvanisk tæring og utmatning er eksempler på hva som kan forsure livet.
Det er sjelden det fundamentale som svikter først i de store og kompliserte doningene. Eksempelvis skaper nok finurlige elektriske og elektroniske installasjoner som ikke oppfører seg helt etter oppskriften, oftere hodebry enn en motor som gir opp. Men det skal godt gjøres at slike utstyrsproblemer blir livstruende.
Når det gjelder det sikkerhetsmessige, er jeg mer opptatt av de mindre farkostenes standard og vedlikehold enn av de store båtenes utstyr og utrustning. For når båten er liten og tilårskommen og ikke lenger tynger husholdningsbudsjettet, er det så lett å bagatellisere skader, vente med en reparasjon, og å overse små mangler.
Etterhvert som landstedbåter blir eldre, får de sine skrammer og støt. Og hva er egentlig langtidseffekten av kollisjonen med bryggesteinene for noen år tilbake?
For de små båtene blir sesongen ofte lang. De ligger i sjøen, på brygga eller ved strandkanten fra tidlig vår og til sen høst. Kanskje hele vinteren igjennom. Klare til bruk, men som regel uten at noen har særlige tanker om hva slags stand de er i.
Båter med flytemidler som ikke er helt i orden, båter med lufttanker som ikke er helt tette lenger, båter med rogafler som ikke sitter helt som de skal – i en gitt situasjon kan forsømt vedlikehold plutselig gi et alvorlig problem. Uhell med små, åpne båter skjer fort. Hvis ikke båten har vært ”riktig vedlikeholdt”, kan uhellet utvikle seg til noe mer alvorlig.

Skjulte skavanker

Skjulte skavanker er lumske uansett båttype. Jo større og mer komplisert båten er, dess mer kan selvsagt gå galt. Er gelcoat’en matt, og er det misfarge i de syrefaste sveisene, kan du ikke unngå å se det. Men er en slange i ferd med å miste taket i stussen på skroggjenomføringen, er ikke dét noe du oppdager ved vanlig bruk av båten.
Mer utstyr og utrustning betyr nødvendigvis mer å vedlikeholde. Men prioriteringen må være klar: Skuta må først og fremst fungere som båt, med sikkerhet og sjøverdighet på topp. Alle vet at motor, brennstoffsystem, ror og styring må være iorden. Og det er verd å tenke på at ikke alt utstyr ombord er like vesentlig for å berge seg gjennom en vanskelig situasjon.
Gode brukerhåndbøker har ikke alltid vært standardi fritidsbåtene. Men med den nye forskriften kreves det brukerhåndbok hvor man også omtaler vedlikehold – sammen med alle ”bruksanvisningene” for installert utstyr. Det er klart at buksanvisninger med vedlikeholdsinstrukser er nødvendige når vedlikeholdsjobben skal gjøres. Men det er altså ikke alltid at trykksakene finnes. Da må utstyrsleverandøren pumpes for opplysninger.
Det er mye som overlates til oss selv når de nye reglene forutsetter at båten vedlikeholdes ”riktig” - uten å si et ord om hvordan ”riktig” skal oppfattes. Men all den stund de samme reglene fastlegger kravene til sikkerhet, er det klart at teksten viser til noe annet enn kosmetikk og vedlikehold av gelcoat og blanke beslag. Det er det tekniske vedlikeholdet som er i fokus. Og det er forskriftens generelle krav til konstruksjon, utstyr og installasjon som må være ledetråd.
Selvom vi selvsagt vet det: Vedlikehold som holder sikkerhetsnivået oppe, er det vesentlige. Den nye forskriften understreker nettopp dét.