Forebygging og slokking av brann

Forebygging og slokking av brann

Kontroll over marerittet

Brann er alle sjø- og båtfolks fremste mareritt. Se hva du kan gjøre for å unngå det, og hva du gjør hvis det tar fyr.

TEKST: JØRN SØDERHOLM

Ute på sjøen kan du ikke bare løpe ut og ringe brannvesenet. Du må klare deg selv med det du har, og du må selv gjøre det du kan for å unngå at det skal begynne å brenne.
Vi har prøvd å finne uavhengig informasjon om årsakene til at det begynner å brenne i båter, uten at vi har funnet klar statistikk over konkrete årsaker til båtbranner. Likevel er det mulig å lage et bilde, basert på svarene vi får hos mennesker som arbeider med båt- og brannsikkerhet når vi spør om årsaker til at det brenner i fritidsbåter.
Redningsskøyteskipper Steinar Dimmen på RS Det Norske Veritas:
- Oljesøl nær varme. Enten i bysse eller motorrom. Dårlig varmeisolering av eksos og søl i kokeapparater som går på diesel eller parafin.
Skadeforebyggingsekspert Knut Viker, Gjensidige:
- Bensinlekkasje, oftest på grunn av dårlig vedlikehold. For eksempel morkne slanger eller løse koblinger som lekker. Etter våre erfaringer brenner det oftest i båter med innenbords bensinmotor.
Branningeniør Tor Langaas, Borre Havarivernskole:
- Lekkende drivstoff, antent av gnister fra dårlig kontakt i el-anlegg. Dieselsøl på varme motordeler, det tar ofte fyr i motorrom. Folk tror det er tryggere med diesel enn bensin, men dieselbåter brenner oftere enn bensin.
Informasjonssjef Ingvar Johnsen, Redningsselskapet:
- Bensinlekkasje og lekkasje på høytrykkssiden i dieselsystemer. En tynn stråle diesel bort på en glovarm turbo er en sikker vei til brann. Parafinkokeapparatet Optimus 155 har også forårsaken en del byssebranner i fritidsbåter.
Brannen trenger tre ting for å oppstå: Oksygen, brennbart materiale og varme. Ta bort èn av tingene, og brannen vil ikke ha livets rett. Det gjelder både for forbebygging og slokking.

Forebygging

Forebygging av brann dreier seg stort sett om vedlikehold. Det er også viktig å holde øye med deler og systemer som kan forårsake brann.
·Elektrisk anlegg: Se over kontakter og koblinger. Løse kontakter kan lage gnister. Tilstrekkelig tverrsnitt på kabler. For tynn kabel blir varm, isolasjonen smelter og brannfaren er overhengende. Korrosjon gir dårlig kontakt i koblinger, spray med fuktfordrivende spray ved årlig vedlikehold.
·Varmeapparat: Sjekk for kontaktfeil og drivstofflekkasje. Gjelder både parafin og diesel. Eksosutslippet kan bli fryktelig varmt, sørg for at ingen brennbare materialer kan komme borti.
·Motor og drivstoff: Sjekk for drivstofflekkasjer. Dieselmotorer er ikke tryggere enn bensinmotorer. Hold motorrommet rent, gammelt søl er like farlig som nytt.
·Gass: Lekkende propan legger seg nederst i båten og utgjør akutt fare for eksplosjon. Steng ute på flaska etter bruk, og sjekk slanger, rør og koblinger.

Brannslokking

Hvis det begynner å brenne, har du svært lite tid til slokking før brannen har blitt for stor og du må forlate skuta.
Pulver:
Det vanligste slokkemiddelet i båt. Effektivt som flammedemper. Oftest i form av et eller to apparater på 2 kg. Et slikt apparat tømmes på under ti sekunder. 6 kg apparat (som i bolighus) anbefales, men vær oppmerksom på at dette kaster pulveret 3-4 meter av gårde ved utløsning.
Skum:
Gunstig i plastbåt. Inneholder vann, som kjøler ned varmen. Legger seg som et mer effektivt lokk enn pulver, og sperrer for utslipp av damp. Finnes blant annet i 6 liters brannslokningsapparater.
CO2:
Kveler flammene effektivt. Mest egnet i lukkede rom. Best som fast montert hovedslokkeanlegg i motorrom, med termisk eller manuell utløsning.
Vann:
Vanntåke effektivt mot flammer, og kjøler ned varmen. Èn liter vann gir 1.700 liter damp, som kveler varmen. Krever utstyr som sjelden er hensiktsmessig å ha i fritidsbåt (sterk pumpe, slanger og munnstykker).