utgave nr 3 2001

FRED DEN FRIE

Publisert Sist oppdatert

FRED DEN FRIE

Hverken Fred Johansen eller Balaklava er av standardformat. Det finnes ikke maken til eier eller båt. De kan presses til ti mils fart, men ved åtte er temperaturen jevn. Begge er frie for stress og trives best i ”öppna landskap” - med havet som nærmeste nabo.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN


Fred er håndverker, snekker og navngjeten bryggebygger. Men også båtbygger på si, til husbruk. Balaklava er pluggen til en halvplanende Andy som Fred fant i Bunnefjorden ved Oslo og som han brukte to år på å lage arbeidsbåt av. Men først måtte han utvide låven hjemme på Lille Arøya i Larvik kommune. Da Balaklava sto ferdig i 1987, var den så solid og skumfylt at den nok kunne overlevd både Krimkrigen og slaget ved Balaklava, som den er oppkalt etter. Med selvlensende dørk og kraftblokk er det ikke fritt for at Fred har drevet fiske med båten også, i det små. Ikke slik at det er nøden som har lært ham å spinne. Nei, heller det at han av natur er ”a jack of all trades and a master of none”, som det heter på engelsk. Et av disse menneskene som vet å gripe muligheter som ingen ser, endatil lage dem. Og deretter finne sin egen rytme.
Øyriket mellom Helgeroa og Langesund har fostret og tiltrukket seg mer originale personasjer enn Fred Johansen, men han er blant de siste. Her har hans individualitet albuerom, og Fred har kunnet farge sin tilværelse. Han kom hit etter et Australia-opphold tidlig på 1970-tallet. Dit hadde han reist uten ambisjoner om mastergrad eller andre akademiske prydelser – men fordi han visste å gripe muligheten da Australia trengte arbeidskraft. I løpet av fire år, men aldri mer enn tre måneder på hvert sted, tilbakela Fred 24 000 kilometer med bil, jaktet kenguruer, dro på haiketur i Stillehavet, boret etter vann og gravde opaler. En tidkrevende aktivitet som enkelte siden har hevdet å gjenkjenne i Freds arbeidstempo, når han bygger brygger. Og den første ansporing til det som siden skulle bli hans viktigste virke finner vi i en fjern fortid, da han skulle reparere en synkeferdig trelekter og ble sendt med lastebil og brekkjern til North Sydney i nattens mulm og mørke - for å bryte opp en brygge. Det er ikke slik han skaffer materialer i dag.
Så kom han hjem til Ski utenfor Oslo, bygget flåte av gamle tønner og stanget ål i Bunnefjorden inntil han havnet på Lille Arøya og drev fiske med lånt båt. På denne tiden begikk han også det mesterstykke å bygge en Bartender – i navnet til forveksling lik et yrke man alltid har skjøttet selv i øyriket. Fred ga 22-foteren navnet Waihine, havfrue på maorienes språk. En lunefull dame utviklet for U.S. Coast Guard som Fred bygget etter tegninger han fikk tilsendt fra USA. Fruen var en komposisjon av plastbelagt kryssfinér med snekkefasong – som gjorde 24 knop! Det mest originale ved Bartenderen var nemlig at båten var konstruert for påhengsmotor plassert i en åpen motorbrønn innenbords. Etter hvert ble den erstattet av et 100 hk Volvo hekkaggregat. En spesialvariant som var vellykket inntil båten ble hengende i fortøyningene og vannet rant over den åpne brønnen og inn i båten.
Siden ble det Balaklava, en vellykket og sjelfull 25-foter med firesylindret Isuzu-motor, sluregir og fast propell. Rene slagskipet med 18 m.m. plast på sitt kraftigste. Den er Freds arbeidsplass – som forsåvidt like gjerne kunne vært i Ny Guinea, hvor australiaoppholdet nesten endte.
- Men det var menneskeetere der. Og altfor varmt, sier Fred, en dag han tar bryggebyggingen litt med ro.
En dag det er for kaldt…